AST2210 – Observasjonsastronomi

Kort om emnet

Emnet gir en innføring i moderne observasjonsmetoder brukt i astronomien. Bakke- og rombaserte teleskop og detektorer, avbildningsteknikker og avbildninger, samt spektroskopi blir introdusert. Emnet inneholder praktiske øvelser.

Hva lærer du?

Etter å ha fullført emnet:

• har du innsikt i hvordan astronomiske observasjoner blir utført og hvilke feilkilder som oppstår ved de forskjellige teknikkene.
• har du praktisk forståelse av målingers begrensninger og grunnlag for å kunne utføre observasjonsbaserte masteroppgaver innen astronomi.
• har du oversikt over teleskop benyttet i den synlige delen av spekteret og andre elektromagnetiske bånd.
• har du forståelse av teknikker benyttet innen spektroskopi, interferometri, fotometri og polarimetri.

Opptak til emnet

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Emnet har maks 30 plasser. Erfaringsmessig er det plass til alle som søker opptak til emnet innen fristen.

Spesielle opptakskrav

I tillegg til generell studiekompetanse eller realkompetanse må du dekke spesielle opptakskrav.

Du må ha:

• Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) + R2

Og en av disse:

• Fysikk (1+2)
• Kjemi (1+2)
• Biologi (1+2)
• Informasjonsteknologi (1+2)
• Geofag (1+2)
• Teknologi og forskningslære (1+2)

De spesielle opptakskravene kan også dekkes med fag fra videregående opplæring før Kunnskapsløftet, eller på andre måter.

Anbefalte forkunnskaper

Fire semestre med studier på bachelorprogrammet Fysikk og astronomi (bachelor), eller tilsvarende kunnskaper. Dessuten bør FYS2160 – Termodynamikk og statistisk fysikk studeres parallelt.

Undervisning

Undervisningen strekker seg over ett semester. Det er 4 timer forelesninger og 2 timer gruppeundervisning/seminarer per uke.

Det er obligatorisk oppmøte til første forelesning. Ta kontakt med emneansvarlig eller studieadministrasjonen før forelesningen starter, dersom du ikke kan møte til første forelesning.

Eksamen

Emnet har 2 skriftlige oppgaver i form av hjemmeeksamener som teller ca. 50 %, samt en avsluttende muntlig eksamen som teller ca. 50 % ved sensurering. Det er obligatorisk å levere de skriftlige oppgavene og delta på muntlig eksamen for å bestå emnet. Endelig karakter settes etter en helhetsvurdering av de 2 oppgavene og muntlig eksamen. 

De to skriftlige oppgavene er ikke gyldige påfølgende semestre.

Hjelpemidler til eksamen

Ingen hjelpemidler tillatt på muntlig eksamen.

En datamaskin vil være nødvendig for å fullføre de skriftlige oppgavene.

Eksamensspråk

Dersom emnet undervises på engelsk vil det bare tilbys eksamen på engelsk. Du kan besvare skriftlig eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Studenter som dokumenterer gyldig fravær fra ordinær eksamen, kan ta utsatt eksamen i starten av neste semester.

Det tilbys ikke ny eksamen til studenter som har trukket seg under ordinær eksamen, eller som ikke har bestått.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.