Se mer. Gjør mer.

Det moderne armbåndsuret som er fullt av smarttelefon-funksjoner, nå med enda større skjerm og flere helseparametere som kan overvåkes. Det begynner å minne mer og mer om en slags symbiose mellom menneskekropp og teknologien. Synd man må ta det av for å kunne lade opp batteriene, ellers kunne det virkelig bli en del av kroppen!

 

Ved å ha et slikt multifunksjonell gudget med tilgang til bilder, kalender, sosiale medier etc. kun et øyekast unna tar oss videre fra den todimensjonale tidsoppfatningen med den lineære kronologiske tidslinjen.

 

Bilder tilgjengelige til hver tid som popper opp med påminnelser om hva vi opplevde for ett eller to år siden plasserer oss i en større tidssammenheng og skaper en helt annen emosjonell tilnærming til det som skjedde i fortid.  Vi blir i større grad dratt inn i planleggingsunivers - kalenderen er der og minner oss på hvor vi skal, hvem vi skal møte og plutselig blir vår tid simultant sammenflettet med andres via felles kalendere med familiemedlemmer, venner og kollegaer. Vi blir bevisstgjort på at vi er en del i et fellesskap knyttet til en eller annen handling i forskjellige sosiale sammenhenger. 

 

Men er det en fordel eller en ulempe å bli hele tiden minnet på tidens løp, blir plassert i informasjonskapsler man ikke oppsøker, blir anbefalt løsninger?

 

Samtidig gir Apple Watch oss et redskap for å kunne "måle" tiden på andre måter - hvor mye friskere eller flinkere vi har blitt etter en halvtime med en joggetur? Man blir varslet når pulsen og blodtrykket er for høyt eller for lavt, hjelper å ha kontroll over inntatte kalorier, den siste modellen har til og med en integrert EKG-app. Det åpenbart bidrar til å kunne leve sunnere liv, men gjør det ikke samtidig at vi kan bli fort stresset av å ikke nå de målene vi setter for oss? Tar det fra oss gleden av å nyte en croissant med kaffe latte på helmelk på en kafé uten å tenke på de ekstra kaloriene vi får inn da?