UNIK4361 – Radar - systemer og signalbehandling

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Emnet gir en innføring i radarens virkemåte, og spesielt den digitale signalprosesseringen som benyttes i moderne systemer. I emnet gjennomgås de viktigste prosessene som har betydning for radarens ytelse, bl.a. forplantning og refleksjon av elektromagnetisk stråling, radarligningen, bølgeformer, arrayantenner, Doppler-prosessering, deteksjonsteori og målfølging (tracking). Gjennom regneøvelser, hvor moderne numeriske verktøy brukes, får du praktisk erfaring med numeriske metoder for digital signalbehandling og for beregning av radarytelse.

Hva lærer du?

Etter å ha fullført kurset skal du:

  • Vite hvordan en radar er bygget opp og forstå prinsippene for virkemåten.
  • Ha en grunnleggende forståelse for hvordan radarsignaler forplanter seg gjennom et medium, og mekanismene for refleksjon av signalet fra mål og uønskede refleksjoner (såkalt clutter).
  • Forstå de grunnleggende prinsippene for signalprosesseringen som gjøres i en radar.
  • Kunne anslå ytelsen til en radar ut fra oppgitte parametre, f.eks. i hvilken avstand den vil være i stand til å oppdage mål av en gitt størrelse.
  • Være i stand til å vurdere hvilken type radar som egner seg til hvilken oppgave (valg av bølgeformer, frekvensbånd, osv.).
  • Kunne bruke numeriske verktøy for å beregne radarytelse og for å simulere signalprosesseringen i en radar.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen  i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer kan, etter søknad, få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Emnet forutsetter grunnleggende matematikkunnskaper, bl.a. regning med komplekse tall, enkel Fourier-analyse og sannsynlighetsregning. Regneøvelsene tar utgangspunkt i moderne numeriske verktøy (python, matlab, octave, idl eller tilsvarende), og studenter uten erfaring med iallfall ett slikt verktøy bør påregne noe ekstra innsats her.


Enkeltkurs som gir nyttig bakgrunnskunnskap, men som ikke er nødvendige for å ha utbytte av emnet, er MAT1100 – Kalkulus, MAT1110 – Kalkulus og lineær algebra, MAT-INF1100 – Modellering og beregninger, INF1100 – Grunnkurs i programmering for naturvitenskapelige anvendelser (videreført), FYS1120 – Elektromagnetisme.

Overlappende emner

Undervisning

2 timer forelesning og 1 time regneøvelse pr. uke. Fordelingen mellom forelesninger og regneøvelser kan variere gjennom kurset.


Én obligatorisk innleveringsoppgave må være bestått før studenten kan avlegge eksamen.

Eksamen

Avsluttende muntlig eksamen. Ved stort antall kandidater kan det bli holdt skriftlig eksamen.

Én obligatorisk innleveringsoppgave må være bestått før studenten kan avlegge eksamen.

Ved gjentagelse av eksamen er det ikke krav om at innleveringsoppgaven må være bestått samme semester som eksamen.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Studenter som dokumenterer gyldig fravær fra ordinær eksamen, kan ta utsatt eksamen i starten av neste semester.

Det tilbys ikke ny eksamen til studenter som har trukket seg under ordinær eksamen, eller som ikke har bestått.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng
10
Nivå
Master
Undervisning
Hver høst
Eksamen
Hver høst
Undervisningsspråk
Norsk (engelsk på forespørsel)