TEOL2500 – Praktisk teologi med menighetspraksis: formidling, ritualer og ledelse

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Gjelder for vårsemesteret 2020:

Emnet gir en grunnleggende innføring i gudstjenesteliv (liturgikk), trosopplæring (religionspedagogikk) og kirkelære og ledelse (pastorallære) i Den norske kirke. Litteratur og praksis som omhandler kristen spiritualitet utgjør et eget emne som står i dialog med de andre delemnene.I semesteret er utvikling av yrkesidentitet som prest i lokalmenighet et sentralt tema.

Veiledet praksis i menighet, som i omfang tilsvarer fire studieuker, er plassert i bolker gjennom semesteret på en slik måte at undervisningen kan legge til rette for stadig tilbakevendende refleksjon over praksiserfaringene. Undervisningen vil også bidra med teoretiske og praktiske perspektiv på utøvd tjeneste som kirkelig ansatt. I denne sammenhengen vil både bibelvitenskapelige og systematisk-teologiske perspektiv supplere ulike praktisk-teologiske tilnærminger.

Dette emnet inngår med 20 studiepoeng i den praktisk-teologiske utdannelsen som kreves for tilsetting som prest i Den norske kirke.

Utdypende om de enkelte fagene:
Kirkelære og ledelse spenner fra den konkrete kirkevirkeligheten til prinsipielle oppfatninger av hva en kristen kirke er. Folkekirke og presterolle belyses av spørsmål knyttet til sekularisering og religiøs endring. Gjennom undervisning og faglig bearbeiding av egne praksiserfaringer gis studentene kjennskap til kirkelig virksomhet, og oppøver evnen til selv å gå inn i samarbeid og ledelse i den lokale kirke.

Liturgikkfaget har som sin fremste oppgave å utvikle fortrolighet med kristen rituell praksis. Dette skjer gjennom formidling av ulike teoretiske innfallsvinkler til faget, og gjennom egen utprøving av rollen som liturg og medliturg. Målsettingen for studiet er at studentene tilegner seg liturgisk kompetanse som bidrar til at gudstjenestefeiringen framstår som adekvat rituell kommunikasjon.

Religionspedagogikk har fokus på trosopplæring i kirkelig regi, og tematiserer kirkens samarbeid med skolen. Faget har som oppgave å oppøve studentenes analytiske og praktiske ferdigheter med hensyn til trosopplæring. Undervisningen legger vekt på at studentene skal reflektere over seg selv som formidlere i møte med barn og ungdom. Studentene får kjennskap til ulike perspektiver på læring og religionspedagogiske problemstillinger i en kirkelig kontekst. Den norske kirkes plan for trosopplæring blir gjenstand for et kritisk og konstruktivt arbeid. Studentene bringer sine refleksjoner over trosopplæringen de har observert eller hatt helt eller delvis ansvar for i menighetspraksis inn i undervisningen.

Spiritualitet handler om religionens erfaringsdimensjon. Studentene lærer å bruke spiritualitet som faglig perspektiv i arbeidet med teologi og egne praksiserfaringer. Gjennom undervisning, samtale og oppgaver oppøves studentenes evne til å arbeide kritisk, konstruktivt og kontekstuelt med kirkens spiritualitet.

Gjelder for høstsemesteret 2020:

Målet for emnet er at studentene skal få erfaring med hva det innebærer å være prest. Emnet gir studenter et første møte med menighetspraksis og praktisk teologi som teologisk fagdisiplin. Studentene skal tilegne seg ferdigheter som formidlere og liturger og bli kjent med presters ulike oppgaver i en menighet. Emnet gir en historisk, teoretisk og praktisk innføring i Den norske kirke som organisasjon, og ordninger for gudstjenester, trosopplæring og menighetsarbeid.


Emnets har tre hovedområder: 

  1. Kirkelig ledelse er en forutsetning for Den norske kirkes lokale virksomhet og utøves innenfor rammene av menigheten som organisasjon. Pastorallære er det faget innen praktisk teologi som arbeider med spørsmål knyttet til presters profesjonsutøvelse og kompetanse i ulike typer ledelse, organisasjonsforståelse og samarbeid med andre yrkesgrupper og frivillige.
  2. Formidling er en sentral del av en prests arbeid; i samtaler med dåpsforeldre og i møte med sørgende, i forkynnelse på gudstjenester, begravelser og trosopplæring, og i undervisning for barn, ungdom og voksne. De praktisk teologiske fagene som spesielt jobber med formidling, er homiletikk og religionspedagogikk. Homiletikken behandler spørsmål om prekengenre, retorikk og muntlighet knyttet til forkynnelse i gudstjenester og andakter. Religionspedagogikken omhandler læringsaktiviteter, pedagogikk og kommunikasjon, spesielt i møte med barn og unge som deltar på trosopplæring.
  3. Ritualer: Prester har ledelse, formidling og utforming av ritualer, og spesielt gudstjenester, som en av sine fremste hovedoppgaver. Hovedgudstjenesten i en menighet skjer søndag formiddag, og ulike typer gudstjenester arrangeres på hverdager og på kveldstid. Presten leder også kirkelige handlinger som dåp, vigsel og gravferd. I forbindelse med spesielle hendelser som kriser og ulykker kan prester bli involvert i utvikling av nye ritualer. Liturgikk er den praktisk-teologiske disiplinen som har rituelle handlinger og gudstjenester som hovedfokus. Liturgikk gir innføring i kristen rituell praksis, med vekt på Den norske kirkes gudstjenesteordninger. 

Emnet gir studentene oppgaver som utvikler yrkesidentitet som prest. Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innen kirkelig ledelse, formidling og ritualer er en etterspurt kompetanse i Den norske kirke, og de kan også brukes i andre beslektede samfunnsområder.

Hva lærer du?

Gjelder for vårsemesteret 2020:

Det er en forutsetning at de enkelte teologiske og praktisk-teologiske fagene som er representert i emnet, skal bearbeide tematikken på egne premisser, basert på en forståelse av at utdanningen skal føre til en utdannelse av prester. Undervisningens forhold til praksis struktureres av studentenes arbeid med sentrale kirkelige uttrykk og arbeidsoppgaver som gudstjenestefeiring, dåp, trosopplæring og gravferd. Semesteret bindes ytterligere sammen av langsgående spiritualitetsseminar og forholdsvis hyppig tverrfaglig bearbeiding av undervisningstema.

Kunnskap:
Studentene skal

  • kunne identifisere karakteristiske trekk ved et luthersk kirkesyn med henblikk på kirkens organisasjon, ledelse, gudstjenesteliv og spiritualitet
  • ha kunnskap om pågående endringsprosesser i Den norske kirke
  • kunne drøfte forholdet mellom spiritualitet, teologi og praksis
  • ha kunnskap om Den norske kirkes hovedgudstjeneste med nattverd og dåp, og kjennskap til kirkelig gravferdspraksis
  • kunne reflektere over hva slags syn på læring som kommer til syne i kirkens trosopplæringspraksis
  • kunne bruke sine teologiske kunnskaper til å vurdere aktuelle spørsmål knyttet til kirkens selvforståelse

Ferdigheter:
Studentene skal

  • få nødvendige basisferdigheter for å kunne være liturg eller medliturg ved gudstjenester, dåp og gravferd
  • kunne ta helt eller delvis ansvar for trosopplæringssamlinger med barn eller med konfirmanter

Holdninger:
Studentene skal

  • arbeide med å utvikle adekvat opptreden overfor andre mennesker både i og utenfor kirkelig tjeneste
  • få reflektere over sin egen væremåte i møte med mennesker i forskjellige alder og i ulike livssituasjoner.
  • få mulighet til å arbeide med utvikling av yrkesidentitet, selvforståelse og selvtillit som prest eller kirkelig ansatt i kirke og samfunn
  • få innsikt i prestens og andre kirkelig ansattes kritiske og konstruktive ansvar i kirken

Gjelder for høstsemesteret 2020:

Kunnskaper
•    Du har en grunnleggende forståelse for hva som kjennetegner praktisk teologi som ferdighetsfag og forskningsfag. 
•    Du har særlig innsikt i hvordan deldisiplinene liturgikk, homiletikk, religionspedagogikk og pastorallære arbeider med kirkelig ledelse, formidling og ritualer. 
•    Du kan anvende konkrete praksiserfaringer til  å utforske aktuelle praktisk teologiske problemstillinger. 
•    Du har praktiske og prinsipielle kunnskaper om presterollen og om Den norske kirke.
•    Du har kunnskap om prestens lederansvar og den lokale kirke som organisasjon og som samarbeidsarena for ansatte og frivillige. 
•    Du kan gjøre rede for grunnleggende trekk ved Den norske kirkes gudstjenesteordning og trosopplæring.

Ferdigheter
•    Du har grunnleggende praktiske ferdigheter innen formidling og ritualer.
•    Du har grunnleggende ferdigheter i å lede deler av en gudstjeneste og trosopplæring. 
•    Du har grunnleggende ferdigheter i å formidle bibeltekster og andre kristne kilder i forkynnelse og trosopplæring.
•    Du kan utforme og utføre formidlingsoppgaver som inngår i trosopplæring og gudstjenester.
•    Du har øvelse i liturgisk atferd, stemmebruk og messesang.
•    Du kan identifisere og redegjøre for hvordan ledelse skjer i kirken.
•    Du kan vurdere hvordan ulike situasjoner krever forskjellige former for formidling og ledelse.
•    Du kan motta og gi veiledning på praktiske yrkesferdigheter.

Generell kompetanse
•    Du kan reflektere over egen væremåte i møte med mennesker i ulike situasjoner som inngår i prestetjenesten.
•    Du kan gjøre bruk av din teologiske kompetanse for å løse praktiske oppgaver i en menighetskontekst.  
•    Du har en grunnleggende innsikt i forventningene til presterollen og forståelse for prestens ansvar i en menighet.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer. Emnet er ikke åpnet for enkeltemnestudenter.

Studenter må ha opptak til profesjonsstudiet i teologi.

Overlappende emner

20 studiepoeng overlapp mot TEOL2010 – Teologi i praksis 1 (nedlagt)

Undervisning

Gjelder for vårsemesteret 2020:

Undervisningen består av forelesninger, seminar og gruppearbeid, samt en praksisperiode. Veiledet praksis i menighet 1 uke + tre dager per uke i fem uker er plassert omtrent midt i semesteret.

Obligatorisk aktivitet

Det kreves 80 % tilstedeværelse innenfor hvert fag. Fravær på mer enn 20 % kan etter nærmere avtale kompenseres med ekstra arbeidskrav.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen: 

1. Formulering av egne læringsmål ved begynnelsen av emnet (refleksjonsstarter) (1000-1500 ord) samt samtale om disse i studentgruppa. Dette arbeidskravet legges også i mappa sammen med mappekrav 5, se under.

2. Praksisplan menighetspraksis (jf. obligatoriske arbeidsoppgaver i praksisperioden).

3. Fullført og bestått menighetspraksis med obligatoriske arbeidsoppgaver, dokumentert gjennom praksisrapport.

Gjelder for høstsemesteret 2020:

Emnet består av 20 dager veiledet praksis og undervisning som er direkte relatert til arbeidskravene i praksisperioden. Undervisningen før praksis vil bestå av temauker med forelesninger, workshops og konkrete praktiske øvelser. Etter praksis vil studentene få oppgaver der de fremfører, bearbeider og analyserer praksiserfaringer faglig i lys av teori.
Undervisningen før praksis arbeider spesielt med studentenes ferdighetslæring. Arbeidsformene krever aktiv deltakelse fra alle studenter på emnet. Studentene vil få veiledning av lærere og øve på å gi hverandre veiledning. Øvelsene kan for eksempel være å fremføre en andakt, øve på å synge ledd i gudstjenesten eller utvikle trosopplæring for barn. Studentene vil også få oppgaver knyttet til å legge frem og drøfte pensumlitteratur, både i grupper og i plenum.
Veiledet praksis i menighet har fokus på at studentene skal bli kjent og utføre oppgaver prester har knyttet til gudstjenester, trosopplæring og samarbeid med andre kirkelige ansatte og frivillige. Praksisperioden har et i omfang som tilsvarer fire studieuker, og er i hovedsak plassert midtveis i semesteret, se mer informasjon om praksisperioder.
Undervisningsukene etter praksis har studentenes kunnskapslæring som fokus. I disse ukene skal studentene reflektere muntlig og skriftlig over oppgaver de har utført i menighetspraksis. Arbeidet vil i stor grad bestå av fremføring og analyse av praksiserfaringer, samt forelesninger innen de tre temaområdene kirkelig ledelse, formidling og ritualer.
Gjennom disse arbeidsmåtene blir studentene kjent med praktisk teologi både som et forskningsfag og et ferdighetstreningsfag.

Obligatorisk aktivitet
Emnets arbeidsformer forutsetter høy grad av studentenes tilstedeværelse. Det kreves 80% tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Siden undervisningen i stor grad involverer studentene, er det nødvendig å melde fra på forhånd om fravær. Fravær på mer enn 20% kan eventuelt kompenseres med ekstra arbeidskrav.

1. Formulering av egne læringsmål ved begynnelsen av emnet (refleksjonsstarter) (1000-1500 ord) samt samtale om disse i studentgruppa.
2. Fullført og bestått arbeidsoppgaver i undervisningen ved fakultetet, dokumentert gjennom rapporter levert på Canvas.
a. Gjennomføre oppgaver som medliturg på minst en gudstjeneste i kapellet på TF.
b. Fremføring av andakt eller preken til en gudstjeneste eller trosopplæring i undervisningen.
c. Fremføring trosopplæring i undervisningen.
d. Være studentveileder for medstudent knyttet til oppgaver i undervisning eller gudstjenester ved fakultetet.
3. Læringskontrakt og praksisplan for menighetspraksis, jf. Pkt. 3 obligatoriske arbeidsoppgaver i praksisperioden).
4. Fullført og bestått menighetspraksis med obligatoriske arbeidsoppgaver, dokumentert gjennom praksisrapport som leveres i Canvas.
a. Møtevirksomhet o.l.
• delta på minst to stabsmøter
• delta på minst ett menighetsrådsmøte
• samtale med prest, organist og menighetsforvalter om menighetens virksomhet med fokus på ledelse, ansvarsområder og samarbeid
b. Gudstjenester
• være til stede på fem, der minst én av dem inngår i menighetens trosopplæring
• delta som liturg på to av dem, herunder delta ved nattverdfeiring minst én gang og om mulig medvirke ved minst én dåp
• delta med preken eller andakt i gudstjeneste eller annen kirkelig handling, eller andakt eller lignende på tilbud for barn, ungdom eller voksne i menigheten.
• delta i gudstjenesteplanlegging gjennom hele praksisperioden
c. Trosopplæring
• delta på planlegging og ledelse av en trosopplæringssamling
• være til stede på to trosopplæringssamlinger, med helt eller delvis ansvar for en av dem
• være til stede på en gudstjeneste i tilknytning til menighetens trosopplæring
d. Kirkelige handlinger
• være til stede på 2 - 3 begravelser og én sorgsamtale
• eventuelt delta som tekstleser i én begravelse
e. Veiledning
• før - og etterveiledning på utføring arbeidsoppgavene
• fire veiledningstimer om rolleforståelse • gi og ta imot veiledning til/fra medstudent i forbindelse med gudstjenester og trosopplæring.
5. Refleksjon over egen læring ved avslutning av emnet, på bakgrunn av refleksjonsstarteren (1000-1500 ord). (Refleksjonsstarter, arbeidskrav 1, legges ved.).

De obligatoriske arbeidskravene skal sikre den løpende skikkethetsvurderingen som skal finne sted på alle studier der yrkesutøveren kommer i nær kontakt med andre mennesker, se mer informasjon om skikkethetsvurdering.
De obligatoriske arbeidskravene må være godkjent og bestått for å kunne gå opp til eksamen.

Eksamen

Gjelder for vårsemesteret 2020:

Endring i emnet våren 2020 på grunn av Covid-19:

Mappesamtalen i emne utgår dette semesteret. Karakteren vil derfor måtte fastsettes på bakgrunn av det skriftlige arbeidet som er samlet i mappen.

 

Emnet har mappevurdering. Den enkelte student samler dokumentasjon fra studiearbeidet i en mappe som er grunnlag for vurdering av emnet som helhet. I mappen inngår også en mappesamtale.

Mappekrav

1. Faglig tekst: Beskriv og drøft en konkret situasjon fra menighetspraksis som belyser spørsmål innen kirkelære og ledelse. Bruk stoff fra pensum/undervisningen når du skriver teksten. (800-1200 ord)

2. Faglig tekst: Beskriv kort en religiøs handling fra praksis. Analyser og drøft hvilken spiritualitet som kommer til uttrykk. Bruk pensum i drøftelsen. (1600 ord). Jf. arbeidskrav 4.

3. Faglig tekst: Drøft hvilke former for læring en trosopplæringssamling legger til rette for i lys av pensum og undervisning i religionspedagogikk. (800-1200 ord).

4. Faglig tekst: Ta utgangspunkt i en liturgisk problemstilling fra praksis og drøft den i lys av den liturgiske undervisningen og pensumlitteraturen (800-1200 ord).

5. Refleksjon over egen læring ved avslutning av emnet, på bakgrunn av refleksjonsstarteren (1000-1500 ord). (Refleksjonsstarter, arbeidskrav 1, legges ved.) .

Gjelder for høstsemesteret 2020:

Eksamen består av en muntlig presentasjon over oppgitt emne, etterfulgt av en faglig samtale. Studentene får utdelt tema for den muntlige presentasjonen 1 uke i forkant. Samtalen etter presentasjonen vil være pensumrelatert og etterspørre studentens refleksjoner og begrunnelser.  

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

20

Nivå

Bachelor

Undervisning

Høst 2020

Vår 2020

Deretter hver høst

Eksamen

Vår 2020

Høst 2020

Deretter hver høst

Undervisningsspråk

Norsk

Kontakt

TF-infosenter