Tripp Trappen

En gang trengte tripp trapp stolen en nærmere forklaring. I dag er den en selvfølge i et hvert småbarns hjem. Vi vet hva som er det smarte med den, og trenger like lite bruksanvisning til den som vi trenger til en binders eller ostehøvel. – Niklas Hart, BoNytt

Slik introduserte BoNytt tripp trappen for sine lesere i 2009; som en gammel venn. Neste år, i 2022, feirer Tripp Trappen sitt 50’års jubileum. Tripp trappen har forholdt seg nærmest helt lik gjennom disse årene, selv om det i dag tilbys ulike tilbehørseffekter og produseres i tolv ulike farger. Stollen har fra starten av blitt produsert i Europa, av den norske møbelprodusenten Stokke, med bøk og eik fra europeiske skoger.[1] I 1991 passerte produksjonstallet en million, i 2009 var det produsert over seks millioner tripp trapper, og befant seg i mer enn femti land.[2]

Vi har allerede hørt historien om hvordan Peter Opsvik ble inspirert til å designe Tripp Trappen da sønnen hans, Tor, hadde vokst ut av babystolen sin, men enda ikke nådde opp til bordplata sammen med resten av familien da han ble plassert på en vanlig stoll. Sånn Opsvik forteller historien ble han som far motivert til å bruke den kunnskapen han innehadde som designer til å hjelpe sønnen. Samtidig må vi også kunne tenke oss at hann som designer ble motivert av den mangel i markedet han opplevde som far. Opsvik designet Tripp Trappen i 1972, og selv om det gjennom de siste årene i økende grad hadde dukket opp flere møbler designet for barn på markedet, så var dette gjerne bare mini-utgaver av voksenmøbler, som for eksempel Alvar Alto sine N65 stoller, og 81C bord.[3]

Opsvik hadde selv noen få år tidligere designet en annen barnestol – Mini Max. I likhet med Tripp Trappen kunne også Mini Max reguleres i høyden, men den var til forskjell fra Tripp Trappen designet for barn i skole-alder og opp, og skulle kombineres med ett justerbart bord for å gi barnet en god arbeidsstilling. Det ble også produsert en egen variant for voksne.[4] Både Mini Max og Tripp Trapp var i produksjon på starten av 70-tallet, men det er Tripp Trappen som har blitt stående som ett design ikon og en ledene norsk eksportvare. I dag, snart femti år senere, har det kommet mange flere barnestoller på markedet, som også løfter barnet opp til resten av familien ved bordplata. Men Tripp Trappen selger fortsatt godt, og dens største konkurrent er kanskje markedet for brukte Tripp Trapper.[5]

Tripp Trappen er fortsatt å finne i majoriteten av norske småbarns-hjem, og har gjennom de siste generasjonene blitt noe vi som en nasjon har ett kollektivt minne knyttet til. Det er nemlig noe særegent og utpreget norsk ved Tripp Trappen, også utover det att så mange av oss en gang har satt ett barn ned i, eller selv satt oss ned i den. Stolen skriver seg inn i en lengre skandinavisk design-tradisjon, både i den tydelige konstruksjonen, og det stødige og slitesterke materialet. Men det er også noe utpreget norsk i dett att den oppfordrer barnet til å være selvstendig, og til å følge sine naturlige barnslige innskytelser. Den gjør det ved å legge til rette for att barnet skall ha rom til å bevege seg, og ved å være spesifikt rettet mot barnet; den er barnets helt egne avgrensede handlingsrom. Opsvik har selv kommentert att når stollen selges utenfor Norden brukes den i mye større grad med en tilhørende sæle som forhindrer barnet fra å selv gå ut av stolen, noe Opsvik sier barnet har evnene til å gjøre fra de er ett og et halvt år gamle. For selv om oppdragelse stiller helt klart har endret seg også her til lands over det siste århundre, så er den nordiske oppdragelsesmodellen preget att frihet og individualitet som et ideal. Som vi jo har sett tidligere, og igjen kan spore tilbake til starten av 1900-tallet med Elen Key og Carl Larsson i Sverige.

 

[1] Stokke.com. 2021 «Tripp Trapp – Laget i Europa siden 1972»

[2] Hart, Niklas. 2009. «Den voksende stolen» BoNytt

[5] Hart, Niklas. 2009. «Den voksende stolen» BoNytt

Publisert 28. okt. 2021 16:17 - Sist endret 28. okt. 2021 16:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forstås i et designkulturelt perspektiv.