Oppbygging og gjennomføring
Studieløpstabell for 6-årig løp (ny studieordning):
OBS! Emnet PSYC4303 erstatter ett av fordypningsemne til studenter på 11. semester i perioden høsten 2010, våren 2011, høsten 2011 og våren 2012 som del av en overgangsordning. Normalt skal det være 2 stk fritt valgte fordypningsemner på 11. semester.
6-årig løp (ny studieordning)
Profesjonsprogrammet i psykologi er revidert med ny programplan med virkning fra studieåret 2007/2008.
Spesielt for de som starter høst 2007/vår 2008:
- Studenter som har fått opptak gjennom Samordna opptak til 6-årig løp på bakgrunn av karakterer fra videregående skole begynner på 1. semester som vist i studieløpstabellen for 6-årig løp(ny studieordning).
- Studenter som har fått opptak gjennom lokalt opptak til 5-årig løp på bakgrunn av karakterer fra årsenhet i psykologi begynner på 3. semester i studieløpstabellen for 6-årig løp(ny studieordning).
Endringer fra høsten 2008:
PSYC4401 går ut, PSYC5300 og PSYC5302 slås sammen til PSYC5304, PSYC4301 utvides med 5 sp og kalles nå PSYC4304, PSYC6300 utvides med 5 sp, nå 15 sp. PSYC1201 - Innføring i sosialpsykologi blir erstattet av PSYC1204 - Innføring i sosial - og personlighetspsykologi.
- PSYC2100 går siste gang vår 2008, PSYC2102 vil erstatte PSYC2100 fra høsten 2008.
Se studieløpstabellen som gjaldt høsten 2008
Endringer fra våren 2009:
- Nytt emne i psykiatri og psykofarmakologi fra våren 2009. Emnet PSYC4303 vil fra våren 2009 bare innheholde nevropsykologi og få navnet Klinisk nevropsykologi med koden PSYC4305.
- PSYC2202 - Kognitiv nevrovitenskap blir erstattet med PSYC2203 - Kognitiv nevrovitenskap og psykopatologi med 15 studiepoeng fra våren 2009.
- PSYC2401 - Nevropsykologisk testing blir erstattet med PSYC2402 - Psykologisk testkurs fra våren 2009.
- Kullene PSYKPROF V08, H07, V07 og H06 må i stedet for ett av fordypningsemnene på 11. og 12. semester ta et emne i psykiatri, da dette innholdet emnet på 8. semester (PSYC4303) har blitt flyttet ned til 4. semester våren 2009 (i PSYC2203) og blitt erstattet med PSYC4305 på 8. semester.
Se studieløpstabellen som gjaldt våren 2009 og høsten 2009
Endringer fra våren 2010:
- PSYC4100 (5 stp) og PSYC4200 (10 stp) slås sammen til et nytt emne, PSYC4500 (15 stp) på 7. semester
- Fordypningsemnene flyttes fra å ligge på 11. og 12. semester til at begge fordypningsemnene skal tas på 11. semester
Se gjeldende studieløpstabell for våren 2010
Endringer fra høsten 2010:
- PSYC4401 - Psykologisk arbeid i førstelinjetjenesten (5 sp)blir gjeninnført på 8. semester
- PSYC4304 (20 sp) forsvinner og blir erstattet med PSYC4301 (15 sp) og PSYC4401 (5 sp) (se ovenfor).
- På 11. semester må studentene i stedet for ett av fordypningsemnene ta PSYC4303 - Psykopatologi. Dette emnet tilsvarer psykopatologidelen i PSYC2203 og samkjøres med dette emnet. Dette skyldes at 11.semesterkullene fra H10-V12 mangler psykopatologien grunnet omrokkeringer i programmet.
Se gjeldende studieløpstabell fra og med høsten 2010
Tematiske områder i profesjonsstudiet:
Metode
En del sentrale metodetema behandles gjentatte ganger gjennom første del av programmet, men da med ulik tyngde, fokus og i ulike kontekster. Eksempler på slike metodetemaer: variasjon, samvariasjon, operasjonalisering, latent vs. observert (begrep vs. indikator), måling, reliabilitet, begrepsvaliditet, indre validitet, ytre validitet, statistisk validitet, estimering, signifikans (tilfeldighet og styrke), kausalitet og ”kontroll for tredjevariabel”.
Metodeundervisning gis både i spesielle metodeemner og i mer tematisk orienterte forskningsemner. Det innledende metodeemnet er i hovedsak et statistikemne med introduksjon av grunnbegreper. Kandidatene får deretter opplæring i eksperimentelle og kvantitativt orienterte metoder både i tilknytning til basisemner som kognitiv-, biologisk-, personlighets- og sosialpsykologi. Innføring i kvalitativ metode foregår parallelt med undervisningen i utviklingspsykologi. Senere – knyttet til hovedoppgaven som avslutter programmet – får kandidatene tilbud å følge fordypningsemner i kvalitativ og kvantitativ metode.
Basaldisipliner
Profesjonsprogrammet starter med et innledende emne som gir en generell oversikt over psykologien, og med psykologiens historie. Innføring i sosialpsykologi - og personlighetspsykologi kommer også tidlig i programmet. Deretter følger undervising i basalemnene: Kognitiv psykologi, nevropsykologi, utviklingspsykologi, anvendt sosialpsykologi og personlighetspsykologi. I tillegg får studentene et kurs som tar opp metapsykologiske problemstillinger knyttet til kunnskapsspørsmål, etikk og kultur
Det er innslag fra basaldisipliner i anvendte emner som diagnostikk, biologiske behandlingsmetoder, pedagogisk psykologi, og deler av terapiundervisningen senere i studieløpet.
Klinisk ferdighetsopplæring
Ferdighetstreningen starter med emner i diagnostikk, etterfulgt av et omfattende emne i terapiteori og psykoterapiforskning. Videre får studentene praktisk intensivundervisning i arbeid med voksne, barn og familier. Ferdighetsopplæringen avsluttes med et praktikum-emne hvor studentene får intensiv undervisning og oppfølging under en terapi. Videre følger alle kandidater et emne som handler om rolle, profesjon og etikk i arbeidet som psykolog.
Den kliniske undervisningen vektlegger generelle ferdigheter, Dette innebærer stor bredde i den kliniske grunnopplæringen og at kandidatene har et enhetlig ferdighets- og kunnskapsnivå ved avslutning av studiet.
Praksis
Tilknyttet basaldisiplinene er det praksisemner som har mer preg av problembasert læring i starten av programmet og blir gradvis mer rettet mot reelle klientmøter. Innledende er det emner i anvendt kognitiv psykologi, nevropsykologi, konsultasjon og observasjon av barn. Det gis praksis i gruppeledelse og førstelinje konsultasjonsarbeid. Midtveis i løpet får studentene praksiserfaringer fra arbeidsplasser som behandler barn/unge og voksne. Hovedpraksis løper over et helt semester (5 måneder) ved en ekstern arbeidsplass der studentene arbeider som psykolog (under veiledning).
Undervisning og læringsformer
Selv om den kunnskapsmengden som kreves til eksamen i all hovedsak finnes i pensum, kan studenten ikke tilegne deg en allsidig psykologisk skolering og tenkemåte bare ved å lese pensum. Undervisningen er derfor lagt opp med sikte på å integrere teori, metode og praktisk erfaring. Det gis opplæring i form av forelesning, seminar, øvelser, gruppeveiledning og individuell veiledning. Undervisningsform er tilpasset læringsmål for det enkelte emne.
Forelesningene skal gi en oversikt over generelle eller spesielle tema innen teoretisk psykologi, og vil kunne inneholde stoff og synspunkter som er så nye at de ennå ikke er kommet med i lærebøkene. Forelesningene skal kunne sette temaene i sammenheng og stake ut hovedlinjene i de ulike temaområdene.
Seminarene forutsetter større studentaktivitet og tettere oppfølging fra faglærers side. Oppgaveskriving på seminarene knyttet til basalemner skal gi studentene øvelse i disponering av stoff, saklig kritikk og alminnelig diskusjon av tema og problemstillinger.
Forelesninger og seminar sammen med øvelser er de mest anvendte undervisningsformene på basal-og metodeemner.
Undervisningen på kliniske ferdighetsemner foregår stort sett i smågrupper på 12 studenter. Undervisningsformen varierer mellom forelsninger, ulike øvelser som rollespill, videoopptak og avspilling, samtaler og veiledning i gruppe eller individuell veiledning.
En kombinasjon av teori og praksis/praktiske øvelser gir den beste muligheten for å utdype hvordan konkrete observasjoner og erfaringer kan settes i sammenheng med teoretiske forståelser. Det vil også gjøre studenten fortrolig med hvordan teoretiske perspektiver, systematiske observasjoner og praktisk utprøving gjensidig utdyper og beriker det psykologiske kunnskapsstoffet.
Praksis gjennomføres på eksterne institusjoner med ekstern veileder godkjent av instituttet, eller på interne klinikker med fast tilsatte eller innleide veiledere.
Eksamens- og vurderingsformer
Eksamens- og vurderingsformer er forsøkt tilpasset undervisningsform, læringsmål og holdningsmål for det enkelte emne. Det legges også vekt på at studenten skal ha varierte eksamens- og vurderingsformer. I løpet av studiet vil studenten få erfaring med både muntlig eksamen, skoleeksamen, semesteroppgave, oppgitt hjemmeoppgave, gruppepresentasjoner, rapportskriving og vurdering av gjennomført praksis og ferdighetsøvelser.
Studieprogrammet bruker gradert karakterskala A-F og karakterskalaen Bestått/Ikke bestått.
Profesjonsprogrammet omfattes av Kunnskapsdepartementets forskrift om skikkethetsvurdering i høyre utdanning fastsatt 30. juni 2006.
Rutiner for skikkethetsvurdering ved Psykologisk institutt
Annet
Undervisning og eksamen på alle emner som inngår i profesjonsprogrammet i psykologi er forbeholdt studenter som er tatt opp som student på programmet.
5-årig løp (gammel studieordning)
Femårig studieprogram består av til sammen 10 semestre, fordelt på 1. og 2. avdeling. Disse semestrene må tas i rekkefølge.
1. avdeling
1. avdeling skal gi en solid og allsidig kunnskap om de forskjellige områder innenfor psykologien og deres vitenskapelige grunnlag. Du får konkret kjennskap til de viktigste teorier, forskningsmetoder og resultater. 1. avdeling er sentral i studiet idet du her lærer den psykologiske teorien og metodikken som kreves i den yrkesorienterte 2. avdeling og i arbeidslivet. Hvert av semestrene er organisert rundt et hovedtema der psykologisk kunnskap, metoder og teorier blir behandlet ut fra ulike perspektiver.
Eksamen på 1. avdeling holdes i hvert semester. Eksamen tas til den tid som følger av studieplanen.I tillegg til disse fem eksamener må obligatorisk aktivitet og støttedisipliner være gjennomført før godkjenning av 1. avdeling.
Grunnet omlegging av programmet med oppstart høsten 2007 vil det våren 2007 være følgende endringer på 1.avdeling: Støttedisiplinen i psykiatri, PSPSYK, tas ut fra 5. semester. 1. avdeling godkjennes uten at PSPSYK er gjennomført. Innholdet i 5. semester, PSYK1PF, endres litt i forhold til høsten 2006. Se emnebeskrivelse.
2. avdeling
2. avdeling er sterkere yrkesorientert enn 1. avdeling og har som målsetting fordypende studier i anvendt og klinisk psykologi, som skal gi deg generell kyndighet i fagpsykologisk arbeid på ulike yrkesområder. Det profesjonsrettede formålet med 2. avdeling nås først og fremst gjennom at praksis er integrert i den løpende undervisning og gjennom demonstrasjoner og øvelser. Undervisningen vil, der det er hensiktsmessig, bli lagt til interne klinikker og eksterne institusjoner instituttet har avtale med. I løpet av 2. avdeling skal du ha arbeidet terapeutisk med klienter under faglig veiledning av lærer.
Eksamen i 2. avdeling holdes i 7. semester og 10 semester. I tillegg til disse to eksamener må obligatorisk aktivitet og praksis være gjennomført før godkjenning av 2. avdeling.
Grunnet omlegging av programmet fra høsten 2007 legges det inn en eksamen etter 6. semester for studenter som følger kullet som har 6. semester våren 2007. Se emnebeskrivelse PSY500.
Du må i løpet av studiet og senest ved oppmelding til avsluttende eksamen i 2. avdeling ha levert et større vitenskapelig arbeide: Hovedoppgaven.
Cand. -psychol. graden oppnås ved bestått 1. avdeling, 2. avdeling og godkjent hovedoppgave.
Studieløpstabell for 5-årig løp (gammel studieordning):
| 10. semester | PSY520 - Profesjonsstudiet i psykologi, 10. semester Fordypningskurs, frie kurs, eksamen og hovedoppgaveinnlevering på koden: PSYKHO | |||||||||||||||||||||||||||||
| 9. semester | PSY512 - Profesjonsstudiet i psykologi, 9. semester Fordypningskurs, fordypningspraksis, frie kurs, F9 - kurs i profesjon, lover og fagetikk. | |||||||||||||||||||||||||||||
| 8. semester | PSY511 - Profesjonsstudiet i psykologi, 8. semester Hovedpraksis, fordypningskurs: BFT2, DT2, SKT2, terapeutiske verktøy. | |||||||||||||||||||||||||||||
| 7. semester | PSY510 - Profesjonsstudiet i psykologi, 7. semester Felleskurs F7- F8, F7-praksis, fordypningskurs: BFT1, DT1, SKT1. Felleskurseksamen. | |||||||||||||||||||||||||||||
| 6. semester | PSY500 - Profesjonsstudiet i psykologi, 6. semester Felleskurs F1 - F6 og F1-praksis | |||||||||||||||||||||||||||||
| 5. semester | PSYK1PF - Profesjonsstudiet i psykologi, 5. semester Personlighetspsykologi, prosjektarbeid, metode, praksisseminar med intervjutrening. PSPSYK - Psykiatri støttedisiplin Støttedisplin i psykiatri, siste gang h06 i denne studieplanen | |||||||||||||||||||||||||||||
| 4. semester | PSYK1SO - Sosialpsykologi, 4. semester av profesjonsstudie i psykologi Sosialpsykologi, intervjutrening, prosjektarbeid, metode, støttedisiplin i samfunnsfag PSSAMF - Samfunnsfaglig støttedisiplin | |||||||||||||||||||||||||||||
| 3. semester | PSYK1UT - Profesjonsstudiet i psykologi, 3. semester Utviklingspsykologi, prosjektarbeid, testpsykologi med praksis (PP-kontor), kvalitativ metode | |||||||||||||||||||||||||||||
| 2. semester | PSYK1KN - Profesjonsstudiet i psykologi, 2. semester Biologisk psykologi, prosjektarbeid, design og statistikk, metode | |||||||||||||||||||||||||||||
| 1. semester | PSYK1K - Profesjonsstudiet i psykologi, 1. semester Kognitiv psykologi, statistikk og metode. PSBIO - Nevrobiologi støttedisiplin Kurs i nevrobiologi med nevroanatomi | |||||||||||||||||||||||||||||
| 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | ||||||||||||||||||||||||||||
Emnet PSYK1KB ble våren 2006 splittet opp i to emner: PSYK1K og PSYK1N.
I tillegg til fast løp innen 2. avdeling må du ha ta et emne innen området arbeids- og organisasjonspsykologi og et emne innen området pedagogisk psykologisk tjeneste.
Felleskurseksamen, PSY510, går ordinært siste gang våren 2007.