Sølvskålen

På en spasertur gjennom Birkelunden Marked fant jeg en skål i sølv.

Det var vanskelig å tro at skålen var edelt metall ved første øyekast og prisen var for lav sammenlignet med daværende metallkurs og bruktmarkeder. I likhet var det problematisk å lese ansvarsmerket uten mikroskop og selger visste ikke gjenstandens historie. Likevel var skålen estetisk appellerende og overflaten kun preget av lettere slitasjeskader. Jeg var en nyutdannet gullsmedsvenn og gjenstanden ble med hjem for videre studering.

Etter syretest av det hvite metallets gehalt og undersøkelser av stemplene viste det seg å være 830 sølv med mestermerket OH. Samtidig var stempelet på undersiden av skålens stett preget av slitasje som gjorde det problematisk å være helt sikker på hvem som var produsent.

Et søk på sølvstempler.no pekte til at skålen kunne være laget av gullsmed Ottar Sverre Hval utdannet ved verkstedet Hval og Kristiansen (1908-1931), senere Østlandske sølv og pletvarefabrik AS fra 1931 til 1960årene. Både Ottar Sverre Hval og hans far Ole Hval driftet deriblant butikk i Storgaten 34, senere verkstedet Ottar Hval fra 1933 i Nordregt. 10 i Oslo.

Skålen er massiv og måler ca 14cm diameter med en vekt på 92 gram. Med avrundet form og en stett på et par millimeter er den en lav korpusgjenstand og grunnformen kan antas å være stanset i ett stykke. I bunnen av skålen er dekoren bestående av en opphøyd rondell med gravert kant og et midtsentrert motiv av et føll dansende blant blomster. Det fargesterke relieffet av typen primærgrønn guilloche emalje står i kontrast til den ellers rene overflaten.

Etter søk på bruktmarkedet, deriblant Epla, viser det seg at skålen har vært produsert i flere farger og sceniske motiver, noen varianter med avbildninger av en bukk i sprang, vikingskip og forskjellige farger på emaljen som primærrød og blå. Gjenstanden er masseprodusert og uttrykket låst til sin tid. Samtidig er skålen vitne til både fortiden og samtiden, den har hedersplassen på hylla og pusses hver søndag uten unntak.

 

Publisert 21. apr. 2020 13:56 - Sist endret 21. apr. 2020 14:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere