cOffice

Vi er cOffice, og er en prosjektgruppe på tre studenter i emnet IN1060! Gjennom våren 2026 har vi jobbet med en prosjektoppgave der det overordnede temaet var Interaksjon uten skjerm, med Å designe for mennesker på et sted som årets tema. 

Tre av karakterene fra den amerikanske TV-serien "The Office". Ansiktene på karakterene er byttet ut med ansiktene til gruppas medlemmer som alle smiler mot kamera.

Gruppa vår fra venstre: Nina, Alisa og Mari.

Prosjektet i IN1060 handler først å fremst om å designe for og med mennesker. I år var oppgaven å designe for mennesker på et sted. Løsningen skulle være skjermfri, med Arduino som kjernen i systemet.

Bakgrunn

I dag jobber 4 av 10 nordmenn på kontor, og det blir stadig flere som sitter på enten hjemmekontor eller i åpne kontorlandskap. Vi har vært interessert i å lære om konsekvensene og utfordringene ansatte opplever i åpent kontorlandskap, og hvordan vi kan gjøre deres opplevelse bedre.
 

stedet

Stedet vi har jobbet med, er åpne kontorlandskap med free seating, der ansatte ikke har faste arbeidsplasser, men må finne en ledig plass fra dag til dag.

For mange ansatte er kontoret et sted de tilbringer store deler av hverdagen. Det fungerer derfor som et slags «hjem» borte fra hjemmet. Kontoret er dermed ikke bare et space (et fysisk rom), men også et place – et sted preget av etablerte normer, rutiner og forventninger som påvirker hvordan mennesker arbeider og samhandler med hverandre.

Det åpne kontorlandskapet.


 

Målgruppe

Vi har jobbet med ansatte i åpne kontorlandskap som målgruppe. Gjennom å samarbeide med personer fra denne målgruppen har målet vært å få en bedre forståelse av hvordan kontormiljøet påvirker arbeidshverdagen deres, og å utforske mulighetene som finnes for å støtte dem gjennom skjermfri teknologi.

 

Prosjektplan

 

 

Datainnsamling og metoder

 

Intervju

Vi gjennomførte ett pilotintervju samt to hovedintervjuer med bruker A og bruker B. Intervjuene var semistrukturerte og bestod i hovedsak av åpne spørsmål. Vi la vekt på å gi brukerne rom til å dele sine egne erfaringer og perspektiver, fremfor å begrense dem til å kun svare korte, direkte svar.

Intervjuene ga oss mye nyttig data, som vi gikk videre med å analysere med affinity diagram!

Analyse av intervju med bruker A.
Bruker B.

Intervjuene bekreftet på en måte noe vi oppdaget når vi gjorde research, nemlig at det er veldig delte meninger om åpne kontorlandskap.

Den ene brukeren, bruker A, var ikke spesielt fornøyd med det åpne kontorlandskapet, og hvis det ikke var for at han var avhengig av å samarbeide med så mange andre folk på jobben, skulle han kanskje heller tatt hjemmekontor.

Bruker B, derimot, virket å nærmest bli motivert av å jobbe så tett på andre, og hadde bare noen «enkle» frustrasjoner som han selv mente ikke var så viktige.

Men det var derimot et klart fellestrekk mellom brukerne:

Mesteparten av brukernes frustrasjoner, enten det handlet om hygiene, ergonomi eller generelt kaos, kunne knyttes til free seating-ordningen de hadde på jobb. Altså at ​de ansatte ikke har faste plasser, men at de må finne seg en ny plass hver dag, i verste fall flere ganger om dagen.
 

 

Observasjon

Vi fikk til en observasjon med omvisning hvor vi fikk se hvor brukeren vanligvis sitter, hvor de ofte oppholder seg, hvordan de beveger seg rundt, når og hvorfor. I utgangspunktet ønsket vi å besøke de ansatte i løpet av arbeidsdagen for å observere dem i deres naturlige arbeidsmiljø. Arbeidsgiverne tillot imidlertid ikke besøk i arbeidstiden. 

Her ser vi den ene brukerens åpne kontorlandskap.
Kontorlokalet hadde flere møterom av ulik størrelse. Etter det brukeren kunne fortelle, var det som regel møterom ledig når det trengtes, men hvis kontoret først var helt fullt, var det ingen ledige møterom heller.
Det var også flere sosiale soner i lokalet, slik at de som hadde behov for å prate om noe, kunne gjøre det unna de som satt og jobbet.
Her ser vi brukerens oppsett på den plassen han er mest glad i. For selv om han ikke er tildelt en fast plass, så var det denne plassen han foretrakk da den hadde tilstrekkelig avstand fra «skravlegruppa», samt god plassering ift. sosial sone ved at de som skulle til kaffepause måtte passere han og kunne invitere han med seg.

Gjennom observasjonen fikk vi bedre forståelse for hvordan et slikt kontorlandskap kan være et «space» og ikke bare et «place», med sosiale normer og grupperinger. 

Det mest interessante funnet, var at det, til tross for at det var innført free seating, gradvis hadde oppstått designerte områder til de forskjellige gruppene de selv hadde dannet; For eksempel ville de som jobber med salg, alltid sette seg samlet i det samme området av lokalet, og alle andre ansattgrupper var innforståtte med dette.

 

Ideutvikling

Den første workshoppen ble gjennomført med designaktiviteten Crazy Eights, med det åpne temaet «Hvordan ville du forbedret det åpne kontorlandskapet?» for å gi større idérom. Deretter gikk vi gjennom og diskuterte alle skissene og ble enige om hvilke ideer brukerne likte best. 

Brukerne ble enige om at de helst vil at vi skal prøve å løse et av problemene bruker A opplever på sin arbeidsplass; nemlig det at han har problemer med å finne kollegaene sine når han trenger dem.

Sammen med brukerne, formulerte vi denne problemstillingen:

Hvordan kan vi hjelpe ansatte med å finne hverandre når de kan sitte hvor som helst?

Og dette konseptet:

 

Komponenten vi ville bruke videre: RFID RC522! 

 RFID RC522 bruker elektromagnetisk felt til å scanne “tags”, slik som kort og små brikker.

 

 

  • De første prototypene for registrering:
Storyboard: kaffekopp med id-brikke + bordbrikke med scanner.
Prototype av chip og leser
Enkel papp-figur: chip bak pc som skal lese av kabel med en leser.

Den første prototypen for søking:

Annotert skisse: kart over soner med en søke-funksjon.

I den andre workshoppen viste vi brukerne de lavoppløslige prototypene og diskuterte hvordan løsningene ville fungere i praksis. Vi jobbet videre med å utforske ulike løsninger, og bygge videre på ideer sammen med brukerne. Vi gikk også gjennom mulige tekniske komponenter og diskuterte formkonsept.

Her fikk brukerne først sett hvordan man programmere en Arduino, og de fikk prøve ut et reaksjonsspill. Deretter evaluerte brukerne forslagene til løsninger. De ville at vi skulle fortsette med laptop-og-ledning-løsningen for registrering, men de ville ha en ny måte å søke etter kollegaer på en ikke-digital måte.

Bruker A fortalte mer om arbeidssituasjonen sin:

- Det er 5 etasjer i bygget, der hver etasje er tildelt hver sin divisjon.

- Bruker A sin divisjon består av omtrent 100 ansatte.

- Denne divisjonen er igjen delt inn i 5 mindre enheter, eller seksjoner, der hver seksjon består av ca. 20 perssoner.

Kunne det vært en idé å søke blant bare de ansatte i hver etasjes divisjon? Og så sortere de ansatte i seksjonene de tilhørte?

Dermed prototypet brukerne en ny løsning for søking: Ett slikt kart skulle henge i hver etasje sin sosiale sone. Kartet viser oversikt over sone-inndeling, og brukerne sa vi kunne anta at soneinndelingen blir lik i alle etasjene. Det forutsetter nødvendigvis at man først har overbevist ledelsen om å definere soner på arbeidsplassen.Så er det, ved siden av, en samling med ID-kort for alle de ansatte i denne etasjens divisjon, sortert i de ulike seksjonene.

Vi ble enige med brukerne om et formkonsept for dette kartet:

Orientering!
Formkonseptet orientering passer med konseptet lokalisering, og at vi ønsker å finne de ulike kollegaene, som om de er orienteringsposter.
Løsningen vår
Utviklingen av løsningen:
Bygging av den tekniske løsningen. Vi har koblet to Arduinoer sammen, der den ene Arduinoen skulle ha ansvaret for begge RFID-ene, mens den andre fikk beskjeder fra den første om hvilke lysdioder den skulle skru på.
 
To-delt løsning:
  1. Registrering av plass:
Registrerings-RFID-en fikk først en lang ledning, men av en eller annen grunn funket den ikke, og etter masse feiltesting måtte vi konkludere med at denne komponenten rett og slett var defekt.Vi hadde ikke tid til å bytte til en alternativ løsning, så vi endte med å Wizard og Oz-e registreringsdelen av løsningen vår, men argumenterer for at dette er greit da vi uansett var mest interessert i å teste om selve bruken av den føltes naturlig og intuitiv.
  1. Søking etter kollegaer: 
Her ser vi kartet til venstre, som er en oversikt over sonene i femte etasje, og et kompass for å scanne ID-kort.Til høyre ser vi oversikten over de ansatte i en gitt seksjon i femte divisjon.

Evaluering med brukerne:

Her kjørte vi en brukertest av artefaktene, der brukerne fikk beskjed om å tenke høyt mens de gjennomførte oppgavene de fikk (hva de tenkte mens de gikk frem for å løse oppgavene, og hva de la merke til og sånt underveis).

1) Først fikk de beskjed om å sette seg på den ledige plassen de hadde foran seg, og gjøre seg klar til å jobbe som vanlig. Brukerne brukte artefakten til å koble opp laptopen sin til den eksterne skjermen på plassen.

2) Deretter fikk de oppgaver om å finne ulike personer i seksjonen sin. De brukte kortene til å skanne, og forklarte hvordan de opplevde bruken og hvordan de forstod feedbacken de fikk fra kartet.

Brukerne scanner de ulike kollegaene sine ID-kort på kompasset plassert på kartet for å lokalisere dem.

Blant tilbakemeldingene vi fikk fra brukerne, var at:

  • Man måtte bruke overraskende mye kraft for å dra kortene, spesielt hvis kortet var lenger unna
  • Det at vi ikke hadde egen lysdiode for etasjen man befant seg i, kunne være litt forvirrende
  • Når ledningen for registrering var plugget i, svevde boksen litt over bordflaten, som potensielt kan skade ledningen.

Dette er noe vi kan tenke på og videreutvikle i en eventuell ny iterasjon i fremtiden. ;)

 

Video av den endelige løsningen vår:

 

En siste tusen takk til brukerne våre som har deltatt gjennom hele prosjektet, og tusen takk for oss!

Ressurser:

Prosjektidé-presentasjonen vår

Presentasjon av prototyper

Kode i GitHub

 

Publisert 2. mars 2026 21:27 - Sist endret 12. juni 2026 19:50