Nettsider med emneord «henrik bull»

I sin monografi om Henrik Bull, løftet kunsthistoriker Stephan Tschudi-Madsen frem et interessant begrep: møbelarkitektur. Dette var et begrep som var i bruk i Bulls samtid, og som vitner om datidens bevisste oppløfting av kunsthåndverket som disiplin. Gjennom den industrielle revolusjonens masseproduksjon av møbler, forsvant kunstneren fra prosessen, og flere bevegelser, som the Arts and Crafts Movement, søkte etter en tilbakevending til kunsten og håndverket.

Arkitekt og formgiver Henrik Bull var sønn av en av Norges aller største arkitekter, Georg Andreas Bull, som stod bak flere betydningsfulle bygninger i hovedstaden, som Østbane- og Vestbanehallen, samt villaene på Homansbyen. I Henriks familie var flere viktige skikkelser i norsk kulturliv, som fiolinist Ole Bull og maler Knud Bull. Det var en stor interesse for norsk kultur og historie, som må ha satt sitt preg på Henrik, da han valgte å følge i sin fars fotspor.

Henrik Bull ble den fremste representanten for jugendstilen i Norge. Dette kommer kanskje tydeligst frem gjennom hans virke som arkitekt. Hans første utkast til Nationaltheatret var skisset i nybarokk stil i 1890, mens det ferdige bygget fremstod preget av jugendstil da det stod ferdig ni år senere. Jugenstilen er kanskje enda tydeligere i Historisk museum og regjeringsbygningen (nå Finansdepartementet), som stod ferdige i henholdsvis 1902 og 04. Her er også de norske motivene til stede, som forankrer byggene i en nasjonalromantisk tradisjon. Kanskje kan man få en bedre forståelse av Bull som designer gjennom å studere hans virke som arkitekt.

Design handler mye om trender og smak. Jeg er fascinert av hvordan tidligere tiders formspråk hentes frem, tolkes på nytt og gjøres relevant igjen. For å undersøke nostalgiens rolle i design har jeg valgt å se nærmere på tiden rundt 1900-tallet. Dette var en periode hvor man søkte etter nye former innen kunst, arkitektur og design, samtidig som nasjonsbygging gjorde det nødvendig å finne frem til et norsk form- og billedspråk. I denne overgangsperioden møttes dragestil og art nouveau, og denne sammensmeltingen kommer kanskje tydeligst frem i arbeidene til Henrik Bull.