STV1010 – Politisk analyse 1: Forskningsdesign og kvalitative metoder
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Statsvitenskap er det vitenskapelige studiet av politikk. Dette emnet introduserer studenter til statsvitenskap som vitenskapelig disiplin. Hva slags spørsmål søker statsvitenskap svar på? Hvilke fenomener forsøker man å beskrive, forklare og forstå? Og hvordan går forskere frem for å finne svar på viktige statsvitenskapelige spørsmål?
Emnet begynner med en innføring i forskjellen mellom normativ og empirisk statsvitenskap, og herunder hvordan man begrunner utsagn med henholdsvis normativt og empirisk innhold. Et sentralt tema er hvordan man kan trekke ulike typer vitenskapelige slutninger om politiske fenomen, og dermed gi forskningsbaserte svar på statsvitenskapelige problemstillinger. Studentene introduseres for de grunnleggende komponentene i et empirisk forskningsdesign. Man lærer å formulere spørsmål som lar seg besvare på en vitenskapelig måte. Videre får man innføring i teori som verktøy for å finne svar på et forskningsspørsmål, slutningslogikk, valg av analyseenhet, datagrunnlag og analysemetode. Fordeler og ulemper ved å studere én, få eller mange enheter, og hvordan man kan kombinere ulike forskningsdesign, er temaer som blir behandlet. Deretter fokuserer emnet på studier av få enheter ved hjelp av kvalitative metoder for datainnsamling og- analyse. Studentene lærer om ulike varianter av kvalitative forskningsdesign, datainnsamlingsmetoder og analyse av kvalitative data. Endelig gir emnet en innføring i forskningsetikk.
Emnets læringsmål er essensielle for akademisk arbeid og vil være nyttig for alle som skal jobbe i offentlig og privat sektor med samfunnsvitenskapelig utdanning.
Hva lærer du?
Kunnskap
Du skal:
- vite hva som kjennetegner faget statsvitenskap
- forstå forskjellen på normativ og empirisk forskning
- vite hva empirisk begrunnelse består i
- kjenne til hovedelementene i et empirisk forskningsdesign
- vite hva slags forskningsdesign som er egnet for ulike forskningsformål
- kjenne til ulike undertyper av kvalitative forskningsdesign
- vite hva analyseenheter er og hvordan de velges ut
- kjenne til ulike typer kvalitative data og hvordan de samles inn på etisk forsvarlig vis
- kjenne til tilnærminger og teknikker for analyse av kvalitative data
Ferdigheter
Du skal:
- evne å evaluere forskningsdesign for empirisk analyse
- kunne kritisk vurdere holdbarheten i utsagn om empiriske forhold
- evne å begrunne og utforme en enkel kvalitativ studie på egenhånd
- kunne operasjonalisere enkle begreper i en undersøkelse
- ha en viss trening i å systematisk samle inn kvalitative data, for eksempel gjennom intervjuer
- kunne systematisere og analysere kvalitative data
- kunne presentere resultater fra en kvalitativ analyse
- kunne argumentere for et empirisk begrunnet utsagn basert på egne analyser
Generell kompetanse:
- innsikt i hvordan man begrunner empiriske utsagn og kan trekke vitenskapelige slutninger om politiske fenomen
- å forstå hva som skiller velfundert kunnskap og ubegrunnet spekulasjon
- å kunne lese statsvitenskapelig faglitteratur med et kritisk blikk og foreta kildekritikk
- å kjenne til og anvende grunnregler for presentasjon av vitenskapelig arbeid
- å kunne gi muntlig og skriftlig velbegrunnede og konstruktive kommentarer til andres arbeid
- å kunne motta muntlige og skriftlige kommentarer på eget arbeid på en konstruktiv måte
Opptak til emnet
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.
Emnet er kun åpent for programstudenter på bachelor i statsvitenskap, bachelor i internasjonale studier, bachelor i offentlig administrasjon og ledelse, og årsenheten i statsvitenskap.
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp med SVMET1010 – Kvalitative metoder.
- 10 studiepoeng overlapp med STV1000 – Innføring i statsvitenskap (nedlagt).
Undervisning
Forelesninger og seminarer.
Obligatoriske aktiviteter:
Dette emnet har obligatorisk undervisning og krever fysisk tilstedeværelse på seminar.
- Oppmøte på første faglige seminar, det vil si andre seminargang
- Deltakelse på minst seks faglige seminarer i sum
- Åtte ukentlige innleveringer. Minst fire må være godkjent.
- Én større innlevering (datainnsamlingsøvelse)
Se SV-fakultetets regler for bytte av seminargrupperog retningslinjer for obligatoriske aktiviteter.
Fravær fra obligatorisk aktivitet:
Ved sykdom eller andre tungtveiende grunner kan du i noen tilfeller få godkjent gyldig fravær eller utsettelse av obligatorisk aktivitet.
Adgang til undervisning:
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Med tidligere godkjent obligatorisk undervisning, må du ikke gjennomføre de obligatoriske aktivitetene på nytt for å ta eksamen. Hvis du kun har fått godkjent deler av obligatorisk aktivitet tidligere, må du gjennomføre disse på nytt for å ta ny eksamen, i tillegg til den obligatoriske undervisningen du ikke har fått godkjent før. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Eksamen
Fire timers skoleeksamen.
Eksamen består av flervalgsoppgaver og langsvarsoppgaver.
Godkjente obligatoriske aktiviteter er et vilkår for å kunne avlegge eksamen.
Hjelpemidler til eksamen
Eksamensspråk
Karakterskala
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Hvordan bruke KI som student
- Tilrettelegging på eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen på nytt
- Fusk/forsøk på fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.