Praksisperioder

I praksisperiodene oppøves de praktiske yrkesferdighetene som kreves i prestetjenesten. Man arbeider også med relasjonskompetanse og yrkesetikk, og man mottar veiledning av erfarne prester. Samtidig lærer man å gjøre egne praksiserfaringer til utgangspunkt for akademiske arbeider i praktisk teologi. Praksisperiodene knytter utdannelse tett sammen med dannelse, læringsaktivitetene har et helhetlig sikte og de er personlig engasjerende.

Tre av teologistudiets tolv semestre inkluderer praksis. Den første praksisen ligger i fjerde semester, TEOL2500, som inkluderer fire ukers menighetspraksis. Perioden har fokus på gudstjenestefeiring, ledelse og trosopplæring. Den andre praksisperioden inngår i TEOL4210, og består av fire ukers institusjonspraksis, hvor man særlig arbeider med samtaler, sjelesorg og formidling.  Den tredje og siste perioden er lagt til TEOL4020, i form av fem ukers lønnet stiftspraksis som prest. I det følgende gis informasjon som er felles for praksisperiodene, som oppfølgingsrutiner, vurderingskriterier og ansvarsfordeling. Lenker til spesifikke beskrivelser av de enkelte praksisperiodene finnes nederst. Ansvarlig for praksisperiodene er fakultetets praksisleder. Alle spørsmål vedrørende praksis rettes til denne.

 

Ved praksisperiodens start:

Praksisplan Ved innledningen av alle praksisperiodene setter veileder og student i fellesskap opp en praksisplan. Denne viser hvordan praksisen skal organiseres og når arbeidsoppgavene skal gjennomføres. Denne leveres til godkjenning av praksisleder / gruppeleder i løpet av første praksisuke. I stiftspraksis gjelder egne regler for praksisplan, se «Veiledning til VTP» 

Læringskontrakt Samtidig med praksisplanen, setter veileder og student i fellesskap også opp en læringskontrakt. I læringskontrakten formuleres studentens arbeids- og læringsmål for praksisperioden. Denne baserer seg på studentens læringsmål for semesteret (formulert i en refleksjonsstarter), samt vurderinger fra evt. forutgående praksisperiode (se nederst). Læringskontrakten leveres til godkjenning av praksisleder / gruppeleder i løpet av første praksisuke. I stiftspraksis anvendes skjema for læringskontrakt (se «Veiledning til VTP»).

 

Underveis i praksisperioden:

Praksisdagbok Det anbefales at studentene fører praksisdagbok. En dagbok legger til rette for refleksjon underveis, og er en kilde til materiale for den faglige bearbeidingen av praksiserfaringer i etterkant. Praksiserfaringene kan beskrives og reflekteres over ut i fra spørsmål som:

• Hva har jeg gjort i dag?

• Hva har jeg lært i dag?

• Hva ser jeg at jeg trenger å få veiledning på eller lære mer om?

• Hvilke utfordringer ser jeg at jeg har i forhold til dagens opplevelser?

• Har dagens erfaringer gjort noe med min spiritualitet?

• Hvilke hendelser kan jeg bruke som materiale til faglige tekster?

 

Vurderingsgrunnlag Som et hjelpemiddel i studentens læring, anvendes fem kompetansefelt i praksisperiodene. Kompetansefeltene er utformet med sikte på egen og andres vurdering av studentenes evne til å møte de faglige og menneskelige utfordringene de vil møte i sin yrkesutøvelse som prest på en ansvarlig måte. Kompetansefeltene danner grunnlag for refleksjonsstarteren som skrives i starten av semesteret, for læringskontrakten som skrives før praksisperioden, og for praksisrapporten som skrives avslutningsvis. Veileders og praksisleders vurderinger skal forankres i de samme feltene.

 

  1. Faglig kompetanse (teologiske og evt. andre kunnskaper som kreves eller er nyttig for å kunne utøve prestetjeneste)
  2. Praktiske yrkesferdigheter (evnen til å utføre presteoppgaver, så som liturgiske handlinger, samtaler og forkynnelse, på en forsvarlig måte)
  3. Sosial kompetanse (adekvat opptreden overfor andre mennesker både i og utenfor prestetjenesten, samt evne til å reflektere over egen væremåte i møte med andre mennesker, enkeltvis og i grupper)
  4. Yrkesetisk kompetanse (bevissthet omkring egen rolle som prest, som offentlig person, i møte med mennesker i utsatte posisjoner, i samtaler etc., og særlig vedrørende temaer som grensesetting, makt og sårbarhet)
  5. Endrings- og utviklingskompetanse (evne til å forandre seg (for eksempel ved å motta veiledning), bidra til forandring og forholde seg konstruktivt til forandringer som kommer utenfra)

 

Oppfølging ved tvil Veileder skal straks ta kontakt med praksisleder dersom det oppstår problemer i veiledningsforholdet, eller dersom det oppstår tvil om praksisen vil bestås. Problemene skal kunne dokumenteres, og vurderingen skal være forankret i kompetansekravene, og den bør være drøftet med den aktuelle student på forhånd. Tvil bør fortrinnsvis meldes i løpet av praksisperiodens første halvdel, av hensyn til studentens muligheter for å få tilpasset oppfølging og dokumentere tilfredsstillende utvikling. Dersom det gis slik melding skal praksisleder innkalle student og veileder til oppfølgingsmøte, hvor studenten har rett til å ta med bisitter. Møtet skal bidra til 1) å avklare utfordringene gjennom dokumentasjon av situasjoner som blir vurdert i lys av kompetansekravene, 2) å beskrive ekstra arbeidskrav og utvidet veiledning som kan hjelpe studenten til å arbeide med sine utfordringer, og 3) å formulere læringsmål for resten av perioden. Møtet referatføres. Student, veileder og praksisleder godkjenner referatet, som inneholder dokumentasjon av utfordringer, tiltak og læringsmål. Ved praksisperiodens slutt vurderer veileder om læringsmålene er oppnådd eller ikke, og dokumenterer vurderingen i en utvidet praksisrapport. Dersom det fortsatt er tvil innkaller praksisleder den aktuelle veileder og student til et konkluderende møte.

 

Ved praksisens avslutning:

Praksisrapport Student og veileder skal i fellesskap skrive en kort praksisrapport ved praksisperiodens avslutning. Man skriver en kort tekst hver til hvert punkt nedenfor, evt. blir enige om en felles tekst. Utarbeidelse av rapporten regnes som del av arbeidstiden i praksisperioden. Rapporten skal inneholde:

• En kort redegjørelse for organisering av praksis, læringsmiljø og veiledning (maks én side)

• En vurdering av studentens læring mht. læringskontrakten og arbeidsoppgavene, med refleksjon over ressurser og utfordringer i forhold til prestetjeneste som studenten er blitt oppmerksom på gjennom praksis. Vurderingen forankres i de fem kompetansefeltene (1 – 1 ½ side).

Dersom obligatoriske arbeidsoppgaver av en eller annet grunn ikke har kunnet bli gjennomført, skal det redegjøres for dette. Veileder konkluderer vurderingen med å anbefale praksisperioden bestått/ikke bestått. Student og veileder påtegner rapporten. I stiftspraksis anvendes skjema for praksisrapport (se «Veiledning til VTP»). Ved uenighet mellom veileder og praksisleder avgjør emneansvarlig. Dersom en student ikke består en praksisperiode, har vedkommende rett til én ny praksisperiode.

 

Ansvarsfordeling i menighetspraksis og institusjonspraksis:

Studenten For å sikre sammenhengende læring på langs i studiet, skal studenter som allerede har vært i praksis, meddele praksisrapporten fra forrige praksis til praksisleder. Dette skjer normalt i tilknyting til den forberedende individualsamtalen med praksisleder.

En uke før praksisstart skal studenten sende sin refleksjonsstarter for semesteret til veileder. Dette danner grunnlag for læringskontrakten for praksisperioden, som studenten setter opp i samråd med veileder. Studenten deltar også i utarbeidelsen av praksisplan og praksisrapport, og har ansvar for å levere de tre nevnte dokumentene til lærestedet. Studenten har et medansvar for å se til at praksisens innhold og arbeidsmengde svarer til fakultets bestemmelser, og skal straks ta eventuelle utfordringer opp med veileder og/ eller praksisleder. Studenten har ansvar for å bringe materiale til veiledningen, ser til at læringskontrakten brukes og meddeler sine veiledningsbehov i løpet av perioden. Vedkommende har selv ansvar for å skaffe alba eller tilsvarende til liturgiske handlinger. Opptil 1 times reisevei til praksisstedet må påregnes.

Veilederen sørger for at eventuell begjæring av politiattest sendes studenten i god tid før praksis. Veileder har ansvar for å delta på praksisforberedelse og evt. andre møter i løpet av perioden. Vedkommende introduserer studentene til praksissted og kolleger ved periodens start, og legger til rette for gode og ivaretagende arbeidsforhold underveis. Veileder har ansvar for å etterfølge fakultets bestemmelser for studentens arbeidsoppgaver og arbeidsmengde. Sammen med studenten setter veilederen opp praksisplan og læringskontrakt ved periodens start, og praksisrapport ved periodens avslutning. Læringskontrakten og kompetansefeltene brukes i veiledning og vurdering. I praksisrapporten anbefaler veilederen praksis til bestått/ ikke bestått, og forankrer vurderingen i kompetansefeltene. Veileder tar straks kontakt med praksisleder dersom det oppstår utfordringer underveis i perioden.  

Krav til praksisveiledere:

  • Teologisk embetseksamen
  • Minst tre års yrkesansiennitet på det felt det skal veiledes i
  • Ansatt på praksisstedet (gjelder ikke stiftspraksis)
  • Teologiske, pedagogiske og personlige kvalifikasjoner som tilsier at et tillitsfullt forhold til de aktuelle studenter lett lar seg etablere

Praksisleder ved Det teologiske fakultet har ansvar for å finne egnede praksissteder og veiledere til fakultetets praksisemner. Praksisleder har ansvar for å følge opp veilederne før, underveis og etter praksis. Oppfølging innbefatter å informere i rimelig tid om alle relevante sider ved praksis, så som praksisens innhold og rammer, veiledningens form, vurderingskriterier og honorering. Praksisleder har ansvar for fakultetets praksisforberedelsesmøte for studenter og veiledere, og eventuelle oppfølgingsmøter underveis. Praksisleder har forberedende enkeltsamtaler med studentene i god tid før praksis, og godkjenner praksisplan, læringskontrakt og praksisrapport. Midtveis i perioden har praksisleder en oppfølgende samtale med veilederne. Denne skal fortrinnsvis skje ved besøk på praksisstedet i institusjonspraksis, ellers ved telefonsamtaler. Ved tvil skal praksisleder straks starte fakultetets prosedyre for oppfølging ved tvil (se over). Informert om veileders anbefaling vurderer praksisleder praksisperioden til «bestått»/ «ikke bestått». Ved dissens mellom praksisleder og veileder avgjør emneansvarlig.

 

Ansvarsfordeling i stiftspraksis Ansvarsfordelingen i stiftspraksis er nedfelt i «Veiledning til VTP» 

 

Annen info:

Nærmere beskrivelser av praksisperiodene:

 

Politiattest:

Alle våre praksissteder har rett til å kreve utvidet politiattest i forbindelse med praksis. Før praksisperioden vil den aktuelle menigheten/institusjonen/bispedømmet sende bekreftelse til studenten på at attest er påkrevd, dersom de krever slik attest. Deretter søker studenten selv om politiattest på bakgrunn av bekreftelsen som legges ved søknaden. Etter at politiet har behandlet saken, sender studentene attesten til praksisstedet.

Både student og praksissted finner informasjon om politiattest på politiets nettsider.

 

Forberedende samtale om praksis:

I god tid før praksisstart innkaller praksisleder de aktuelle studentene til en forberedende samtale. Hensikten er å orientere om praksisens innhold, og å avklare studentens ønsker og evt. behov når det gjelder tilretteleggingen av praksis. For å sikre kontinuiteten i læringsprosessen fra den ene praksisperioden til den neste, tas eventuelle tidligere praksisrapporter med til samtalen.

 

 

 

Publisert 16. apr. 2019 14:13 - Sist endret 16. apr. 2019 14:23