I 2011 hadde norske medier lite kunnskap om høyreekstremisme. Hør Trine Eilertsen og Anna Grøndahl Larsen diskutere hvordan mediene har håndtert ekstreme ytringer etter 22. juli-terroren.
22.juli- kommisjonen leverte sin rapport ett år etter terroren og reiste spørsmål om samfunnssikkerhet – og om hvorfor beredskapen glapp. Men var kommisjonens mandat for snevert? Bør tiårsmarkeringen benyttes til å få fram mer av de menneskelige og politiske konsekvensene av terroren? Ja, mener professorene Kristin Bergtora Sandvik og Cathrine Holst.
Mens 22. juli-terroristen måtte streve med å få digital tilgang til høyreekstreme meningsfeller, kan hvem som helst i dag nærmest snuble over høyreekstreme aktører og voldelig tankegods - 24 timer i døgnet. Ofte er budskapet pakket inn i humor og ironi. Dette bekymrer forsker Cathrine Thorleifsson og journalist Harald Klungtveit, som tar for seg høyreekstremisme på nett i podkast-serien «10 år etter 22. juli» - Universitetsplassen.
10 år etter terroren på Utøya viser en stor studie at en av tre overlevende fortsatt har det veldig vanskelig. Mange har ikke fått den hjelpen de trenger og burde hatt krav på.
At én person alene stod bak terroren som tok livet av 77 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya for 10 år siden, kom helt uventet. Det ble en kraftig vekker både for analytikere og forskere som nå følger terrortrusselen nøye, blant dem Siv Sørensen fra PST og Jacob Aasland Ravndal fra Senter for ekstremismeforskning (C-REX).
– Mange unge kvier seg for å engasjere seg politisk av frykt for hets, sier varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam. Selv fikk hun kommentarer om at det var synd at ikke hun også ble drept etter hun overlevde massakren på Utøya for ti år siden. Trusler og hets mot politikere har økt kraftig de siste årene, viser forskning, som professor og ekstremismeforsker Tore Bjørgo står bak.
Rett etter terroren 22. juli for ti år siden gikk «hele Norge» i rosetog. Mange opplevde at både nasjonen og demokratiet var rammet. Paradoksalt nok har demokratifortellingen på lengre sikt skygget for at det var AUF og Arbeiderpartiet terroristen angrep, ifølge Anders Ravik Jupskås og Anne Talsnes.
Greta Thunberg startet klimastreiken i skolen og elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik. Hvordan kan skolen møte dette? Og hva betyr det for hvordan skolen skal undervise i bærekraft, nå som bærekraft er del av de nye læreplanene i skolen?
Penger finnes over alt – men få tenker over egentlig hva det er. Antropologen Tian Sørhaug er gjest i Små steder, store spørsmål, en serie fra podkasten Universitetsplassen. Med programlederne Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig snakker han om overgangen fra mynter og sedler til digital valuta.
Hjerneforskerne og de som forsker på kunstig intelligens finner inspirasjon hos hverandre. Professor i nevrovitenskap Marianne Fyhn og Klas Pettersen fra NORA - Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium møtes til en samtale i podkasten Universitetsplassen.
- Opplever du at du eksisterer dersom ingen anerkjenner din eksistens, spør Nils- Erik Flatø som er fylkesleder i Oslo og Viken FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Norske ungdomsskoleelever gjør det dårligere i naturfag nå enn tidligere, også sammenlignet med våre nordiske naboland. Mange ingeniører har bidratt til store fremskritt i samfunnet. Trenger vi andre å lære naturfag, er det egentlig så viktig?
Foreldre lurer mye på hvordan de skal forholde seg til at barna bruker mer og mer tid på skjerm. Medieforsker Eiri Elvestad og Live Nelvik diskuterer dilemmaet i podkasten Universitetsplassen.
Kreft berører oss alle. Hvert år blir en av tre nordmenn rammet av kreft. Heldigvis overlever stadig flere. Men kampen for å bekjempe sykdommen er brutal. For behandlingen av kreft består av kirurgi, cellegift, stråling og for noen immunterapi.
Politikere og forskere er enige. En grønn omstilling av samfunnet må foregå på rettferdig vis. Men ofte leder miljøtiltak til motstand fra grupper som mener seg urettferdig behandlet, eller de ender opp i kompromisser som ikke tar oss nærmere en nødvendig omstilling.
Barnefattigdommen i Norge øker, og den har store konsekvenser for de barna det gjelder. Heldigvis finnes det tiltak som påvirker effekten av barnefattigdom. Ett av disse er barnehagen.
Stadig flere har begynt å snakke om hydrogen som en viktig klimaløsning. Om blått, grått og grønt hydrogen, om brenselceller. Og om hydrogensamfunnet. Men hva er hydrogen, og kan det virkelig redde oss fra klimakrisen?
Antall studier av psykedelika har blitt mangedobla de siste årene. I Små steder, store spørsmål, en serie fra podkasten Universitetsplassen spør Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig om vi står midt i en revurdering av rusfeltet. Sosiolog Willy Pedersen og antropolog Anna Høifødt er gjester.
Ting går i stykker. Også i kroppen. Men medisinsk forskning har gjort det mulig å erstatte noen ødelagte deler med biomaterialer. I denne podkasten forklarer forskerne Håvard Haugen og Badra Hussein hva biomaterialer er og hvordan de brukes - og ikke minst hvordan de forsker på nye biomaterialer for å lage nytt bein.
Nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til kaffedrikking. Barista Tim Wendelboe og antropolog Runar Døving er gjester i Små steder, store spørsmål, en serie fra podkasten Universitetsplassen. Med programlederne Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig snakker de om hvorfor kaffen betyr så mye for oss.
Hvilket vaksinepass bør vi få i Norge, og hvorfor er det slik at vi også kan miste litt frihet ved å innføre vaksinepass? Og hva med fattige land, hvordan kan rike lands vaksinasjonsprogrammer og vaksinepass påvirke dem?
Middelalderens munker og trubadurer fant opp den romantiske kjærligheten. Hør Sissel Gran og Line Cecilie Engh diskutere romantikk og begjær i podkasten Universitetsplassen.
Ulikhetene øker i Norge, likevel er det ingen som snakker om klasse. Sosiolog Maren Toft er gjest i Små steder, store spørsmål, en serie fra podkasten Universitetsplassen med antropologene Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig.
- Individualismen står sterkt i Sverige. Det er lite tradisjon for at staten blander seg inn i hvordan den enkelte lever sitt liv. I Norge er det et sterkere «vi» og mindre sperrer for statlig innblanding, sier Cathrine Holst. Sammen med Jostein Askim diskuterer hun norsk og svensk håndtering av pandemien i denne episoden av podkasten Universitetsplassen.
- At inntektene i Norge falt med fem prosent i fjor er ikke den alvorligste virkningen av pandemien. Konsekvensene av nedstengningen i form av reduksjon i sosial kontakt og bortfall av aktiviteter bekymrer meg vel så mye, sier økonomiprofessor Steinar Holden. Han møter VG-kommentator Astrid Meland i podkasten Universitetsplassen.
