Masterspesialiseringen i samfunnsfagdidaktikk

Dette er studieløpet for deg som har en 80-gruppe i samfunnsfag i Lektorprogrammet og velger å ta masterspesialiseringen i samfunnsfagdidaktikk.

Hvorfor velge denne masterspesialiseringen?

Masterspesialiseringen i samfunnsfagdidaktikk har som overordnet mål å utdanne kandidater med bred samfunnsvitenskapelig kunnskap og avansert samfunnsfagdidaktisk kompetanse. Studiet skal videreutvikle din evne til å analysere komplekse samfunnsvitenskapelige problemstillinger og styrke dine ferdigheter i å tilrettelegge for elevers læring i skolens forskjellige samfunnsfag. Dette innebærer også kritisk refleksjon over rollen som samfunnsfaglærer og skolens oppgave og innhold i et samfunnsperspektiv. Gjennom samfunnsfagdidaktiske emner og metodeemner på avansert nivå legger programspesialiseringen i samfunnsfagdidaktikk det faglige grunnlaget for ditt selvstendige arbeid med masteroppgaven.

Hva lærer du?

Etter fullført masterspesialisering i samfunnsfagdidaktikk skal du ha tilegnet deg:

Kunnskaper om

  • samfunnsvitenskapelig teori og forskning
  • hvordan samfunnsvitenskapelige problemstillinger kan didaktiseres
  • samfunnsfagdidaktiske spørsmål og perspektiver
  • relevant samfunnsfagdidaktisk forskningslitteratur og forskningsfronten innenfor egen vitenskapelig spesialisering i masterprosjektet
  • forskningsmetode og forskningsetikk, vitenskapsteoretiske posisjoner og faghistoriske tradisjoner  

Ferdigheter til å

  • finne fram til og sette deg inn i relevant forskningslitteratur
  • analysere og forholde deg kritisk til teorier
  • anvende faglitteraturen og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • didaktisere samfunnsvitenskapelige problemstillinger
  • gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse til å

  • formidle og kommunisere samfunnsfagdidaktiske problemstillinger på et faglig avansert nivå
  • analysere og reflektere over faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger
  • formidle kompleks, forskningsbasert kunnskap
  • gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid i samspill med andre
  • med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse

Oppbygging og gjennomføring

Emnene som inngår i studieløpet er obligatoriske, men rekkefølgen på hvilket semester emnene ligger i er anbefalt. I den anbefalte oppbyggingen av studieløpet garanterer vi for at undervisning ikke kolliderer. Hvis du ikke vil følge den anbefalte oppbygningen tar du kontakt med studieadministrasjon i Lektorprogrammet.

10. semester
9. semesterValgfrie emner på 4000-nivå ved SV
8. semesterValgfrie emner på 4000-nivå ved SV/Utveksling
 10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Valgfrie emner

Fra og med våren 2021, søker du valgfritt emne på 4000-nivå via nettskjema. SV-fakultetet har utarbeidet en side med informasjon om søkeprosessen og hvilke emner du kan velge. 

- Du kan også velge BDID4001 – Bærekraftdidaktikk: Kunnskap, engasjement, kritikk eller FDID4001 – Flerspråklighet i skole og samfunn fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS). Ønsker du å ta et av disse dette emnene, melder du deg opp på vanlig måte via StudentWeb.

- Du kan også velge RETKOM4123 - Ideer, diskurser og makt: Kritiske perspektiver på tekst og samfunn fra Institutt for ligvistiske og nordiske studier (ILN). Ønsker du å ta dette emnet, melder du deg opp på vanlig måte via StudentWeb.  

- Du kan også velge ENERGI4010 - Bærekraftig energiomstilling som er et tverrfaglig emne. Ønsker du å ta dette emnet, melder du deg opp på vanlig måte via StudentWeb. 

Progresjonskrav

I tillegg til de regulære progresjonskravene, som gjelder alle programstudenter ved UiO, må lektorstudenter oppfylle progresjonskrav før de kan begynne med PROF3025 i 6. semester og før oppstart av masterspesialiseringen i 8. semester.

Se mer informasjon om søkandsprosess og opptak til masterspesialiseringen.

Publisert 17. feb. 2017 16:14 - Sist endret 18. juni 2026 09:04