Del 2 🫯

Som vi nevnte i forrige blogginnlegg, er det ekstremt viktig å kunne lese av og tolke ulike grafer! Dersom du vet hva du skal lete etter, kan du hente ut sinnsykt mye informasjon fra en graf som egentlig ser ganske uinteressant ut. I forrige blogginnlegg var det en hastighetskurve vi hentet informasjon fra. Fra denne fikk vi faktisk hentet ut massen til den ukjente planeten! Nå skal vi se på noe annet som bygger på informasjonen vi fikk fra hastighetskurven, nemlig noe vi kaller for en lyskurve!

Senere i oppdraget vil det bli viktig å kunne lese av og tolke grafer for å hente ut informasjon om planetene i vårt solsystem. I den anledning har vi fått delt ut et eksempel på en støybelagt radiell-hastighetskurve for en stjerne fra et annet solsystem. Grafen skal vi bruke til å trene opp våre ferdigheter til å analysere grafer og oppdage eksoplaneter, altså en planet som går i bane rundt en stjerne utenfor solsystemet. Kanskje finner vi også ut at tilsynelatende enkle grafer kan gi oss svært mye informasjon, om vi vet hva vi skal se etter?

Etter forrige innlegg har vi stor tro på at banene vi har estimert og regnet oss frem til, stemmer overens med slik de burde være i virkeligheten. Vi har sett plott av de simulerte “faktiske banene”, basert på data tilhørende hver planet. Plottene viser ting vi liker å se; banene oppfører seg slik vi forventer ut ifra kunnskap vi har om teoretiske baner, fart og akselerasjon. For å overbevise dere enda mer om at disse banene er “riktige” skal vi nå se på de i sammenheng med noe dere kanskje har hørt om før, nemlig Keplers lover!

Heisan alle dere, vi håper dere fortsatt er motivert til å følge reisen vår videre! Nå er vi faktisk ferdige med første del av oppdraget vårt, nemlig å lette fra hjemplaneten vår Isskja. Det betyr at vi går videre til del to av oppdraget – å kartlegge vårt eget solsystem! Denne delen innebærer litt av hvert. Vi skal blant annet finne ut hvordan banene til alle planetene i solsystemet vårt ser ut, og finne ut av om de andre planetene i solsystemet vårt påvirker bevegelsen til sola vår! Spennende, ikke sant? La oss starte med det første punktet, nemlig å kartlegge banene til de andre planetene rundt oss.

Når vi tar hensyn til at vår planet og stjerne i virkeligheten begge blir påvirket av tyngdekrefter fra hverandre, har vi sett at de beveger seg i omtrentlige sirkelbaner rundt et felles massesenter (CM). Som de gode forskerne vi er, vet vi at man må være kritiske til resultater man får; vi er nødt til å se på flere aspekter ved banene for å si med større sikkerhet at resultatene vi har fått er troverdige. La oss se på noe som har vist seg nyttig før: Energi i vårt tolegeme-system!

Velkommen tilbake kjære leser! Som lovet i blogginnlegg 1, skal vi nå ta en titt på hva som skjer med solsystemet vårt dersom vi tar hensyn til at sola også beveger seg i bane!