FYS3710 - Biofysikk og medisinsk fysikk
Kort om emnet
Cellebiologi, atom- og bindingsteori, elektron- og molekylstruktur av proteiner og nukleinsyrer, molekylær genetikk, fysikalske analysemetoder (røntgendiffraksjon, sedimentering, enzymkinetikk), EPR/NMR/MRI teknologi og anvendelser, immunologi, genteknologi, strålingsfysikk, radioaktivitet og strålingsbiologi, medisinsk fysikk og diagnostikk.
Hva lærer du?
Emnet skal gi studenten innsikt i og erfaring med problemstillinger og metoder innenfor biofysikken, med særlig vekt på de delene av fagområdet (strålingsbiofysikk, medisinsk fysikk og magnetisk resonans) som er relevante for videre masterstudier innenfor studieretningen Biofysikk og Medisinsk Fysikk.
Etter kurset skal studenten kunne:
• beskrive oppbyggingen av en eukaryot celle, funksjonen til de ulike organellene, og dens cellesyklus
• beskrive enkel atom- og bindingsteori, sp, sp2, sp3 hybridisering, og sette opp elektronkonfigurasjonen til enkle molekyler
• beskrive elektron- og molekylstruktur av proteiner og nukleinsyrer
• beskrive RNA-molekylets rolle i replikasjon, translasjon, og transkripsjon av DNA
• kjenne til grunnprinsipp innen genteknologi og immunologi
• beskrive grunnleggende prinsipp for røntgendiffraksjon og forklare diffraksjonsbildet av DNA
• kjenne til grunnprinsippene innen sedimentering og enzymkinetikk
• beskrive radioaktivitet, stråledoser, RBE, LET, strålekvalitet, strålevektfaktor, organvektfaktor, oksygeneffekt, Bq, Gy, Sv, vekselvirkningsmekanismer, fotoelektrisk effekt, comptoneffekt, pardannelse,
• foreta enkle beregninger av stråledoser
• kjenne til basal strålebiologi, strålingskjemi, strålingsfysikk, og medisinsk fysikk i terapi og diagnostikk
• beskrive prinsippene for EPR (elektron paramagnetisk resonans), konstruere forventede EPR-spektre for tilfeldig valgt radikal, og beskrive i detalj EPR-spektrene til H- og D-atomene.
• beskrive prinsippene for NMR (kjerne magnetisk resonans) og konstruere forventede NMR-spektre for tilfeldig valgt molekyl og kjenne til MRI (magnetisk resonans billeddannelse)
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke plass på undervisningen og melde seg til eksamen i StudentWeb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
I tillegg til generell studiekompetanse eller realkompetanse må du dekke spesielle opptakskrav:
En av disse:
- Matematikk R1
- Matematikk (S1+S2)
Og en av disse:
- Matematikk (R1+R2)
- Fysikk (1+2)
- Kjemi (1+2)
- Biologi (1+2)
- Informasjonsteknologi (1+2)
- Geofag (1+2)
- Teknologi og forskningslære (1+2)
De spesielle opptakskravene kan også dekkes med fag fra videregående opplæring før Kunnskapsløftet, eller på andre måter. Les mer om spesielle opptakskrav.
Anbefalte forkunnskaper
FYS-MEK1110 - Mekanikk, FYS1120 - Elektromagnetisme, FYS2140 - Kvantefysikk.
Overlappende emner
10 studiepoengs overlapp mot FYS290, som ble undervist for siste gang høsten 2002.
Undervisning
Emnet går over et helt semester m/ 5 timer undervisning pr uke (forelesning og oppgaveløsning). I tillegg kommer 2 obligatoriske laboratorieøvelser.
Enkelte tema vil bli forelest av gjesteforelesere som er eksperter innen sine tema og som også veileder masteroppgaver innen Biofysikk og Medisinsk Fysikk.
Eksamen
Skriftlig avsluttende eksamen (4t) ved semesterslutt teller 65% av endelig karakter.
Skriftlig midtveisksamen (3t) teller 35% av endelig karakter.
Det gis ikke karakter på midtveiseksamen, men det blir oppgitt antall oppnådde poeng i forhold til totalt antall mulige. Poengene fra midtveiseksamen vil bli regnet sammen med poengene fra avsluttende eksamen før endelig karakter settes.
Det kreves gjennomføring av to laboratorieøvelser og godkjenning av tilhørende laboratorierapporter innen gitte tidsfrister for å kunne gå opp til avsluttende eksamen.
Hjelpemidler
Tillatte hjelpemidler: Matematiske og fysiske tabeller for videregående skole. Øgrim og Lian "Fysiske størrelser og enheter". Rottman: "Matematisk formelsamling". Godkjent elektronisk kalkulator.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Du kan vanligvis ta eksamen på nytt, men tidspunktet er avhengig av om du hadde gyldig forfall til ordinær eksamen. Les mer om å ta eksamen på nytt.
Tilrettelagt eksamen
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.
Periodisk emneevaluering: rapport fra høstsemesteret 2009