MF9165 – Psykososiale målemetoder og psykometri: Bruk av spørreskjema og svardata i teori og praksis

De fleste kliniske forsknings-studier, uansett forskningsområde, vil inneholde psykososiale mål eller rapportering av kliniske fenomener/konstruksjoner. Med kliniske konstruksjoner menes fenomener som i utgangspunktet ikke har noen naturlig måleenhet eller måleskala, og hvor vi må konstruere disse for å kvantifisere fenomenet. Dette kan dreie seg om psykiatriske symptomer og diagnoser, men det samme gjelder pasientrelaterte utkommemål som livskvalitet, opplevd stress etc.

Det er et økende fokus på brukermedvirkning og pasientopplevelse - og spørreskjema er nå blitt en viktig del av flere prosjekter i forbindelse med såkalte «patient-reported outcome measures» (eller PROMS). Pasient-relaterte utfallsvariabler inngår også i flere randomiserte kontrollerte behandlingsstudier. I tillegg har helserelatert livskvalitet og andre psykososiale mål lenge vært en del av store epidemiologiske befolkningsstudier.

Hovedfokus for kurset er måling av kliniske konstruksjoner og helserelaterte psykososiale variabler, samt forståelse og tolkning av slike mål. Dette kan sammenfattes som psykometri. Hvordan vurderer vi kvaliteten på en skala? Hvordan vet vi om en skala måler det den er tenkt å måle? Når kan vi legge sammen skaladeler til totalskårer og når bør vi avstå fra dette? Emnet vil i hovedsak begrense seg til begreper, mål og metoder som er relevante i klinisk og epidemiologisk forskning, det vil si begreper som kan benyttes for å beskrive og klassifisere pasienters kliniske tilstand og egenopplevde helsetilstand. Det vil bli lagt vekt på definisjon og operasjonalisering av fenomener, og på forutsettinger for å rettferdiggjøre tolkninger basert på observerte skårer fra slike mål.

Teoretisk del:

I undervisningen legges det vekt på å benytte eksempler hentet fra klassiske kliniske spørreskjemaer og diagnosesystem. Det vil også - spesielt siste dag bli gitt eksempler fra større epidemiologiske studier. Kurset skal danne grunnlag for å gjøre kritiske vurderinger av spørreskjemaer, kliniske tester, og diagnostiske evalueringer.

Praktisk del:

Nært knyttet til temaer som reliabilitet og validitet blir studentene ledet gjennom noen enkle statistiske øvelser. Her er fokus spesielt rettet mot kontroll av data før analyser, faktoranalyser for å kvalitetssikre spørreskjemaer, skalareliabilitet, samt metoder for å evaluere kvaliteten ved såkalte «screening-verktøy». Gjennom praktiske øvelser vil studentene også få erfaring med utfordringer knyttet til såkalte observatør-baserte målemetoder. Som ledd i undervisningen skal studentene i samarbeid konstruere noen enkle mål på kliniske fenomener. Dette gjøres gjennom å definere og avgrense et begrep, operasjonalisere det gjennom å velge indikatorer som representerer begrepet, og forme dette i et spørreskjema.

Studentene skal selv besvare dette spørreskjemaet. Analyser av besvarelsene blir brukt til å illustrere og diskutere sentrale begreper og problemstillinger, som for eksempel intern konsistens, innholdsvaliditet, og stabilitet ved mål på kliniske konstruksjoner.

Denne delen vil også gi en grunnleggende innføring/repetisjon av sentrale statistiske metoder for kvantitative analyser.

Kunnskapsmål:

Studentene skal lære fundamentale begreper og prinsipper knyttet til kvantifisering av kliniske fenomener.

Ferdighetsmål:

• Gi studentene dypere innsikt i logikken og teknikker bak operasjonaliseringen av kliniske og psykososiale konstruksjoner eller begrep.
• Gi studentene en forståelse av metodologiske utfordringer knyttet til måling av kliniske diagnoser og psykososiale begreper som for eksempel livskvalitet.
• Gi studentene kunnskap og ferdigheter i konstruksjon av mål for kliniske og psykososiale begreper.
• Gi studentene forståelse av relevante statiske begreper som populasjon, utvalg, gjennomsnitt, variasjon, standardiserte skårer, faktoranalyser og intern konsistens.
• Gi studentene forståelse av sentrale aspekter ved begrepene reliabilitet og validitet, i forhold til konstruksjon og tolkning av mål på kliniske diagnoser og psykososiale fenomener.

Holdningsmål:

Kurset skal bevisstgjøre studentene m.h.t. oppbygging av kliniske mål og forutsettinger for generalisering av testresultater, samt gi studentene en nøktern og kritisk holdning til kliniske slutninger basert må skårer fra kliniske mål og målemetoder.

Ph.d.-kandidater som har opptak på et ph.d.-program ved UiO søker opptak til emnet i StudentWeb.

Søkere som ikke har opptak på et ph.d.-program ved UiO må søke om studierett før de kan søke opptak til dette emnet. Se informasjon her: Hvordan søke om enkeltemnestudierett og opptak til valgfrie ph.d.-emner i medisin og helsefag

Svar på søknad om opptak til emnet publiseres i StudentWeb senest en uke etter søknadsfristen.

Det tas opp 20 deltakere til emnet.

Det er en fordel med erfaring i bruk av stastikkprogram som SPSS eller STATA. STATA vil bli brukt i praksisdelen.

Statistiske øvelser gjennomføres med STATA derfor bes studentene på forhånd logge seg inn på UiO Programkiosk (https://www.uio.no/tjenester/it/maskin/programvare/programkiosk/) og velge «StataMP 19» som en praktisk forberedelse til det man skal gjøre på PC-stua dag 2-4.

Undervisningen vil bestå av fellesforelesninger, gruppe- og individuelle øvelser med bruk av PC.

Alle leverer en uke før kursstart et sammendrag på ca 1 side av prosjektet sitt - og i tillegg 2-3 punkter med hva de har av forventninger til kurset.

Det kreves 80% oppmøte til undervisningen for å kunne avlegge eksamen. Oppmøte til undervisningen blir registrert.

Hjemmeeksamen.

Det gis eksamen i både psykometri og kommunikasjonsforskning.