"Hvert år dør det nå flere mennesker av falske legemidler enn av heroin, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO)." (1) Hvilken rolle spiller design i dette?
Det viser seg å være utfordrende å finne noe konkret rundt design av medisiner. Søkeordene "Medicine" + "Aesthetics" viser først og fremst til operasjoner med en estetisk hensikt. Søkeordene "Medicine" + "Design" viser først og fremst til kjemisk design. Etter noen søk inne på Nb.no kommer jeg over boken "Estetikk og helse" av Synnøve Caspari. Her drøftes hovedsakelig estetikkens påvirkning på vår fysiske og psykiske helse.
De første søkeord som faktisk leder til noe relevant er "Where did the pill shape come from". Det viser seg at vi har laget og inntatt små runde baller med helsefrembringende ingredienser siden antikken.(2)
En studie fra september 2020 undersøker de hvilken effekt formen på pillene har på oss.
Studien går inn for å undersøke om det er noen former vi forbinder med en bestemt effekt. Det ble gjennomført tre studier, og resultatene bekrefter min opprinnelige tanke, om det er mer til designet av selve pillene en kun det praktiske elementet som er at den skal svelges hel.
"Across three studies, we found that the angular pills evoke overall more activations in the body compared to curvy pills. We further reported differences in the topography of angular vs. curved pills’-triggered sensations in different body parts. Our results also revealed that angularity is linked with an energizing effect while roundness is associated with a calming effect. The shape effects were demonstrated not only in self-reported energized vs. calm subjective feelings but also in performance on a timed cognitive test." (3)
"Moreover, we found differences in emotions triggered by pills of different shapes. The present research provided new findings on angularity vs. curvature perception that may be valuable for cognitive psychology, marketing, pharmaceutical and supplements industry, and other applied fields." (4)
"Den dødelige trenden"
Alvorlige eller fatale overdoser skjer hovedsaklig når Xanax (alprazolam) taes i kombinasjon med andre stoffer, hovedsaklig opioide smertestillende eller alkohol (5).
I kliniske studier i rotter, ser man at LD50, dosen som drepte halvparten av rottene, er mellom 331 til 2,171 mg per kilo av kroppsvekten. Dette indikerer at en person må ta flere tusen ganger maksimum utskrevet dose for å oppnå en fatal overdose. (6) Denne dosen reduseres drastisk når inntatt i kombinasjon med andre stoffer som påvirker vår pust (f.eks. alkohol og opioider). Mange som misbruker medisiner har et blandingsmisbruk, og tidsskriftet den norske legeforening oppgir at "Kombinasjon av narkotiske stoffer er hovedårsak til dødelig overdose"(7), men følelsen av kontroll når man inntar kopier av medisiner er en illusjon, og man kan ikke forvente samme kvalitetssikring når det gjelder sikkerhet rundt doseringer. Vi har nå så mange måter for å forhindre falske dokumenter, billetter etc. at jeg sliter med å se hvordan dette ikke kan vidreutvikles for å forhindre at unge liv tapes. Da har i brukeren i det minste kontroll over hvorvidt hen inntar ulovlig fremstilte kopier, eller autentiske varer fra produsenten som blir oppgitt. Design og identifiserende trekk ved medisiner er ingen garanti, og det virker naturligvis enklere å komme inn i forsyningskjeden til de kriminelle enn de lovlige distrubitørene.
Markedsføring og bruk av design - kjønnet design i medisinen
Naproxen vs Ibux.
Naproxen er en smertestillende medisin som hører til i samme klasse som blandt annet ibuprofen (Ibux). Denne klassen smertestillende kalles NSAIDs og er smertestillende legemidler som også har betennelsesdempende og febernedsettende effekt. Forpaktningen til Naproxen Norfri sikter seg inn mot det kvinnelige segmentet med de rosa nyansene og ryddig design. Her er naproxen dog kun beskrevet som "smertestillende" på forpakningen, i motsetningen til det noe mindre kjønnede designet til produsenten Mylan:
Her har produsenten valgt en noe mer nøytral, eller i det minste mindre kjønnet design. Det kan virke som at de har følt det mer nødvnedig med henvisning til bruk på forsiden, av denne grunnen. Her er de helt konkrete, i motsetning til forpakningen til Norfri.
Er det noen kjemisk iboende grunn til at de velger å kun sikte seg inn mot dette segmentet? I følge felleskatalogen er naproxen kun godkjent for reseptfri bruk for egenbehandling av menstruasjonssmerter.(8) Hovedforskjellen på ibux og naproxen virker å være tiden medisinen funker. Ibuprofen er å regne som en kortvirkende NSAID, med en nokså kjapp begynnelse på effekt. Napoxen er å regne som lengevirkende, og administreres derfor sjeldnere. Det har et langsommere begynnelse på effekt. (9)
Til forskjell er henvisningen til bruk på innpakningen til ibux svært generell; Smertestillende og febernedsettende, kun for voksne og barn over 6 år. Her har en liten kjemisk forskjell ført til svært forskjellig markedsføring.
På farmasiet.no koster en pakning med 20 tabletter ibux på 200mg 34kr. Det gir en pris per mg. På 0,17kr. En forpakning med 250mg naproxen koster 59, dette gir en mg pris på 0,236. Ser man på hvor potente de forskjellige stoffene er skal det være nokså likt: "As far as effectiveness goes, a dose of 440mg naproxen is approximately equivalent to a dose of 400mg ibuprofen." (10)
(1) https://www.tv2.no/a/11498602/
(2) https://www.latimes.com/archives/la-xpm-2002-mar-25-he-booster25-story.html
(3) https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0238378
(4) https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0238378
(5) https://www.healthline.com/health/can-you-overdose-on-xanax#Is-overdose-possible?
(6) https://www.healthline.com/health/can-you-overdose-on-xanax#lethal-dosage
(7) https://tidsskriftet.no/2019/09/kort-rapport/blandingsmisbruk-forekomst-og-registrering
(8) https://www.felleskatalogen.no/medisin/naproxen-mylan-630497
(9) https://www.drugs.com/medical-answers/naproxen-ibuprofen-difference-3117722/
(10) https://www.drugs.com/medical-answers/naproxen-ibuprofen-difference-3117722/
(Litteraturlisten fullføres)
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere