Motreaksjon til fremmedgjørende industri

John Ruskin kritiserte den moderne industrialiseringen for å være dehumaniserende. Men han var ikke alene om dette synspunktet. I 1867 publiserte Karl Marx første utgave av den innflytelsesrike Capital, hvor han reagerte på endringene i det økonomiske landskapet som et resultat av den industrielle revolusjon. På det tidspunktet var produksjonen til en stor grad kontrollert av selvstendige håndverkere og bønder. På slutten av 1700-tallet var Englands økonomi til en stor grad avhengig av «cottage» industrien, hvor arbeiderne generelt styrte produksjonen og eide sine egne verktøy, men ettersom teknologien utviklet seg og det ble dannet systemer som la opp til masseproduksjon, mistet arbeiderne kontrollen over produksjonen. På grunn av at det ikke lenger var arbeiderne som fikk utbyttet av produktene de produserte og at de mistet kontrollen over arbeidet, forsvant arbeidet inn i produktene. I følge Marx, resulterte blant annet dette tapet av kontroll over sitt eget arbeid i en fremmedgjøring. Marx studerte det kapitalistiske økonomiske systemet og kritiserte det for å nedvurdere menneskeliv. Med fremveksten av fabrikkene og mekaniserte produksjonssystemer, ble pengene vurdert som av større viktighet enn både arbeidet og de som gjorde det.

Marx ga flere grunner til at arbeiderne var fremmedgjorte fra både produktene og selve produksjonen. Blant disse, var den viktigste årsaken oppdeling av arbeidet. Ved å dele opp arbeidet og fordele det mellom arbeiderne oppnådde man en større produktivitet, men på grunn av dette ble arbeidet i seg selv noe som eksisterte utenfor produktet og utenfor arbeideren.

Ruskin var også kritisk til industrialiseringens oppdeling av arbeidet som gjorde at arbeiderne mistet nærheten til gjenstandene de produserte og Arts & Crafts bevegelsen hadde som ideal å bringe tilbake arbeiderens stolthet over det de lagde. Men i motsetning til Marx, som hadde ambisjoner om revolusjon, fant Ruskin sine idealer i fortiden. Inspirert av Ruskin, strebet Arts & Crafts bevegelsen mot en gotisk produksjonsstil. For Arts & Crafts designerene og kunstnerne i det Prerafaelittiske brorskap var ideen om å ha middelalderens stil og produksjonsmetoder som idealer en radikal og inspirerende idé. Som vi kan se her med disse glassmaleriene designet av William Morris, var de inspirert av middelalderens stil og lagde tradisjonelt håndverk.

Dessverre fungerte ikke Ruskins idealer ikke særlig godt som noen praktisk økonomisk modell, og produktene til Arts &Crafts bevegelsen var kostbare i motsetning til de masseproduserte produktene som stadig flere hadde råd til.