OSS!
Teamet vårt består av fem flinke sjeler, nemlig: Aura, Birk, Filippa, Maja og Mille.
Vi ønsker å hjelpe foreldre i deres travle hverdagslige liv med å motivere deres barn til selvstedighet om morgenen gjennom initative løsninger.
Det er viktig for oss å forstå behovene deres og utvikle noe som faktisk kan gjøre et forskjell og er nyttig for brukerne våre.
Vi gleder oss masse til å vise dere hva vi har jobbet med!
Målgruppe
Vår målgruppe er Forelre og barn, vi har som mål å undersøke og representere behovene til både foreldre og barn. Vi skal stå på og jobbe hardt med å forstå vansker og lære av hverandre for å finne bra løsninger.
Vi vil arbeide grundig for å forstå utfordringene de møter, og samarbeide om å finne gode og realistiske løsninger. Vi trenger ikke å løse hele problemområdet, men vi ønsker likevel å lære av og bidra til å gjøre hverdagen litt bedre hos de eldre.
Tema: sted
Temaet for prosjektet i år er “Sted”, dermed vil vi rette prosjektet vårt mot foreldre og barn i deres hjem. Hjemmet er et sted der man føler glede og trygghet. Det er hvor utvikling alltids skjer, og vi fokuserer dermed på rommet eller utgangen for større selvstendighet.
Vi ønsker dermed å utforske hvordan vi kan bidra til å støtte hverdagen og skape mer trivsel.
Milepælsplan
Deltakere (Personas)
Våre deltakere besto av tre familiemedlemmer. En sosial og vennlig mor (37) som ofte må gi bekreftelser til barna om morgenen. Et guttebarn(7) som elsker utfordringer, tegning, skissing, bygge klosser. Samtidig trenger han verbal bekreftelse på morgenen for å gjøre seg sikker riktig klesvalg for været. Til sist har vi et nysjerrig jentebarnet (2) som elsker pussle.
Konsept og Formkonsept
Gjennom idémyldring, observasjon, analysering og workshops med familien kom vi gradvis fram til et tydeligere konsept og formkonsept. Utgangspunktet vårt var familiens morgenrutine, der påkledning, vær og tidspress allerede var en viktig del av hverdagen. Vi oppdaget at utfordringen ikke bare handlet om å vite hva slags vær det var, men om å gjøre barnet tryggere på hvilke klær som passet til været.
Konseptet vårt ble derfor selvstendig påkledning om morgenen. Målet var å lage en løsning som kunne hjelpe barnet med å forstå sammenhengen mellom vær, temperatur og klær, slik at barnet kunne føle mer mestring og selvstendighet. Samtidig ønsket vi at løsningen skulle avlaste forelderen, som ellers måtte gi den samme bekreftelsen hver morgen.
Formkonseptet utviklet seg til en fysisk og skjermfri prototype inspirert av lekeklosser, aktivitetstavler og puttekasser. Siden barna likte å bygge, tegne, pusle og utforske med hendene, ønsket vi å lage en løsning som var sansbar og konkret. I stedet for en app valgte vi derfor fysiske klesblokker, lys og lyd. Barnet skal kunne se værinformasjon, velge klesblokker, sette dem inn i prototypen og få en tydelig tilbakemelding.
Datainnsamling
Vi brukte kvalitative metoder for å samle inn informasjon om familiens hverdag, behov og rutiner. Metodene våre besto hovedsakelig av intervju, uformelle samtaler, observasjon, workshop og evaluering av prototype. Siden målgruppen vår var en barnefamilie, var det viktig å gjøre datainnsamlingen trygg, uformell og tilpasset barnas alder.
I stedet for å bare stille spørsmål, prøvde vi å forstå familien gjennom det de gjorde i hverdagen. Vi observerte hvordan barna lekte, hvordan familien snakket om morgenrutinen, og hvilke objekter som allerede var viktige i hjemmet. Dette gjorde at vi kunne designe videre fra reelle behov, ikke bare fra våre egne antakelser.
Intervju
Vi gjennomførte et semistrukturert intervju med moren i familien. Intervjuet ga oss innsikt i morgenrutinen, familiens skjermvaner, barnas behov og utfordringer rundt påkledning. Moren fortalte blant annet at sønnen hadde behov for tydelig bekreftelse når han skulle velge klær, og at dette kunne bli slitsomt å gjenta hver morgen.
I tillegg til intervjuet hadde vi flere uformelle samtaler under feltbesøkene. Disse samtalene var viktige fordi de gjorde det mulig å følge opp ting som dukket opp naturlig underveis. Siden vi møtte familien hjemme hos dem, fikk vi en mer avslappet setting der det var lettere å snakke om faktiske rutiner og hverdagsproblemer.
Observasjon
For å forstå brukskonteksten best mulig brukte vi deltakende observasjon, der vi ble med barna i leken. Siden deltakerne var mellom 2 og 7 år, hadde de ulike fysiske og kognitive forutsetninger. Lek ble derfor en godt egnet metode for å bli kjent med barna på deres egne premisser og forstå behovene deres.
Gjennom leken fikk vi innsikt i barnas interesser, kroppsspråk og måter å utforske materialer på. Barn uttrykker seg ikke alltid tydelig gjennom ord, så det var viktig for oss å observere hva de faktisk gjorde: hvordan de tegnet, bygget, puslet, beveget seg og reagerte på ulike objekter. Dette hjalp oss å forstå hvorfor en fysisk og sansbar løsning passet bedre enn en skjermbasert løsning.
Workshop
Vi gjennomførte totalt fire workshops. I disse brukte vi skissering, tegning, puslespill, lek og samtale for å bli bedre kjent med familien og utvikle konseptet videre. Aktivitetene ble tilpasset barnas alder og interesser, slik at de kunne delta på ulike måter. Sønnen deltok særlig gjennom tegning, bygging og samtale, mens datteren deltok mer gjennom lek, pusling og fysisk utforskning.
Workshopene gjorde det mulig for familien å være med i idéutviklingen på en naturlig måte. I stedet for å bare vise dem en ferdig løsning, brukte vi enkle materialer og visuelle forslag som de kunne reagere på, endre og videreutvikle sammen med oss.
Evaluering i brukskontekst
I det tredje feltmøtet evaluerte vi den lavoppløselige prototypen med barna. Formålet var ikke bare å teste om prototypen “fungerte”, men å undersøke om designløsningen passet inn i brukernes faktiske brukskontekst. Derfor plasserte vi prototypen i gangen ved utgangsdøren, altså stedet der løsningen var ment å brukes i morgenrutinen.
Siden papp-prototypen ikke hadde fungerende elektronikk, brukte vi Wizard of Oz-teknikken. Vi simulerte systemresponsen ved å lage lyder selv og manuelt vise lysrespons. Dette gjorde det mulig å observere hvordan barna forsto konseptet, hvordan de håndterte klesblokkene, og hvordan de reagerte på tilbakemeldingen.
Evalueringen ga oss innsikt i både interaksjonen og plasseringen. Ved å teste prototypen i gangen kunne vi se om høyden, formen og handlingene ga mening i den faktiske situasjonen der barnet skal kle på seg, sjekke været og komme seg ut av huset.
Skisser (Lavoppløselig)
Etter 1 feltmøte:
Skisse 1:
Skisse 2
Skisse 3
Etter 2 feltmøte:
Skisse 4
Skisse 5 & 5.5
Etter 3 feltmøte:
Skisse 6
Skisse 7
Skisse 8
Denne skissen ble valgt til videreutvikling fordi den kombinerer et lærerikt termometer med personlige klesfigurer og en værkloss som foreldrene setter inn. For å ivareta universell utforming la vi også til tydelige LED-lys med hvite sirkler og små sylindere på klossene som gjør dem enklere å gripe for barna.
Lavoppløselig prototype (papp)
Høyoppløselig prototype (PLA 3D print)
Ressurser
1: Første presentasjon:
2: Prototype presentasjon: https://drive.google.com/file/d/1MFc7jjSpEVBg3ZyUlnhbI7zlg7cZAOXe/view?usp=sharing
3: Siste presentasjon: https://canva.link/pzl75ghvfpoznq6
GIT kode: https://github.com/BirkBuer/IN1060-TEK-KUNO-Arduino-prosjekt
Eksempel på bruk (video): https://drive.google.com/file/d/1i0tiMCB_HWaxShTuxQaOZkkWkXNw22VY/view
IntervjuGuide PDF: https://drive.google.com/file/d/1Kn9qvj7WoOuGetxJee_hcPzt5HwKAqdQ/view?usp=sharing