Interlinked

Teknologirådet kartla åtte utfordringer som eldre har som teknologiløsningene kan bidra til å løse, noe som vi i i Interlinked ble inspirert av og ville fokusere på i dette prosjektet. 

Målet med prosjektet var å identifisere problemer aktive pensjonister opplever under covid-19 og bidra til deres livskvalitet. Vi fant ut av at deltakerne hadde behov for fysisk aktivitet som er del av deres hverdagsrutiner. 

Vi ønsket derfor å lage en løsning som kunne hjelpe aktive pensjonister å opprettholde deres rutiner, men som samtidig legge til rette for variasjon. 

 

Bildet kan inneholde: sosial gruppe, team, moro, jeans.

Fra venstre: Aki, Eva, Liza, Aleeza

Målgruppe

 

Som følge av koronasituasjonen ble gruppa nødt til å endre målgruppe. Opprinnelig var målgruppen hjemmeboende, enslige eldre, som vi planla å rekruttere ved å besøke dagsentre for eldre. Ettersom dagsentrene stengte før vi fikk sjanse til å rekruttere noen ble vi nødt til å velge ut ifra våre egne bekjente. Den nye målgruppen ble målgruppen ble aktive pensjonister i alderen 70 år.


 

Datainsamling

Som det meste ble også datainnsamlingen preget av COVID-19. Vi var heldige at informantene våre var datakyndige nok til at vi kunne holde semi-strukturerte intervjuer gjennom videosamtaler. Ved begynnelsen av prosjektet fikk vi brukerne til å skrive dagbøker i en uke, for å bli kjent med livssituasjonen deres, men med unntak av dette ble intervju metoden for all datainnsamling og evaluering, med brukerne. 

I tillegg involverte vi en personlig trener, som domeneekspert, for å forsikre oss om at prosjektet vårt var forsvarlig i forhold til eldre menneskers fysiske helse og for å få tilbakemeldinger på hvilke funksjoner som burde være med i løsningen.

 

Problem/konsept

Alle informantene uttrykket livsglede og hadde få tydelige behov fra begynnelsen av. De har et uproblematisk forhold til teknologi og føler at hverdagen er givende. Fokuset vårt gikk da på hvordan vi kunne forbedre noe de allerede har glede av, og vi landet på fysisk aktivitet. Dette var også noe som var relevant i forhold til COVID-19 og stengingen av treningssentre.


Problemstilling:

“Hvordan kan vi hjelpe aktive eldre å opprettholde rutiner og samtidig legge til rette for variasjon i hverdagen?”

Etter å ha jobbet med denne problemstillingen og utelukket noen løsninger landet vi på konseptet “variasjon innenfor strukturerte rammer”. Form-koseptet for den endelig løsningen er en kassettspiller. 

Prototyper 

Etter noen runder med idémyldring og skisser, har vi laget mer høy-oppløselige skisser. Vi valgte ut tre løsninger som vi evaluerte med brukere.

Hjemmetrening PT 

 

Bildet kan inneholde: tekst, diagram, linje, design, font.

 

Prototype er Hjemmetrening PT. Den består av en boks og løse kort som kan leses inn i boksen. Øvelseskortene holder øvelser, som leses opp av boksen. Hver øvelse finnes i tre varianter basert på vanskelighetsgrad, som brukeren selv velger ved å trykke på nivå-knappene. Brukeren selv setter sammen en treningsøkt ved å skanne et x-antall kort. Artefakten har tre progresjonslys som kommuniserer hvor lenge det er igjen av økten, varigheten på en treningsøkt er fastsatt til f.eks 45 min. For hver 15 min av treningsøkten lyser ett lys opp, ettersom brukeren skanner kortene. Det første lyset lyser opp etter 15 min av økten, og når den tredje og siste lys lyser opp kan brukeren avslutte treningsøkten. På denne måten ønsker vi å gi brukeren kontroll over egen trening og mulighet til å selv bestemme programmet.

Prototypen ble utviklet ut ifra brukers vane for å trene hjemme, og to andres utsagn om at de ønsket å begynne med trening. For førstnevnte ville denne løsningen tilby rammer som hjelper ham å huske på å trene forskjellige deler av kroppen. I tillegg vil nye kort, med nye øvelser tilby variasjon. For de to andre vil denne løsningen tilby et sted å begynne, for dem som er interessert i å trene, men mangler kunnskap og rammer for å få dette til. 

 

Tur-ringeklokke

Denne prototypen ble utviklet ut ifra en brukers behov for å ha en turkamerat. 

Den fungerer litt som en ringeklokke, ved at den er installert inne i leilighetene i en blokk eller et borettslag. Om man ønsker å gå tur kan man trykke på knappen og en forespørsel sendes ut til de andre ringeklokkene. Om noen andre ønsker å melde seg på kan de trykke på knappen, på sin ringeklokke. Når noen melder seg på vil et av de tre mindre lysene skru seg på, som signaliserer at en plass er opptatt. Denne prototypen viser max tre deltakere, med unntak av den som sendte ut forespørselen. Opprinnelig var det vurdert å ha en tidsfrist på 10 min fra bruker sender ut forespørsel til minst en deltaker melder seg på, og at forespørselen blir avsluttet hvis ingen har meldt seg på innen da. Det var også vurdert et vindu på 10 min for alle til å gjøre seg klar og gå ut, når turgruppen er komplett.

 

Inventaroversikt

Denne ble utviklet som svar på brukeres behov om å vite hva som er i fryseren deres, men ble ble raskt utkonkurrert av de andre prototypene ettersom brukerne trakk tilbake behovet for å ha en maskin som svarer på dette problemet.

Devicet har et display, en kodeskanner, tastatur og printer. Når man legger noe i fryseren skanner man strekkoden og skriver hva varen heter. Det printes ut en lapp og navnet på tingen blir lagret og vises på displayet når man scroller nedover. Er det ikke strekkode, kan man få skrevet uten strekkodelapp med navnet på varen. Når man tar noe ut scanner man dette og varen forsvinner fra listen.


Valg av idé

Etter evaluering av de tre ideene med brukere, ønsket de at vi skulle fortsette med videreutvikling av Hjemmetrening PT. Vi bestemte oss da å evaluere ideen med PT for å sikre oss at den var trygg, nyttig og for finne ut hvordan vi skulle gå frem med treningsprogram. I tillegg til å få tilbakemeldinger om funksjonalitet og eventuelle endringer som måtte gjøres.

Etter flere intensjonen, på bakgrunn av innspill fra brukere og PT, har vi gjort endringer i design. 

 

 

Den endelige løsningen vår er et device laget for å veilede bruker gjennom en treningsøkt. Treningsøktene er lagret på individuelle kort, som skannes inn i maskinen og leses opp gjennom en innebygd høyttaler. Hver treningsøkt har tre nivåer, hvor nivå en er for nybegynnere og nivå tre for viderekommende. Hver øvelse i øktene kommer også med alternativer for å gjøre den lettere/vanskeligere for bruker. Nivå velges gjennom de nummererte knappene. I tillegg kan treningsøktet pauses og det er mulighet for å hoppe frem og tilbake. Dette er nyttig om man ønsker å høre en forklaring igjen, eller om man vil hoppe over en forklaring eller øvelse.

 

Endelige prototypen

Materialvalget for boksen ble bokpapp og knappene ble av kork. Boksen ble malt hvit, for best synlighet i videoen. Et rektangel som viser hvor man skal skanne kortene ble påmalt, i tillegg til noen flere detaljer for dekor. 

I tillegg til boksen ble det laget forslag til kortene. Bruker 1 ønsket seg fargekoding, så dette ble tatt med i det endelige designet. Kortene har illustrasjoner, som representerer PT-ene, hvis stemme man hører i treningsprogrammet. Opprinnelig hadde kortene illustrasjoner som representerte PT med navn, men disse ble erstattet med varighet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukere. Dette gjorde at vi ønsket diskutere endring av illustrasjonene med brukere, men ikke fikk tid til.


Bildet kan inneholde: design, finger, hånd, teknologi.

Teknisk løsning

I vår tekniske løsningen har vi brukt Arduino og Raspberry Pi. Arduino fungerer som kontrollbord,  registrer input fra brukeren og styrer kommunikasjon med RFID leser,  mens Raspberry Pi spiller av lydfiler. I utgangspunktet hadde vi planer om å bruke Mp3 shiled eller  DFPlayer mini for å spille av lyden, med vi fikk ikke tak i Mp3 shield, og DFPlayeren vi bestilte ikke virket. Vi vurderte å bruke Arduino MKR zero utviklingskort, men den trengte en amplifier som vi heller ikke fikk tak i. Vi implementerte først løsningen med Raspberry Pi, men delt implementasjonen med Arduino.

 

Bruk av Raspberry Pi gjør at vi må kjøre programmet fra den for at Arduino skal lese kortet og registrere input fra brukere. Dette innebærer at Arduino må kommunisere med Raspberry Pi via Serial gjennom en USB-kabel. Dette gjorde det derfor upraktisk å gjennomføre summativ evaluering med brukere. 


 

Publisert 2. mars 2020 13:43 - Sist endret 10. juni 2020 13:14