HIS2162 – Fra Luther til Wollstonecraft: Familie og samfunn i tidlig nytid

Kort om emnet

På 1500-tallet splittet Martin Luthers lære Vest-Europas kristenhet, og den nye trykkekunsten spredte talene om protestantisk hushold og familieliv til skarer av entusiastiske tilhengere. På 1600-tallet avviste John Locke familien som modell for staten. På 1700-tallet utfordret Rousseaus tidens autoritære barneoppdragelse med oppdragelsesskriftet Emile, men hevdet samtidig at jenter ikke kunne oppdras like fritt som gutter. Mary Wollstonecraft kritiserte Rousseaus ideer om jenteoppdragelsen og reiste spørsmålet om kvinnenes rettigheter.

Disse og flere andre tekster fra perioden 1500-1800 er utgangspunkt for dette emnet, som presenterer nyere historiske studier av familie og samfunn i en tid da det i opplysningens navn ble satt spørsmålstegn ved lydighet og underordning. Spørsmålene er mange: Hva kan vi egentlig vite om familie og individ i det førindustrielle Europas landsbyer og byer? Hvordan kunne et skille mellom individ og familie begrunnes? Hva innebar lydighet? Hva viser kirkebøkene om giftermålsalder? Hva kan vi vite om holdningen til barn og barneoppdragelse? Hva forteller rettsprotokollene om menn og kvinners deltaking i økonomien og om forholdene for den unge arbeidskraften som Europa var så avhengig av? Og hva skjedde med oppfatninger om familie og samfunn under den franske revolusjon?

Hva lærer du?

Etter å ha tatt emnet forventes det at studenten kan:

• redegjøre for sentrale trekk ved den akademiske debatten om familie og samfunn i tidlig moderne tid
• diskutere ulike vinklinger (demografiske, økonomiske, politiske og kulturelle) på studiet av familie og samfunn.
• anvende et kjønnsperspektiv i studiet av den tidlig moderne perioden
• redegjøre for betydningen av det vesteuropeiske giftermålsmønsteret.
• redegjøre for og drøfte teorien om en industriøs revolusjon
• lese og analysere tekster fra 1500-, 1600- og 1700-tallet, og drøfte kontekst og betydning.
• skille mellom utsagn om henholdsvis norm og praksis.
• anvende kildekritikk

Opptak til emnet

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

• 10 studiepoeng overlapp med HIS4162 – Fra Luther til Wollstonecraft: Familie og samfunn i tidlig nytid (nedlagt).

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer).

Ressurser knyttet til undervisningen vil legges ut i Canvas.

Obligatorisk aktivitet:

Kvalifiseringsoppgave, leveres i Canvas:

• Oppgaven skal være på maksimalt 3500 ord og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Fotnoter er inkludert i ordtellingen. Litteraturlisten er ikke inkludert.
• Den skal bestå av sammenhengende tekst og ha sidetall, fonoter og litteraturliste.
• Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven.
• Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes grunnet faglige kriterier, får du 1 uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om den reviderte oppgaven kan godkjennes.
• Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke oppfyller de formelle kravene, får du ikke mulighet til å levere revidert versjon.
• Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.

Kvalfiseringsoppgaven må være bestått for at man kan avlegge eksamen i emnet.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

HFs retningslinjer for obligatoriske aktiviteter

Slik søker du om gyldig fravær på obligatorisk aktivitet/obligatorisk oppmøte

Eksamen

Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.

Eksamensoppgaven publiseres i Inspera.

Tidligere eksamensoppgaver finner du her

Hjemmeeksamen:

• Studentene får 3 arbeidsdager til å besvare oppgaven.
• Oppgaven skal være på maksimalt 4500 ord, fotnoter inkludert. Bibliografi er ikke inkludert.
• Eksamensbesvarelsen skal ha topptekst med emnekode og kandidatnummer (ikke navn) og sidetall i bunnteksten.
• Eksamensbesvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.

Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det brukes én sensor, samt én medsensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.