FYS9460 – Uordnede systemer og perkolasjon

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Emnet gir en innføring i metoder og problemstillinger i moderne statistisk fysikk med vekt på algoritmiske og beregningsmessige metoder. Anvendelsene og de beregningsmessige metodene er relevante for bl.a. materialvitenskap, komplekse systemer, kjemi, faststoff-, molekylær- og bio-fysikk.

Emnet fokuserer på å bygge forståelse for de makroskopiske effektene av mikroskopiske vekselvirkninger ved numeriske studier av mikroskopiske modeller nært knyttet til utvikling av et relevant teoretisk rammeverk.

Emnet gir en innføring i de mest sentrale numeriske metodene innen atomær modellering, algoritmisk modellering av uordende systemer, og i diskrete modeller for væsker, herunder:

  • Atomær- og molekylær dynamikk i forskjellige ensembler, termostater, fluktuasjoner, kobling til kontinuumsmodeller.
  • Virrevandringer: renormalisering, skalering og fraktaler.
  • Perkolasjon: Finite-size skalering; Cluster- og subset-geometri; Renormalisering.
  • Uordnede systemer: Diffusjon, transport og mekanisk egenskaper til uordnede systemer; Dynamiske prosesser i uordnede systemer; og Vekstprosesser langt fra likevekt.
  • Diskrete væskemodeller: Gitter-gass modeller, Dissipative - Particle Dynamics, og Smoothed Particle Hydrodynamics.

De forskjellige områdene vil kunne vektlegges forskjellig avhengig av valget av prosjekter og studentenes interesser.

Hva lærer du?

Studenten lærer et bredt spektrum av sentrale algoritmer og metoder i moderne statistisk fysikk. Emnet er prosjektbasert og studentene vil gjennom prosjektene bli eksponert for forskningsproblemer, med et mål om å kunne gjenskape og eventuelt videreutvikle nyere forskningsresultatet i feltet. Studentene lærer å utvikle godt strukturerte koder, å analysere kompliserte systemer, og arbeide etter gode vitenskapelige prinsipper. Eksempler og anvendelser hentes fra relevante problemstillinger innen blant annet materialvitenskap og geologifagene.

Opptak til emnet

Ph.d.-kandidater ved UiO søker plass på undervisningen og melder seg til eksamen i Studentweb.

Hvis emnet har begrenset kapasitet, vil ph.d.-kandidater som har emnet i sin utdanningsplan ved UiO bli prioritert. Noen nasjonale forskerskoler kan ha egne regler for rangering av søkere til emner med begrenset kapasitet.

Ph.d.-kandidater som har opptak ved andre utdanningsinstitusjoner må innen angitt frist søke om hospitantplass.

Overlappende emner

Undervisning

  • 2 timer forelesninger per uke
  • 2 timer kollokvie per uke

Dette emnet har 3 obligatoriske oppgaver, samt én skriftlig prosjektrapport, som må være godkjent før avsluttende muntlig eksamen.

Eksamen

  • Avsluttende muntlig eksamen som teller 100 % ved sensurering.

 Dette emnet har obligatoriske oppgaver som må være godkjent før avsluttende eksamen.

Som eksamensforsøk i dette emnet teller også forsøk i følgende tilsvarende emner: FYS4460 – Uordnede systemer og perkolasjon

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Det arrangeres utsatt eksamen i starten av neste semester for studenter som dokumenterer gyldig fravær fra ordinær eksamen.

Det arrangeres ny eksamen for studenter som ikke består ordinær eksamen.

Studenter som trekker seg under eksamen blir ikke tilbudt ny eksamen.

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 9. juni 2024 07:39:22

Fakta om emnet

Nivå
Ph.d.
Studiepoeng
10
Undervisning
Vår

Dersom emnet tilbys kreves det minst 4 studenter for å ha ordinær undervisning. Hvis det er færre enn 4 studenter som deltar gis det eksamen, men man kan ikke forvente ordinær undervisning.

Eksamen
Vår
Undervisningsspråk
Norsk (engelsk på forespørsel)