Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Endringer på grunn av koronaviruset

Høsten 2020 og våren 2021 vil eksamen i de fleste emner ved MN gjennomføres digitalt, enten som hjemmeeksamen eller som muntlig eksamen, med normal karakterskala. Følg med på semestersiden for oppdatert informasjon om eksamensformen i ditt emne.

Merk at det kan komme endringer i eksamensform for enkelte emner våren 2021. Vi har som mål at både emnebeskrivelse og semestersider for alle emner skal være oppdatert med korrekt informasjon innen 1. februar 2021.

Se felles retningslinjer for eksamen ved MN-fakultetet høsten 2020.

Kort om emnet

Emnet gir grunnleggende forståelse for den kosmiske bakgrunnstrålingen og storskalastrukturene i universet vårt. Emnet er en naturlig oppfølger til Kosmologi I der temaet er å forstå hvordan universet som helhet utvikler seg. Her går det ett steg videre med en gjennomgang av hvordan strukturer dannes og utvikler seg ved bruk av perturbasjonsteori. Dette emnet tar for seg historien til universet vårt fra Big Bang, gjennom formasjonen av den kosmiske bakgrunnstrålingen, til universet vi ser i dag hvor vi gjør våre observasjoner. For å kunne forstå hele denne utviklingen trengs det en kombinasjon av mye forskjellig fysikk: Einsteins Generelle Relativitetsteori, statistisk fysikk, termodynamikk, samt noe kvantefeltteori.

Målet er at studenten etter å ha fullført dette emnet, vil forstå mye av teorien og være i stand til å numerisk løse likningene vi utleder for å få teoretiske prediksjoner som kan sammenliknes med ekte observasjoner. I tillegg vil studenten være i stand til å forklare resultatene de finner numerisk på bakgrunn av den fysikken som foregår.

Hva lærer du?

Etter å ha fullført emnet:

  • har du grunnleggende kjennskap til prinsippene og likningene i Einsteins generelle relativitetsteori samt kunnskap om hvordan løse disse i noen spesielle tilfeller.
  • har du grunnleggende kjennskap til termodynamikk og statistisk mekanikk i et ekspanderende univers.
  • kan du beskrive, kvantitativt og kvalitativt, viktige epoker i det tidlige univers, deriblant inflasjon, rekombinasjon (både for hydrogen og helium), reionisasjon og dannelsen av kosmisk bakgrunnsstråling
  • kan du utlede likningene som beskriver strukturdannelse i universet fra Einsteinlikningene og løse dem numerisk.
  • forstår du de grunnleggende statistiske variablene som beskriver universets storskala-struktur og fra disse kunne finne universets grunnleggende lover og egenskaper.
  • forstår du de fysiske mekanismene som genererer polarisasjon i den kosmiske bakgrunnsstrålingen og kan beskrive dette matematisk.
  • har du utviklet en individuell Einstein-Boltzmann kode som regner ut de teoretiske prediksjonene for disse grunnleggende statistiske variablene - inkludert polarisasjon - som kan sammenliknes med ekte observasjoner av den kosmiske bakgrunnsstrålingen og storskalastrukturene i universet.
  • kan du presentere resultatene av numeriske analyser sammen med en oppsummering av teorien i en skriftlig rapport skrevet som om det var en vitenskapelig artikkel. 

Opptak til emnet

Ph.d.-kandidater ved UiO søker plass på undervisningen og melder seg til eksamen i Studentweb.

Hvis emnet har begrenset kapasitet, vil ph.d.-kandidater som har emnet i sin utdanningsplan ved UiO bli prioritert. Noen nasjonale forskerskoler kan ha egne regler for rangering av søkere til emner med begrenset kapasitet.

Ph.d.-kandidater som har opptak ved andre utdanningsinstitusjoner må innen angitt frist søke om hospitantplass.

Emnene AST3220 – Kosmologi I/ AST4220 – Kosmologi I (nedlagt) og FYS4160 – Generell relativitetsteori kan være nyttig.

I begynnelsen av semesteret vil det gjennomgås det studenten må kunne fra AST3220 – Kosmologi I og FYS4160 – Generell relativitetsteori. Det å kunne manipulere og gjøre utregninger med tensorer er spesielt nyttig. Studenten kan lett følge dette emnet uten å ha tatt AST3220 – Kosmologi I og FYS4160 – Generell relativitetsteori hvis studenten har en god teoretisk bakgrunn.

Studenten trenger ikke være en ekspert, men grunnleggende kunnskap om programmering er forventet ellers vil studenten få en tung utfordring med den numeriske prosjektoppgaven. Det er et fritt valg av programmeringsspråk i emnet, men det tilbys maler i C++ og Fortran for å gjøre det enklere å komme i gang med oppgaven.

Overlappende emner

Undervisning

Undervisningen strekker seg over ett semester. Det er 4 timer forelesninger/kollokvier i uken.

Eksamen

Emnet har avsluttende muntlig eksamen som teller 70 % ved sensurering og en skriftlig numerisk prosjektoppgave som gis i form av hjemmeeksamen som teller 30 % ved sensurering.

Endelig karakter fastsettes etter en helhetsvurdering av de to delene.

Som eksamensforsøk i dette emnet teller også forsøk i følgende tilsvarende emner: AST5220 – Kosmologi II

Hjelpemidler til eksamen

Ingen hjelpemidler tillatt på avsluttende eksamen.

Eksamensspråk

Dersom emnet undervises på engelsk vil det bare tilbys eksamensoppgavetekst på engelsk. Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Studenter som dokumenterer gyldig fravær fra ordinær eksamen, kan ta utsatt eksamen i starten av neste semester.

Det tilbys ikke ny eksamen til studenter som har trukket seg under ordinær eksamen, eller som ikke har bestått.

Tilrettelagt eksamen, kildebruk, begrunnelse og klage

Se mer om eksamen ved UiO

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 16. jan. 2021 18:10:15

Fakta om emnet

Studiepoeng
10
Nivå
Ph.d.
Undervisning
Vår
Eksamen
Vår
Undervisningsspråk
Engelsk