bloggen til ragnhild og hansine

Som vi nevnte i forrige blogginnlegg, er det ekstremt viktig å kunne lese av og tolke ulike grafer! Dersom du vet hva du skal lete etter, kan du hente ut sinnsykt mye informasjon fra en graf som egentlig ser ganske uinteressant ut. I forrige blogginnlegg var det en hastighetskurve vi hentet informasjon fra. Fra denne fikk vi faktisk hentet ut massen til den ukjente planeten! Nå skal vi se på noe annet som bygger på informasjonen vi fikk fra hastighetskurven, nemlig noe vi kaller for en lyskurve!

Senere i oppdraget vil det bli viktig å kunne lese av og tolke grafer for å hente ut informasjon om planetene i vårt solsystem. I den anledning har vi fått delt ut et eksempel på en støybelagt radiell-hastighetskurve for en stjerne fra et annet solsystem. Grafen skal vi bruke til å trene opp våre ferdigheter til å analysere grafer og oppdage eksoplaneter, altså en planet som går i bane rundt en stjerne utenfor solsystemet. Kanskje finner vi også ut at tilsynelatende enkle grafer kan gi oss svært mye informasjon, om vi vet hva vi skal se etter?

Når vi tar hensyn til at vår planet og stjerne i virkeligheten begge blir påvirket av tyngdekrefter fra hverandre, har vi sett at de beveger seg i omtrentlige sirkelbaner rundt et felles massesenter (CM). Som de gode forskerne vi er, vet vi at man må være kritiske til resultater man får; vi er nødt til å se på flere aspekter ved banene for å si med større sikkerhet at resultatene vi har fått er troverdige. La oss se på noe som har vist seg nyttig før: Energi i vårt tolegeme-system!

Velkommen tilbake kjære leser! Som lovet i blogginnlegg 1, skal vi nå ta en titt på hva som skjer med solsystemet vårt dersom vi tar hensyn til at sola også beveger seg i bane! 

Etter forrige innlegg har vi stor tro på at banene vi har estimert og regnet oss frem til, stemmer overens med slik de burde være i virkeligheten. Vi har sett plott av de simulerte “faktiske banene”, basert på data tilhørende hver planet. Plottene viser ting vi liker å se; banene oppfører seg slik vi forventer ut ifra kunnskap vi har om teoretiske baner, fart og akselerasjon. For å overbevise dere enda mer om at disse banene er “riktige” skal vi nå se på de i sammenheng med noe dere kanskje har hørt om før, nemlig Keplers lover!

Heisan alle dere, vi håper dere fortsatt er motivert til å følge reisen vår videre! Nå er vi faktisk ferdige med første del av oppdraget vårt, nemlig å lette fra hjemplaneten vår Isskja. Det betyr at vi går videre til del to av oppdraget – å kartlegge vårt eget solsystem! Denne delen innebærer litt av hvert. Vi skal blant annet finne ut hvordan banene til alle planetene i solsystemet vårt ser ut, og finne ut av om de andre planetene i solsystemet vårt påvirker bevegelsen til sola vår! Spennende, ikke sant? La oss starte med det første punktet, nemlig å kartlegge banene til de andre planetene rundt oss.

Nå er vi unnslippet planetens gravitasjonsfelt- jippi!! Hittil har vi målt posisjonen og hastigheten til vår rakett sett ifra vår egen planet Isskja. Nå blir ting litt annerledes. I og med at vi skal reise videre ut i rommet, kan vi ikke lenger forholde oss til hvordan ting ser ut for en person som står på vår planet. Vi er rett og slett nødt til å bytte synsvinkel og referanserammen for hva vi måler disse størrelsene i forhold til. 

Nå har vi kommet til (muligens) den morsomste delen av simuleringen vår. Nå er det på tide å simulere selve oppskytningen av raketten vår! Du lurer kanskje på hvordan vi skal gjøre dette ...

Nå er det på tide å snakke litt om en helt essensiell del av gassboksen vi har simulert! En gassboks med stort trykk og ingen vei ut blir fort veldig farlig ... Det essensielt for rakettmotoren vår at partiklene inne i gassboksen kommer seg ut derfra, hvis ikke har vi ikke en motor, men en bombe!

Hvis vi skal komme oss ut i rommet, må vi først klare å komme oss opp fra bakken og vekk fra vår planet Isskja. For å få til dette er vi nødt til å bygge en motor kraftig nok til å sende oss langt nok opp i atmosfæren til at tyngdekraften ikke lenger drar oss ned igjen. Hvordan skal man lage noe slikt? La oss starte med det vi vet noe om fra før av: fysikk!

Hei, kjære leser. Hvis du leser dette vil vi først og fremst si gratulerer til deg som en av de utvalgte. Du, sammen med en liten gruppe mennesker som er blitt nøye observert over tid, er vurdert egnet til å ta del i det enorme ansvaret vi hittil har båret på alene.