Del 3: Liv og klima!

Vi har funnet en modell for den gjennomsnittlige temperaturen for en planet ved å se på effekt inn mot effekt ut. Desverre er ikke temperaturen på overflaten av en planet konstant. Derfor skal vi prøve her å innføre en dag/natt syklus for å se på de ytterste forskjellene på temperaturen. Kanskje det likevel ikke er mulig med liv her i det heletatt!

Når vi senere skal lande på planeten vår må vi passe på at vi er nærme nok til at dette skal være enklere, men ikke så nærme at vi krasjer får vi rekker det. Men når er dette?

Nå som vi vet hvordan vi regner ut fluksen på mottatte punkter, kan vi ta en nærmere titt på planetene i solsystemet vårt.

Vi har sett på ett alternativt koordinatsystem i to dimensjoner. Når vi skal bruke Stefan-Boltzmanns lov, må vi over i tre! Dermed skal vi over til ett nytt koordinatsystem, nemlig kulekoordinater!

Siden vi nå kan modellere hvor alle planetene er, hvor tunge de er og hvor langt fra solen de er, kan vi begynne å se på hvilken av de som kan ha liv! Vi vet ca hvor varmt en planet trenger å være for å kunne inneholde liv. Derfor skal vi i denne delen se på planeter som potensielt kan innehode vann, og demed liv!

For at satelitten vår skal kunne fungere, trenger den strømm. Hvordan får vi tak i det i verdensrommet? Via solcellepaneler! Siden vi skal laste alle solcellene landings-sonden trenger før vi letter med raketten vår, så trenger vi å vite hvor store paneler vi trenger for planeten vi skal til.

For å få den beste mulige sjangsen for å komme oss til en planet, trenger vi å kunne vente til den beste mulige tiden for oppskytning, og å kunne skyte opp hvor som helst på planeten, da det blir litt dumt å skyte oss selv bort fra den andre planeten! Derfor skal vi modifisere modellen vår, slik at vi kan simulere oppskytningen fra der vi vil skyte den opp i virkeligheten.

I denne posten skal vi se hvor nærme planeten vi trenger å komme oss for å kunne se den!