TEOL4012 – Praktisk teologi med institusjonspraksis: sjelesorg

Beskrivelse av emnet

• Kort om emnet
• Hva lærer du?
• Opptak og adgangsregulering
• Forkunnskaper

• Overlappende emner
• Undervisning
• Eksamen

Kort om emnet

Emnet gir grunnleggende innføring i sjelesorg og profesjonell samtalepraksis. Emnet er bygget opp av undervisning i sjelesorg og en veiledet praksisperiode på fem arbeidsuker ved institusjon (vanligvis ved et helseforetak eller fengsel). Undervisningen er samlingsbasert.

Sjelesorgfaget arbeider med presters omsorg og ansvar for mennesker i midlertidige og sårbare livssituasjoner, med særlig fokus på samtaler med enkeltpersoner og mindre grupper. Studentene skal både fra et teoretisk og et praktisk utgangspunkt arbeide med sin samhandling og kommunikasjon med mennesker som er i midlertidige livssituasjoner på institusjon.

Studentene utvikler sin kompetanse som sjelesørgere gjennom forelesninger, case-arbeid, øvelser, muntlige fremlegg, veiledet praksis og skriftlige arbeider. Kortvarige kurs i krisehåndtering og pårørende-støtte (PIO-kurs), selvmordsforebygging (OPS! kurs) og tverrprofesjonelt samarbeid i praksis (SamPraks) er integrert i emnet. En overordnet målsetning ved det faglige arbeidet er at studentene skal kunne integrere praktisk erfaring og teoretisk kunnskap.

Hva lærer du?

Etter å ha fullført emnet forventes det at studenten besitter følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

• har kunnskap om forholdet mellom profesjonell rolle og egen person i samtalepraksis og utøvelse av etisk skjønn
• har kjennskap til sjelesorgfagets historie og til aktuelle modeller for samtalepraksis i dag
• har praktisk og teoretisk kunnskap om offentlige institusjoner som kontekst for presters utøvelse av sjelesorg
• integrerer praktisk og teoretisk kunnskap i sin håndtering av konkrete praksisutfordringer
• viser faglig skjønn i problemstillinger knyttet til at presten forvalter en kirkelig tradisjon i et livssynsåpent samfunn
• har grunnleggende kunnskap om selvmordsforebyggende samtaler og krisehåndtering

Ferdigheter:

• kan fortolke den spesifikke kontekstens betydning for åndelige og eksistensielle samtaler
• har trening i samtaler med mennesker i sårbare livssituasjoner, sorg og krise
• har trening i å gjennomføre profesjonelle samtaler i en presterolle
• er fortrolig med ulike former for ritualisering på institusjon

Generell kompetanse:

• kan reflektere kritisk og konstruktivt over egen rolle som prest på offentlig institusjon
• har et bevisst forhold til makt, sårbarhet og grenser i det profesjonelle møtet med den andre
• utviser respekt og forståelse i møte mennesker i utsatte og sårbare livssituasjoner
• forstår og håndterer konstruktivt menneskelig mangfoldighet, både normativt og sjelesørgerisk

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

Emnet inngår i profesjonsstudiet i teologi på masternivå, i ettårig praktisk-teologisk utdanning og i masterprogrammet i teologi og pastoral praksis.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

• TFF1001 – Kristendommens historie
• TFF1002 – Levd religion i Norge
• TFF1003 – Etikk og religion
• TEOL1100 – Introduksjon til Bibelen: tekster, lesninger og teologier
• TEOL1200 – Innføring i systematisk teologi
• TEOL2003 – The Ancient Church
• TEOL2004 – Martin Luther og 1500-tallets teologiske stridigheter
• enten TEOL2501 – Menighetspraksis og religionspedagogikk og TEOL2502 – Pastoralteologi og liturgikk eller TEOL2500 – Praktisk teologi med menighetspraksis: formidling, ritualer og ledelse (nedlagt)
• TEOL3106 – Religionsfilosofi

Forkunnskapskrav ovenfor er angitt utfra studieløpet på profesjonsstudiet i teologi. Studenter på profesjonsstudiet må også ha fullført de første tre studieårene i profesjonsstudiet i teologi.

Forkunnskapskrav for studenter på ettårig praktisk-teologisk utdanning og på masterprogrammet i teologi og pastoral praksis er innfridd ved opptaksgrunnlaget til studieprogrammet og følgende 20 studiepoeng i praktisk-teologisk utdanning:

• enten TEOL2501/4026 Menighetspraksis og religionspedagogikk og TEOL2502/TEOL4027 Pastoralteologi og liturgikk eller TEOL2500/TEOL4025 Praktisk teologi med menighetspraksis: formidling, ritualer og ledelse (nedlagt).

Overlappende emner

• 10 studiepoeng overlapp mot TEOL4010 – Teologi i praksis 2 (nedlagt)
• 10 studiepoeng overlapp mot TEOL4210 – Profesjonsetikk, sjelesorg og institusjonspraksis (nedlagt)
• 10 studiepoeng overlapp mot TEOL4030 - Praktisk teologi med menighets- og institusjonspraksis (nedlagt)
• 10 studiepoeng overlapp mot TEOL4011 - Praktisk teologi med institusjonspraksis (nedlagt)

Undervisning

Undervisningen er samlingsbasert. Det er én intensiv undervisningsuke før praksisperioden og en etter, samt obligatoriske arbeidskrav mellom samlingene. I samlingen før praksis arbeides det med samtaleferdigheter, med forståelsen av sjelesorgfaget og med sjelesorgens plass og muligheter i utøvelsen av presteyrket. Gjennom det integrerte PIO-kurset og OPS!-kurset gis det innføring i krisehåndtering og selvmordsforebygging.

Praksisperioden ligger midt i semesteret, og har hovedfokus på prestens samtaler med mennesker i institusjon, hvor studentene trener på sin kommunikasjon med andre under veiledning.
I undervisningssamlingen etter praksis bearbeider studentene sine praksiserfaringer faglig gjennom fremlegg og plenumssamtaler. Det tverrfakultære SamPraks-kurset (frivillig i 2023) inngår i undervisningen etter praksis, og gir grunnleggende kompetanse i profesjonelt samarbeid på institusjoner.
Veiledet praksis ved institusjon er plassert i en samlet bolk på fem uker (tjuefem dager). Hvordan praksisdagene skal organiseres må i hvert enkelt tilfelle avtales mellom veileder og student. Praksisopplegget administreres av praksisleder. Alle henvendelser angående praksis bør rettes til denne. Som et hjelpemiddel mht. veiledning, praksisrapport, og faglig refleksjon etter praksis, anbefales det at studentene dokumenterer sine praksiserfaringer i en «praksisdagbok». Studenter på emnet er underlagt taushetsplikt mht. sensitive opplysninger de får del i gjennom undervisning og praksis.

Studenter i institusjonspraksis arbeider med følgende mappekrav i tilknytning til praksis:
- Faglig tekst som drøfter en situasjon fra praksis i lys av pensum i sjelesorg (3000 ord).
I tilknytning til praksis leverer studenten i tillegg følgende arbeidskrav til godkjenning:
- Praksisplan og læringskontrakt
- Praksisrapport
Praksisplan og læringskontrakt settes opp i fellesskap i første veiledningstime. Praksisplanen består av en arbeids/timeplan over praksistiden. Læringskontrakten består av studentens læringsmål for perioden, strukturert etter fem kompetansefelt (jf. malen for refleksjonsstarter). Ved praksisens slutt skal student og veileder i fellesskap skrive en praksisrapport.
Praksisrapporten består av følgende:
- Kort beskrivelse av læringsmiljø, veiledning og organisering av praksis (evt. avvik fra praksisplanen redegjøres for her).
- Studentens og veilederens vurderinger av studentens læring gjennom praksisperioden. Begges vurderinger forankres i de fem kompetansefeltene og relateres til målene i læringskontrakten.
- Underskrift av student og veileder

Om vurdering i praksis:
Veileder i praksis skal gi vurderinger og evalueringer tilbake til studenten i den hensikt at hun/han skal lære av det og forberedes til prestetjenesten. Veileder og/eller student skal straks ta kontakt med praksisleder dersom det oppstår problemer i veiledningsforholdet. Fakultetets praksisleder foretar den endelige vurderingen av institusjonspraksis, på bakgrunn av praksisrapporten og i samråd med emneansvarlig. Dersom en student ikke består praksisperioden, har vedkommende rett til én (1) ny praksisperiode. Denne skal foregå ved et annet praksissted og med en annen praksisveileder enn under den første prøven.

Det kan bli krevd politiattest (barneomsorgsattest) av studenter som skal i praksis. (Jfr Kirkeloven § 29 og retningslinjer for bruk av politiattest (barneomsorgsattest) i Den norske kirke https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/samfunnsansvar/grenseoverskridende-seksuell-atferd/nar-overgrep-skjer/?id=1355364.) Studenter må selv skaffe slik attest til praksisstedene dersom de blir bedt om det. Se også UiOs beskrivelse http://www.uio.no/studier/opptak/politiattest.html.

Obligatoriske aktiviteter

For å kunne få gå opp til eksamen er det krav om at studenten har vært til stede ved minst 80 % av undervisningen, har hatt minst 80 % tilstedeværelse i praksisperioden, og har fått godkjent følgende obligatoriske aktiviteter:

1. Refleksjonsstarter med egne læringsmål for emnet (1000-1500 ord). Godkjennes ved begynnelsen av semesteret.
2. Kritisk litteraturrapport (a) av en artikkel eller et kapittel fra pensum i sjelesorg (1000-1500 ord). Godkjennes før praksis.
3. Praksisplan og læringskontrakt (500-1000 ord). Godkjennes i løpet av de første to ukene av praksisperioden.
4. Gjennomført praksisperiode dokumentert ved praksisrapport (1000-1500 ord). Godkjennes etter praksisperioden.
5. Muntlig undervisningsframlegg etter praksisperioden: faglig refleksjon over egen praksiserfaring.
6. Kritisk litteraturrapport (b) av en artikkel eller et kapittel fra pensum i sjelesorg (video/podcast tilsvarende 1000-1500 ord). Godkjennes etter praksisperioden.

Praksisperioden i emnet vurderes til bestått eller ikke bestått. Vedtak om dette treffes av lærestedet etter tilråding fra studentens praksisveileder. En student må ha gjennomført og bestått praksisperioden for å kunne gå opp til eksamen. Dersom en student ikke består praksisperioden, har vedkommende rett til én (1) ny praksisperiode. Denne skal foregå ved et annet praksissted og med en annen praksisveileder enn under den første prøven.         

De obligatoriske aktivitetene skal sikre den løpende skikkethetsvurderingen som skal finne sted på alle studier der yrkesutøveren kommer i nær kontakt med andre mennesker. Som grunnlag for den løpende vurderingen benyttes kompetansefeltene 1) faglig kompetanse 2) praktiske yrkesferdigheter 3) sosial kompetanse 4) yrkesetisk kompetanse og 5) endrings- og utviklingskompetanse.

De fem kompetansefeltene overlapper med kriteriene for skikkethetsvurdering på profesjonsstudiet i teologi (se egen informasjon om dette). De er et redskap for studentens refleksjon over egen læring gjennom emnet, og anvendes av veileder og praksisleder i praksisperioden.

Eksamen

Emnet har mappevurdering

Mappen skal inneholde følgende:

1. Refleksjonsstarter med egne læringsmål for emnet (1000-1500 ord).
2. Kritisk litteraturrapport (a) av en artikkel eller et kapittel fra pensum i sjelesorg (1000-1500 ord).
3. Faglig tekst som drøfter en situasjon fra praksis i lys av pensum i sjelesorg (3000 ord).
4. Refleksjon over egen læring og utvikling ved avslutning av emnet, på bakgrunn av refleksjonsstarteren (1000-1500 ord).

Alle delene i mappen må være bestått.

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

• Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Ta eksamen på nytt

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.