Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Hellige tekster tjener som sentrale referansepunkter for trosforestillinger og livsførsel innenfor flere kulturer og religioner, særlig de monoteistiske. Dette emnet omhandler hellige tekster innenfor jødedom, kristendom og Islam – ut fra historiske og aktuelle perspektiver. Studentene vil lære om hellige teksters samfunnsmessige, kulturelle og religiøse roller, og også om de tre religionenes hellige tekster, fortolkninger og resepsjon (bruk). De vil lese utvalgte kjernetekster med henblikk på at gi et innblikk i de tre tradisjoners syn på tekstautoritet, kanonisering, tekstfortolkning og tekstbruk. I løpet av kurset leses eksempler på “omdiskuterte” tekster; slike som innenfor hver tradisjon har blitt opplevd som problematiske eller utfordrende, og som derfor har avstedkommet ulike fortolkningsstrategier. På kurset leses også et utvalg av tekster, der eksemplifiserer, hvordan hellige tekster konkret påvirker og anvendes i hverdagen.


I religiøse og (mange) kulturelle sammenhenger oppfattes Talmud og Tanak, Bibelen samt Koranen og Hadith fremdeles som normative eller kanoniske – men med ulik grad av autoritet og med ulike kanoniske roller. Etablering og bruk av en kanon – både dens innhold og dens gyldighetsområder – involverer alltid diskusjon, uenighet og maktkamp. Tekstene sprang i sin tid ut av kontekster som er svært forskjellige fra dem de brukes i nå. For å forstå tekstene må vi vite noe om disse kontekstene. Tekstenes resepsjonshistorie er også viktig: De har kontinuerlig blitt lest, forstått og brukt i stadig nye situasjoner. Det er lesernes privilegium og ansvar å velge lesemåte eller lesestrategi, enten lesningen presenteres i et kunstverk eller en preken. I møtet med årtusengamle kanoniske tekster er tilfanget av lesestrategier så stort at det kan være vanskelig å danne seg en oversikt over dem. Dette emnet vil gi noen verktøy for å bedre forstå hellige tekster, deres resepsjonshistorie og deres indvirken på samfunnet i dag.
Emnet legger vekt på et samspill av tre ulike perspektiver. Første perspektiv: Vi ser på fenomenet hellig tekst og retter søkelyset mot de tre tradisjonenes tekster og deres tilblivelseshistorie. Andre perspektiv: Vi utforsker konkrete eksempler på tekster, der har vært omdiskuterte innenfor de tre tradisjonene, fordi de har blitt oppfattet som utfordrende eller problematiske av deres brukere, og vi ser på konkrete fortolkningsstrategier, der forsøker at arbeide med det utfordrende i teksten. Tredje perspektiv: Vi undersøker et eksemplarisk emne innenfor hver av de tre tradisjoner, og ser nærmere på tekstenes resepsjonshistorie og dynamikken mellom tekst og praksis. I våren 2020 er det konkrete emne mat og måltider.
Kurset inneholder også et tema om hellige tekster i populærkulturen og eksempler på interreligiøse lesninger av fortellinger, som de tre tradisjonene har til felles.

Hva lærer du?

Dersom du fullfører dette emnet, skal du ha kunnskap om de gammel-hebraiske, jødiske, kristne og islamske skriftsamlingene og kjennskap til utvalgte tekster innenfor disse. Du skal ha overordnet kunnskap om de tre religionenes skriftsamlinger, noen av deres viktigste sjangre og litterære preg, hovedtrekk ved deres opprinnelige kontekst og aspekter ved deres bruk og resepsjon. Du skal ha kunnskap om strategier som brukes av lesere og lesetradisjoner i møte med disse tekstene i dag, og om hvordan lesning av kanoniske tekster kan inngå i etablering av maktforhold og politisk posisjonering.
Du skal kunne foreta en informert lesning av oversettelser av hellige tekster, særlig med henblikk på deres kompleksitet og betydningsmangfold. Du skal være i stand til å reflektere over samspillet mellom ulike lesestrategier i tolkningen av en gitt tekst. Du skal også kunne reflektere selvstendig og kritisk i møte med offentlig bruk av kanoniske religiøse tekster i Norge og Europa i dag. Du skal bli oppmerksom på hvordan lesestrategier kan speile eller betinge teologiske, kulturelle og sosiale verdivalg.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Overlappende emner

Undervisning

Undervisningen består av en forelesning på en dobbelttime hver uke, kombinert med seminarer nesten hver uke. Seminaret fungerer som opptakt til forelesningen, og gir mulighet for gruppearbeid med konkrete arbeidsspørsmål, detaljert tekstlesning og diskusjon. Forelesningene gir overblikk over stoffet og innføring i ulike analytiske perspektiv, og samler opp på arbeidsspørsmål og på arbeidet i seminarene.

Der settes minst to seminarer av til at jobbe med at forberede de obligatoriske oppgaver på kurset.

Emne har et digitalt klasserom i Canvas til disposisjon for lærerne og studenter med undervisningsopptak.

Obligatoriske aktiviteter

Det er obligatorisk nærvær på undervisningstimene og på seminarene. Dersom du ikke kan møte til en time, kan du avtale fravær med læreren. Det kan avtales fravær på 20 % av undervisningstimene og seminarene. Dersom du har behov for mer fravær og har en gyldig grunn, f.eks. sykdom, kan ytterligere fravær avtales. Det vil da bli stilt krav om annen obligatorisk aktivitet. Samlet sett kan fraværet ikke overstige 50 % av undervisningstimene.

I løpet av kurset leverer studentene to skriftlige oppgaver. Den første oppgave (min 1000 ord) er knyttet til et tema fra kursets første perspektiv, fenomenet hellig tekst. Den andre oppgave (min 2000 ord) er knyttet til et tema fra kursets andre perspektiv, omdiskuterte tekster og fortolkningsstrategier. I forbindelse med begge oppgaver kunngjør faglærerne mellom to og fire alternative emner, og studentene skriver om ett av disse emnene. Det gis individuell tilbakemelding på oppgaven, med resultatet godkjent eller ikke godkjent, og kollektiv tilbakemelding på oppgavene gis i forbindelse med undervisningen.

De obligatoriske aktivitetene må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

 

Eksamen

Tre dagers hjemmeeksamen, 2500-3500 ord.

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Bachelor

Undervisning

Hver vår

Emnesiden er under endring. Endelig versjon publiseres 25. november. 

Eksamen

Hver vår

Undervisningsspråk

Norsk

Kontakt

TF-infosenter