ERN3030 – Forebyggende ernæring - fra individ til samfunnsnivå

Emnet er delt i tre blokker: Ernæring i ulike befolkningsgrupper, Forebyggende ernæring i teori og kommunepraksis, Samfunnsutfordringer og mediekommunikasjon. I tillegg til de tre blokkene, skal studentene gjør en individuell litteraturoppgave basert på tema foreslått av veiledere.

I blokken Ernæring i ulike befolkningsgrupper skal studenten tilegne seg kunnskaper i å vurdere ernæringsinntak, behov, og faktorer som kan påvirke ernæringsstatus til ulike grupper i befolkningen. Studenten lærer seg å gi tilpassede råd og kommunisere dette.

I blokken Forebyggende ernæring i teori og kommunepraksis skal studenten tilegne seg kunnskaper og ferdigheter til å planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper i kommunen ved hjelp av kvalitative metoder og spørreskjema, helsepedagogikk og relevant teknologi, og i samhandling med andre profesjoner. Blokken inkluderer to uker kommunepraksis.

I blokken Samfunnsutfordringer og mediekommunikasjon skal studenten tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i å analysere aktuelle overordnede ernæringsfaglige problemstillinger og bidra i strategisk arbeid på ulike nivåer innen helse- og omsorgssektoren og samfunnet for øvrig inkludert mediekommunikasjon.

Gjennom litteraturoppgaven tilegner studenten seg ferdigheter i oppsummering av vitenskapelige artikler, fortolkning av resultater og skriftlig formidling i henhold til akademisk standard.

Kunnskaper

Ved fullført emne skal du kunne:

• Gjøre rede for kost- og næringsstoffanbefalinger til ulike grupper, inkludert gravide, ammende, spedbarn, barn, ungdom voksne og eldre, og forklare faktorer som påvirker ernæringsbehovet.
• Gjøre rede for hvordan kostholdet til grupper av gravide, ammende, spedbarn, barn, ungdom, voksne og eldre samsvarer med anbefalinger og retningslinjer.
• Gjøre rede for prevalens av amming nasjonalt og internasjonalt, fysiologien ved amming, morsmelkens sammensetning samt ammingens effekter på helsen til mor og barn.
• Gjøre rede for hvordan et vegetarisk eller vegansk kosthold kan settes sammen for ulike grupper, inkludert gravide, ammende, spedbarn, barn, ungdom, voksne og eldre, slik atbehovet for næringsstoffer dekkes.
• Gjøre rede for årsaker, forekomst, konsekvenser og behandling av feilernæring av de viktigste mangeltilstandene i Norge for ulike grupper av befolkningen.
• Gjøre rede for de vanligste religiøse og kulturelle kosthensyn, inkludert samenes matvaner og tradisjoner.
• Gjøre rede for forebygging av de vanligste ernæringsrelaterte ikke-smittsomme sykdommer på gruppe- og samfunnsnivå.
• Beskrive ernæringsarbeidet sin plass og organisering i helse- og omsorgssektoren, samt kompetanse, arbeidsoppgaver og ansvarsområde hos samarbeidende profesjoner i kommunen.
• Forklare hvordan kommunikasjon, samhandling og samarbeid kan brukes for å etablere tillit og ivareta en god relasjon og fremme motivasjon med brukere, helsepersonell og andre profesjoner, og hvordan språk og kultur påvirker dette.
• Forklare helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og ernæringsrelevante veiledere som har betydning for tjenesteutøvelsen, samt hvordan forholde seg til helse- og sosialpolitikk.
• Beskrive de viktigste mediekanalene, deres målgrupper og hvordan de opererer, samt hvilke mediekanaler som passer for formidling av ulike typer ernæringsrelevant fagstoff.
• Beskrive hva det vil si å ha en menneskerettighetstilnærming i det helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid.

Ferdigheter

Ved fullført emne skal du kunne:

• Kommunisere kunnskapsbaserte, konkrete kostråd til ulike grupper av befolkningen, inkludert ulike aldersgrupper, gravide og ammende, som del av et helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid, også i ulike medieplattformer.
• Bruke kunnskap om matkulturer og mattradisjoner fra urbefolkninger og de største innvandrergruppene i Norge til å gi og kommunisere kulturtilpasset kostveiledning som del av et helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid, også i ulike medieplattformer.
• Analysere samfunnsmessige og individuelle faktorer som påvirkerkostrelatert adferd og helse i ulike befolkningsgrupper, nasjonalt og internasjonalt.
• Bruke relevante metoder og teknologi for datainnsamling, herunder innhente brukerinnsikt ved hjelp av kvalitativ metode og spørreskjema i implementering av helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid
• Utføre relevante metoder i helsepedagogikk i undervisning og veiledning av brukere, helsepersonell og andre profesjoner, og bruke relevante metoder for tilpasset kommunikasjon inkludert digitale plattformer avhengig av mottakerens funksjonsevner og forhåndskunnskaper innen kosthold og ernæring.
• Samhandle på tvers av virksomheter og nivåer i en kommune eller bydel.
• Analysere og kritisk drøfte hvordan det helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeidet og -politikken er utviklet og organisert nasjonalt og internasjonalt.
• Analysere og kritisk drøfte kostholdet på gruppe- og befolkningsnivå i lys av bærekraft og miljøhensyn.
• Analysere aktuelle overordnede ernæringsfaglige problemstillinger og bidra i strategisk arbeid på kommunalt og nasjonalt nivå.
• Analysere og kritisk drøfte ernæringsfaglige problemstillinger og trender i media, og vurdere disse opp mot kunnskapsbasert ernæringsarbeid.
• Analysere og kritisk drøfte ulike informasjonskilder og bruk av teknologier og reflektere over effekten av disse på ernæring og helse.
• Definere en problemstilling, gjøre litteratursøk, analysere og kritisk drøfte kostholds- og ernæringsforskning, samt vurdere overførbarhet og relevans for egen praksis i en individuell skriftlig oppgave.

Generell kompetanse

Ved fullført emne skal du kunne:

• Anvende kunnskaper og ferdigheter til å drive kunnskapsbasert ernæringspraksis for ulike grupper i befolkningen, inkludert ulike aldersgrupper, gravide, ammende, innvandrere og urfolk.
• Anvende kunnskaper og ferdigheter til å planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper.
• Foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasertpraksis i det helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeidet.
• Anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse til å forstå og samhandle med brukere og andre profesjoner i det helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeidet.
• Formidle kunnskapsbasert praksis om kosthold og ernæring på en vitenskapelig, men lettforståelig måte ved bruk av ulike medieplattformer.
• Reflektere over egen rolle, også i tverrfaglige samarbeid, samt analysere etiske problemstillinger i tråd med yrkesetiske retningslinjer i sitt arbeid som klinisk ernæringsfysiolog i kommunen.
• Anvende sine kunnskaper og ferdigheter om sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår i tjenesteutøvelsen for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering.
• Anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å kommunisere kostråd på gruppe- og befolkningsnivå som en del av helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid.
• Arbeide selvstendig med formidling av ernæringstemaer i ulike medieplattformer.

Emnet er forbeholdt studenter på Klinisk ernæring (master).

Studenter må hvert semester melde seg til undervisning og eksamen i Studentweb. Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

ERN3000 – Metoder for å kartlegge kosthold og energiforbruk og ERN3010 – Metabolisme og livsstilssykdommer

En programstudent som har vært borte fra studiet i mer enn to år sammenhengende, kan pålegges av fakultetet å gjenta tidligere godkjent obligatorisk undervisning og/eller tidligere beståtte eksamener før studenten får gå videre i studiet.

Ernæringsstudiet er et heltidsstudium og det forventes at du stiller forberedt til undervisning.

Fagressurser kan ikke videreformidles eller publiseres uten særskilt tillatelse fra eier av opphavsretten til materialet.

Undervisningen i emnet består av forelesninger, seminarer, individuelle innleveringer, gruppearbeider og studentpresentasjoner. Det er også to praksisperioder og ett eksternt seminar i kurset.

Emne har flere obligatoriske aktiviteter som må være godkjent for at du skal kunne gå opp til eksamen:

• Matlagingskurs med pasienter
• Skriftlige oppgaver
• Gruppepraksis i kommunen
• Seminarer
• Gruppeoppgaver
• Mediaoppgave
• Litteraturoppgave

Obligatoriske aktiviteter med 100% oppmøte:

• Matlagingskurs med pasienter inkludert evaluering/refleksjon. Obligatorisk oppmøte på ett av to kurs i timeplanen.
• To ukers gruppepraksis i kommunen
• To seminarer i mediaoppgavene

Hvis du er syk eller har annen gyldig grunn til fravær fra obligatorisk aktivitet, kan du søke om å ta praksis på nytt.

Det er viktig at du setter deg inn i hvilke retningslinjer for vaksiner og medisinsk testing som gjelder for deg som helsefagstudent før du skal i praksis.

Obligatorisk undervisning - med minimum krav til tilstedeværelse

• Én introduksjon til gruppeoppgave om matkulturer
• To aktiviteter for gruppeoppgave i helsepedagogikk
• To obligatorisk seminarer i kvalitativ metode
• Tre forberedelser av gruppeoppgaven i planlegging av tiltak
• Tre fremlegginger av gruppeoppgaven i planlegging av tiltak
• En introduksjon til mediaoppgavene
• Et seminar i Helsedirektoratet.

Studentene må delta på ti av tretten aktiviteter. Fraværsgrensen skal dekke normalt sykdomsfravær og lignende. Du får derfor ikke gyldig forfall til undervisning på grunnlag av legeattest, selv om fraværet skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for. I særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du søke om tilrettelegging.

Obligatoriske innleveringer:

• Litteraturoppgave
• Ett refleksjonsnotat om matkulturoppgaven
• Ett refleksjonsnotat om helsepedagogikkoppgaven
• To refleksjonsnotater fra kommunepraksisen
• To skriveoppgaver fra mediakommunikasjonsdelen

Hvis du er syk eller har annen gyldig grunn til fravær, kan du søke om utsatt frist. Hvis utsatt frist ikke er mulig, kan du i stedet søke om en ny oppgave.

Individuell skriftlig prøve.

Obligatorisk aktivitet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Om du ikke består eksamen kan du ordinært ikke fortsette studieløpet ditt før eksamen er bestått. Går du opp til ny/utsatt eksamen, kan du fortsette å følge undervisning i emner senere i utdanningsløpet ditt frem til sensur eller klagesensur er publisert.

Informasjon om eksamen og sensur, inkludert sensorveiledninger og tidligere eksamensoppgaver, ved Det medisinske fakultet.