PSYC2502 – Profesjonsforberedende 4 / Innføring i helsefremmende og forebyggende arbeid (1)

Kort om emnet

Helsefremmende og forebyggende linje inneholder fire emner om helsefremmende og forebyggende arbeid på henholdsvis 4., 5., 6. og 8. semester. I tillegg er emnet Psykologisk praksis i førstelinjetjenesten på 8. semester relatert til sekvensen. De fire emnene i helsefremmende og forebyggende arbeid utgjør en helhet med et sterkt integrert innhold på tvers av emnene. Helsefremmende arbeid har som målsetning å bedre livskvalitet, somatisk og psykisk helse. Forebyggende arbeid har som målsetning å forebygge sykdom eller redusert livskvalitet ved å redusere nivået av kjente risikofaktorer hos personer og i miljøet. Det vil si at sekvensen har fokus på hva som kan gjøres før diagnostiserbare sykdommer eller kliniske høye symptomnivåer har oppstått og hva som kan bidra til god livskvalitet. Sekvensen vil ha fokus på kunnskap om befolkningsrettede (universelle) og grupperettede (selektive) tiltak. Det vil si at sekvensen har en samfunnsorientert perspektiv i kontrast til det ofte individorienterte behandlingsperspektivet. Sekvensen tar utgangspunkt i EuroPsy sin kompetansemodell. Hvert emne har et særskilt fokus:

  • Første emne har fokus på grunnleggende kunnskaper om hva helsefremmende og forebyggende arbeid er og hva som er begrunnelser for å foreta slikt arbeid. 
  • Andre emne har fokus på sentrale sosial- og helsepsykologiske teorier, modeller og empiri av betydning for helsefremmende og forebyggende arbeid. 
  • Tredje emne har fokus på kultur- og samfunnspsykologiske tenkemåter og samfunnspsykologien som praksisfelt, med fokus på helsefremmende og forebyggende strategier. Studentene gjør her en prosjektoppgave hvor de planlegger et universelt helsefremmende eller forebyggende tiltak.
  • Fjerde emne omhandler konkrete helsefremmende og forebyggende tiltak i førstelinjetjenesten, og er mer praktisk orientert enn de foregående emnene. Studentene lærer her hvordan evaluere slike tiltak.

Dette emnet legger sterkere vekt på samfunnsperspektiver enn de tidligere profesjonsforberedende emnene. Emnet vil også ha mer fokus på psykologens rolle i helsefremmende og forebyggende arbeid på universelt eller selektivt nivå mens de tidligere emnene hadde mer fokus på andre roller og arbeidsoppgaver som psykologer kan ha. Emnet vil omhandle grunnleggende kunnskap som er nødvendig basiskunnskap for de tre neste emnene i helsefremmende og forebyggende linje. Emnet skal gi en innledning i grunnleggende perspektiver for helsefremmende og forebyggende arbeid. Det gis innføring i begreper, generelle metodiske tilnærminger, begrunnelser for slike tiltak (inklusive epidemiologi og helseøkonomi) og generelle forebyggingsteorier. Det drøftes grunnleggende prinsipper for helsefremmende og forebyggende tiltak på kommunalt nivå og statlig nivå. Emnet har fokus på tiltak på universelt (befolkning) og selektivt (grupper med forhøyet risiko) nivå i et samfunnsperspektiv. Emnet gir en kort oversikt over temaer som tas opp mer i dybden på de neste tre emnene i helsefremmende og forebyggende arbeid, slik som: helse-, sosial-, kultur og samfunnspsykologi; helsefremmende og forebyggende arbeid i førstelinjetjenester; og planlegging, implementering og evaluering av helsefremmende og forebyggende tiltak. Studentene vil møte psykologer som har erfaring med helsefremmende og forebyggende arbeid.

Hva lærer du?

Kunnskapsmål

Du skal ha kunnskap om:

  • Grunnleggende begrepers betydning.
  • De viktigste fremmende og hemmende psykososiale determinantene for livskvalitet og psykisk helse og psykiske plager og psykiske lidelser på samfunnsnivå. 
  • Viktigheten av epidemiologisk kunnskap for å foreta prioriteringer av tiltak og konkret empirisk kunnskap om epidemiologi, for eksempel prevalens av psykiske lidelser.
  • Hvorfor man prioriterer helsefremmende og forebyggende arbeid, inklusive etiske, epidemiologiske og helseøkonomiske begrunnelser.
  • Generelle forebyggingsteorier som beskriver og begrunner helsefremmende og forebyggende arbeid, hva som skaper helse og uhelse, hvordan integrere både individuelle samfunnsmessige faktorer, og hvordan få til atferdsmessige endringer på samfunnsnivå.
  • Nasjonalt lovverk så vel som internasjonale menneskerettighetsforpliktelser og anbefalinger som innvirker på en psykolog sitt helsefremmende og forebyggende arbeide.

Ferdighetsmål

Du skal ha kompetanse til å:

  • Fortolke, beskrive, og anvende helseøkonomiske perspektiver ved prioritering av tiltak.
  • Vurdere hva som er gode versus mindre gode tiltak, inklusive å vurdere fordeler og ulemper med tiltak på ulike nivå.
  • Kunne reflektere om helsefremmende og forebyggende arbeid på tvers av:
    • Nivåer (universelt versus selektivt versus indisert)
    • Arenaer (for eksempel skole, barnehager, kommunestyrer, nasjonale organer)
    • Temaer (for eksempel somatisk helse, rus, depresjon, angst, atferd, livskvalitet, vold m.m.)
    • Fase (planlegging versus implementering versus evaluering) o tradisjonelle faginndelinger (for eksempel klinisk, helse-, sosial-, samfunn-, kultur- og utviklingspsykologi)

Generell kompetanse

Du skal kunne:

  • Ha grunnleggende forståelse for betydning av helsefremmende og forebyggende arbeid tidlig i menneskers utviklingsløp.
  • Ha noe kunnskap om metoder for planlegging (inklusive målformulering, analyse, valg og utvikling av tiltak), implementering og evaluering (inklusive kommunikasjon) av helsefremmende og forebyggende tiltak. Dette blir mer utdypet i senere emner.
  • Ha generell kunnskap om psykologers helsefremmende og forebyggende arbeid i kommuner. Dette blir utdypet i emne på 8. semester.
  • Ha forståelse for samfunnsmessige prosessuelle perspektiver på hva som skaper helse og uhelse, inklusive forskjells-skapende og ekskluderende/inkluderende prosesser.
  • Anvende psykologisk kunnskap til å foreta etiske refleksjoner og kommunisere faglige problemstillinger om helsefremmende og forebyggende arbeid både på samfunns- og individnivå.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Det er fordel om studenten har fullført alle emner på 1., 2. og 3. semester, inkludert:

Undervisning

Forelesningsrekke

  • 10 x 2 timer forelesninger, med studentaktiverende interaktive løsninger inkludert.
  • Ikke obligatorisk fremmøte

Seminarrekke

  • 7 x 2 timer oppgaveløsning på tvers av tid, hvor grupper av 2-3 studenter legger frem hver sin time
  • På seminarene er det obligatorisk oppmøte 6 av 7 ganger.
  • Forhåndsgitte oppgaver som belyser sentrale problemstillinger i feltet.
  • 45 min presentasjon inkludert diskusjonstid (det vil si forberede diskusjonspunkter).
  • Studentene skal intervjue/samtale med relevant praksisperson (psykolog i feltet) og enten presentere hva de snakket om/fant ut, eller, enda bedre, få personen til seminaret og intervjue/snakke med denne foran alle knyttet opp til den gitte oppgaven. 

Refleksjonsgrupper 

Obligatoriske element:

  • OBL 1: Obligatorisk oppmøte på seminar- og refleksjonsgruppe. Studenter må få godkjent oppmøte i både seminargruppe og refleksjonsgruppe i samme semester for å få godkjent OBL 1.
  • OBL 2: Presentasjon og intervju/samtale i seminargruppe. 

Eksamen

Studenten evalueres via en individuell 3-dagers hjemmeeksamen. På denne eksamenen får studenten et case relatert til helsefremmende og forebyggende arbeid. Studenten skal via sin skriftlige besvarelse vise både teoretisk innsikt, evne til å vurdere viktige bakgrunnsfaktorer, foreta en prioritering av mulige tiltak og presentere hvordan de ville løst problemstillingen praktisk. Oppgaven skal være på 3500-4000 antall ord, eksklusive forside, sammendrag, referanser og figurer. Det er fritt hvilket format studentene bruker, hvor pedagogiske fremstillingsmåter som viser gode skriftlige kommunikative ferdigheter medvirker positivt. Et unntak er referanser som skal følge APA format.

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Bachelor

Undervisning

Vår 2020

Vår og høst

Eksamen

Vår 2020

Vår og høst

Undervisningsspråk

Norsk