RSOS4102 – Sentrale teoretiske perspektiver i rettssosiologi 2

RSOS4102 Sentrale teoretiske perspektiver bygger videre på det teoretiske og analytiske begrepsapparatet tilegnet i JUS4122: Rettssosiologi I. Der JUS4122 tar opp generelle spørsmål om rettssosiologiens egenart, går vi i RSOS4102 i dybden på aktuelle og sentrale rettssosiologiske problemstillinger knyttet til rettens virkninger; ulike rettssosiologiske forståelser av rettsstatens betingelser samt analyser av nasjonale og internasjonale trusler mot rettsstaten; ulike tilnærminger til rettsliggjøring og rettsliggjøringens konsekvenser; samt kritiske rettssosiologiske perspektiver på rettspluralisme. Pensum representerer videre kritiske innganger til studiet av vekselvirkninger mellom teknologi og rett, rettslig regulering av kroppen, og ulikhetsperspektiver på samspillet mellom kjønn og rett gjennom bidrag fra aktuell rettssosiologisk forskning.

Studentene ventes å se sammenhenger mellom JUS4122 og pensum og undervisning i RSOS4102, og også mellom pensumtekster på tvers av forelesningsrekken.

Kunnskapsmål, etter endt emne forventes det at du har god forståelse av

• Rettssosiologisk teori om rettens virkninger
• Rettsstatens betingelser og moderne trusler mot den
• Ulike betydninger av rettsliggjøring
• Hva rettspluralisme er og hvordan det pårvirker nasjonal rettspraksis
• Hvordan kjønn kan komme til uttrykk i rettspraksis
• Grunnleggende spørsmål om rettslig regulering av ny teknologi og teknologiens betydning for rettslig praksis
• Rettssosiologiske perspektiver på rettslig regulering av den reproduktive kroppen

Ferdigheter, etter endt emne skal du kunne

• anvende rettssosiologisk teori og empirisk forskning for å forstå samfunnsrelevante spørsmål
• se retten i et videre perspektiv, og ha utviklet evnen til kritisk refleksjon om retten i bred forstand, basert på rettssosiologisk teori
• anvende dette teoretiske og empiriske fundamentet til å analysere temaet for masteroppgaven din

Generell kompetanse, etter endt emne skal du

• ha utviklet forståelse og respekt for vitenskapelig tenkemåte, og rettssosiologiske teoriers og begrepers betydning og anvendelse
• kunne utøve selvstendig og kritisk tenkning
• kunne formidle sentralt fagstoff om rettssosiologiske teorier, problemstillinger og empiriske undersøkelser skriftlig og muntlig
• diskutere og problematisere sentrale temaer innen rettssosiologiske fagfelt

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Emnet har 4 dagers hjemmeeksamen og muntlig eksamen.

Ordgrensen for denne eksamenen er 4000 ord. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg.

Besvarelser på over 4000 ord kan bli avvist.

Eksamen besvares anonymt med kandidatnummer.

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Det kreves korrekte henvisninger til alle kilder. Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Muntlig eksamen holdes i etterkant av hjemmeeksamen og vil være en diskusjon av oppgaven og høring av studenten i pensum. Muntlig eksamen skal også kontrollere at studenten har skrevet oppgaven. Studenten får en gradert karakter etter skriftlig eksamen som kan justeres etter muntlig eksamen. Foreløpig sensur og tid og sted for muntlig eksamen publiseres i Canvas dagen før.

Alle hjelpemidler er tillatt i arbeidet med eksamen, men besvarelsen skal i sin helhet være skrevet av kandidaten, ikke av tekstgenererende programvare. Regler for kildehenvisning er avgjørende for om bruken av hjelpemidlene er lovlig.

Merk også at:

1. Eventuell bruk av kunstig intelligens som hjelpemiddel må overholde UiOs grunnregler for bruk av KI, og etiske spørsmål ved bruk av KI bør vurderes.
2. Eventuell KI-bruk skal forklares og/eller dokumenteres. Tekst generert av KI-verktøy regnes ikke som en kilde i akademisk sammenheng.
3. Fusk: KI-bruk kan innebære fusk dersom du for eksempel gir et uriktig inntrykk av selvstendighet, utelater kilder eller oppgir fiktive kilder.