Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt i 1948, men først i 2014 fikk Grunnloven en ny oppdatert del om menneskerettigheter. I en helt ny bok om Grunnloven kommer det frem at ikke alle de sentrale menneskerettighetsprinsippene ble tatt inn under revideringen.
– Verden har i flere tiår forsøkt å redusere etterspørselen etter fossile brensler - uten å få det til. Nå er det på tide å forsøke fra den andre siden og også og kutte produksjonen, sier økonomiprofessor Karine Nyborg. I podkasten Universitetsplassen diskutere hun og klimaforsker Bård Lahn viktige klimaspørsmål.
I sommer kom klimarapporten som fikk FNs generalsekretær til å erklære kode rød for menneskeheten. Nå er vi fremme ved klimatoppmøtet i Glasgow, omtalt som det viktigste siden verdens land signerte Paris-avtalen i 2015.
Russland går i stadig mer autoritær retning. I podkasten Universitetsplassen diskuterer Pål Kolstø og Lene Wetteland Putins konservative verdier og undertrykkende lover.
Norge har lagret CO2 i 25 år. Teknologien og kompetansen har eksportverdi, men samfunnsendringene som skal til er bøygen som må overvinnes.
Hva har pandemien gjort med de unges psykiske helse, og hvordan har det vært å tilbringe 8760 timer på hybelen?
«The big bang» kalles den ledende teorien om hvordan verden har oppstått. Alternativet er at det alltid har eksistert, men det medfører rare paradokser.
Mistillit til myndigheter skaper grobunn for konspirasjonsteorier i samfunnet. Hvorfor har vi konspirasjonsteorier i demokratiske Norge? Og hvordan kan vi hindre konspirasjonstenkning?
Så langt har spørsmålet om liv på andre planeter vært mest teoretisk, men dagens teknologi gjør det mulig å lete.
Mediestunt er ut, nå er det politikerne som får sine saker på dagsorden og bygger kontakt gjennom sosiale medier som lykkes i en valgkamp.
I fjor tok 639 mennesker i Norge sitt eget liv. Det er 639 mennesker for mye. - Åpenhet og kunnskap er viktig, både for å hindre enkeltpersoner i å ta sitt eget liv, og for at alle rundt bedre kan fange opp tegn på selvmordsfare, sier forsker og erfaringskonsulent i denne podkasten fra Universitetsplassen.
Valg og valgkamp har preget gater og torg og medier de siste månedene. Den 13. september er valget avgjort. Et endret styrkeforhold partiene imellom har preget valgkampen og vil også prege tiden etterpå, ifølge Bernt Aardal og Elin Haugsgjerd Allern.
Mange som bor i Norge har opplevd å få saker belyst av en norsk domstol. Men hvorfor skal vi bry oss med internasjonale domstoler – hvilken relevans har de for oss? Barnevernsakene hvor Norge er dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen for å ha lagt for lite vekt på familiegjenforening er gode eksempler på hvordan en internasjonale domstol kan bidra til økt rettssikkerhet for både barn og familier.
Pandemien har vist hvor viktig det er at forskjellige fagfelt lærer av hverandre og samarbeider. Ligger det kunnskap i immunologi og logistikk som vi kan dra nytte av neste gang en krise oppstår?
Innovasjon er ord som er på manges lepper - i akademia – i næringslivet og i det offentlige. Men hvorfor er innovasjon så viktig? Hva inneholder egentlig begrepet? Og hva har samfunnsfagenes å bidra med?
Elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik for klimaet. Mye er sagt om hvordan foreldre og lærere bør møte dette engasjementet. Men hva sier de unge selv?
Til neste år får du nye råd om kosten din. Et unikt prosjekt med over 300 forskere og stor oppdatering av kunnskap.
22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya.
I 2011 hadde norske medier lite kunnskap om høyreekstremisme. Hør Trine Eilertsen og Anna Grøndahl Larsen diskutere hvordan mediene har håndtert ekstreme ytringer etter 22. juli-terroren.
22.juli- kommisjonen leverte sin rapport ett år etter terroren og reiste spørsmål om samfunnssikkerhet – og om hvorfor beredskapen glapp. Men var kommisjonens mandat for snevert? Bør tiårsmarkeringen benyttes til å få fram mer av de menneskelige og politiske konsekvensene av terroren? Ja, mener professorene Kristin Bergtora Sandvik og Cathrine Holst.
Mens 22. juli-terroristen måtte streve med å få digital tilgang til høyreekstreme meningsfeller, kan hvem som helst i dag nærmest snuble over høyreekstreme aktører og voldelig tankegods - 24 timer i døgnet. Ofte er budskapet pakket inn i humor og ironi. Dette bekymrer forsker Cathrine Thorleifsson og journalist Harald Klungtveit, som tar for seg høyreekstremisme på nett i podkast-serien «10 år etter 22. juli» - Universitetsplassen.
10 år etter terroren på Utøya viser en stor studie at en av tre overlevende fortsatt har det veldig vanskelig. Mange har ikke fått den hjelpen de trenger og burde hatt krav på.
At én person alene stod bak terroren som tok livet av 77 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya for 10 år siden, kom helt uventet. Det ble en kraftig vekker både for analytikere og forskere som nå følger terrortrusselen nøye, blant dem Siv Sørensen fra PST og Jacob Aasland Ravndal fra Senter for ekstremismeforskning (C-REX).
– Mange unge kvier seg for å engasjere seg politisk av frykt for hets, sier varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam. Selv fikk hun kommentarer om at det var synd at ikke hun også ble drept etter hun overlevde massakren på Utøya for ti år siden. Trusler og hets mot politikere har økt kraftig de siste årene, viser forskning, som professor og ekstremismeforsker Tore Bjørgo står bak.
Rett etter terroren 22. juli for ti år siden gikk «hele Norge» i rosetog. Mange opplevde at både nasjonen og demokratiet var rammet. Paradoksalt nok har demokratifortellingen på lengre sikt skygget for at det var AUF og Arbeiderpartiet terroristen angrep, ifølge Anders Ravik Jupskås og Anne Talsnes.
