Kort om emnet - Hva lærer du? - Opptak og adgangsregulering - Forkunnskaper - Overlappende emner - Undervisning - Eksamen - Evaluering av emnet

Kort om emnet

Emnet består av følgende fagområder:

• Strafferett (10 stp)
• Sivilprosess (10 stp)
• Straffeprosess (10 stp)

I emnet ”Prosess og strafferett” inngår tre fagområder: sivilprosess, straffeprosess og strafferett. I sivilprosessen behandles reglene om fremgangsmåten i alle rettssaker bortsett fra de om straff, i straffeprosessen behandles reglene om fremgangsmåten i straffesaker. I strafferetten behandles reglene om vilkårene for straffbarhet, de strafferettslige reaksjonene og noen utvalgte straffebud.

De tre fagene henger sammen på ulik måte. Selv om sivilprosessen og straffeprosessen dreier seg om to forskjellige sakstyper, er det mange likhetspunkter mellom de to prosessformene. De prosessuelle grunnbegrepene og hovedlinjene er i stor grad felles, og også en del av reglene. I Norge reguleres de to prosessformene av to forskjellige lover, tvisteloven og straffeprosessloven. Saksgangen er nokså ulik, men har allikevel mange fellestrekk. Det er derfor en fordel å studere de to prosessformene som deler av samme emne.

Strafferetten skiller seg innholdsmessig fra prosessfagene. Men strafferetten kan ikke ses isolert fra reglene om hvordan straffebudene skal håndheves i praksis, det vil si de straffeprosessuelle reglene. Det er også mange tilknytningspunkter mellom strafferett og straffeprosess, slik at innsikt i det ene faget er nødvendig for å forstå en regel i det andre faget.

Emnet er flyttet fra 8. til 7. semester i rettstudiet f.o.m. våren 2013. Les mer om endringen

Hva lærer du?

Læringsmålene for emner i rettsstudiet omfatter obligatoriske og anbefalte forkunnskapskrav for det aktuelle emnet.

Det å kunne forberede, føre, lede og avgjøre rettssaker er blant juristenes sentrale oppgaver i samfunnet. Ved avsluttet studium skal studentene ha tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag for å ivareta oppgaver som prosessfullmektig og dommer i sivile saker og påtaleansvarlig, aktor, forsvarer og dommer i straffesaker. Studentene skal:

• ha god forståelse av sentrale deler av prosessfagene og strafferetten
• ha ferdigheter i metoden som kan gi grunnlag for løsning av alle slags prosessrettslige og strafferettslige spørsmål
• beherske den faglige fremstillingsteknikken i emnets fag
• ha kjennskap til aktuelle prosessuelle og kriminalpolitiske reformspørsmål
• ha kjennskap til noen sentrale yrkesetiske spørsmål.

Langt fra alle jurister skal arbeide som dommer, advokat eller påtalemyndighet. Studiet av ”Prosess og strafferett” vil imidlertid gi generell kompetanse i rettslig konfliktløsning, som vil komme til nytte i all slags juridisk arbeid. Hva enten en skal arbeide i næringslivet, organisasjoner eller i offentlig virksomhet, er det nødvendig å ha kunnskap om fremgangsmåten i rettssaker og egne ferdigheter i saksbehandling. Mange spørsmål en støter på i praksis har strafferettslige problemstillinger, som alle jurister må kunne forholde seg til.

Les mer om hva du lærer i de enkelte fagområdene:

Strafferett
Sivilprosess og Straffeprosess

Opptak og adgangsregulering

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Emnet inngår i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år). Du søker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.

For å delta på emnets kurs-/seminarundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Id eksisterer ikke i fellesteksten

• Bestått eksamen i EXPHIL03 - Examen philosophicum
• Bestått eksamen i JUS1111 - Privatrett I og JUS1211 - Privatrett II (alternativt bestått eksamen i JUR1000 - 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
• Bestått eksamen i JFEXFAC04 - Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant (se også forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo § 3.6 nr.4)
• Bestått eksamen i JUS2111 - Statsforfatningsrett og internasjonal rett og JUS2211 - Forvaltningsrett (alternativt bestått eksamen i JUR2000 - 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
• Bestått eksamen i JUS3111 - Formuerett I(alternativt bestått eksamen i JUR3000 - 3. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))

Anbefalte forkunnskaper

• Gjennomført JUS3211 - Formuerett II og valgemne fra 3. studieår i jusstudiet

Overlappende emner

30 studiepoeng overlapp mot JURPFDEL - Fellesdelen av det juridiske profesjonsstudiet (nedlagt) og 30 studiepoeng overlapp mot JUR4000 - 4. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap.

Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 år vil ikke godskrives i Masterprogrammet i rettsvitenskap. Regelen gjelder fra og med vår 2013.

Det gjøres følgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inngår sammen med jusseksamener som er yngre enn 10 år, vil de kunne godskrives i studiet.

Undervisning

Undervisningen foregår dels i form av forelesninger, dels som kurs med begrenset antall deltagere. På kursene legges det vekt på å oppøve ferdighet i løsning av praktiske oppgaver. Studentene presenteres for saksforhold som reglene skal anvendes på. Arbeidet består dels i å analysere problemstillingene, dels i muntlig presentasjon av løsninger.

Les mer om de praktiske kursene

Adgang til undervisning

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen

Eksamen

Skriftlig skoleeksamen, 6 timer.

Våren 2013 avholdes eksamen i emnet digitalt. Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital.

Eksamener i rettsstudiet kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskapskrav.

Det kan gis en stor praktikum, en liten praktikum kombinert med teorispørsmål eller en teorioppgave. Teoretiske spørsmål kan bestå i å avgi en betenkning over oppgitt emne, tolke ukjent lovtekst, gi sammendrag av en dom eller domsanalyse.

Hjelpemidler

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen

Eksamensspråk

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Eksamensoppgaven gis på norsk, den kan besvares på norsk, dansk eller svensk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Det arrangeres ikke utsatt prøve i emnet. Kandidater med gyldig forfall til eksamen har anledning til å gå opp til eksamen påfølgende semester.

Trekk fra eksamen

Id eksisterer ikke i fellesteksten

En student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen en gitt frist.

I tillegg til tregangersregelen vil kvoteordningen for jusstudiet ytterligere begrense dine muligheter for gjentak av eksamen. Les i studieprogramsbeskrivelsen om begrensninger på gjentak av eksamen

Tilrettelagt eksamen

En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.

Som en del av prosjektet Digital eksamen vil alle kandidater som avlegger eksamen bli invitert til å evaluere eksamensgjennomføringen.