Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet består av følgende fagområder:

  • Strafferett (10 stp)
  • Sivilprosess (10 stp)
  • Straffeprosess (10 stp)

I emnet ”Prosess og strafferett” inngår tre fagområder: sivilprosess, straffeprosess og strafferett. I sivilprosessen behandles reglene om fremgangsmåten i alle rettssaker bortsett fra de om straff, i straffeprosessen behandles reglene om fremgangsmåten i straffesaker. I strafferetten behandles reglene om vilkårene for straffbarhet, de strafferettslige reaksjonene og noen utvalgte straffebud.

De tre fagene henger sammen på ulik måte. Selv om sivilprosessen og straffeprosessen dreier seg om to forskjellige sakstyper, er det mange likhetspunkter mellom de to prosessformene. De prosessuelle grunnbegrepene og hovedlinjene er i stor grad felles, og også en del av reglene. I Norge reguleres de to prosessformene av to forskjellige lover, tvisteloven og straffeprosessloven. Saksgangen er nokså ulik, men har allikevel mange fellestrekk. Det er derfor en fordel å studere de to prosessformene som deler av samme emne.

Strafferetten skiller seg innholdsmessig fra prosessfagene. Men strafferetten kan ikke ses isolert fra reglene om hvordan straffebudene skal håndheves i praksis, det vil si de straffeprosessuelle reglene. Det er også mange tilknytningspunkter mellom strafferett og straffeprosess, slik at innsikt i det ene faget er nødvendig for å forstå en regel i det andre faget.

Hva lærer du?

Læringsmålene for emner i rettsstudiet omfatter obligatoriske og anbefalte forkunnskapskrav for det aktuelle emnet.

Det å kunne forberede, føre, lede og avgjøre rettssaker er blant juristenes sentrale oppgaver i samfunnet. Ved avsluttet studium skal studentene ha tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag for å ivareta oppgaver som prosessfullmektig og dommer i sivile saker og påtaleansvarlig, aktor, forsvarer og dommer i straffesaker. Studentene skal:

  • ha god forståelse av sentrale deler av prosessfagene og strafferetten
  • ha ferdigheter i metoden som kan gi grunnlag for løsning av alle slags prosessrettslige og strafferettslige spørsmål
  • beherske den faglige fremstillingsteknikken i emnets fag
  • ha kjennskap til aktuelle prosessuelle og kriminalpolitiske reformspørsmål
  • ha kjennskap til noen sentrale yrkesetiske spørsmål.

Langt fra alle jurister skal arbeide som dommer, advokat eller påtalemyndighet. Studiet av ”Prosess og strafferett” vil imidlertid gi generell kompetanse i rettslig konfliktløsning, som vil komme til nytte i all slags juridisk arbeid. Hva enten en skal arbeide i næringslivet, organisasjoner eller i offentlig virksomhet, er det nødvendig å ha kunnskap om fremgangsmåten i rettssaker og egne ferdigheter i saksbehandling. Mange spørsmål en støter på i praksis har strafferettslige problemstillinger, som alle jurister må kunne forholde seg til.

Les mer om hva du lærer i de enkelte fagområdene:

Strafferett
Sivilprosess og Straffeprosess

Opptak og adgangsregulering

Emnet inngår i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år). Du søker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.

For å delta på emnets kurs-/seminarundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Overlappende emner

Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 år vil ikke godskrives i Masterprogrammet i rettsvitenskap. Regelen gjelder fra og med vår 2013.

Det gjøres følgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inngår sammen med jusseksamener som er yngre enn 10 år, vil de kunne godskrives i studiet.

Undervisning

Undervisningen foregår dels i form av forelesninger, dels som kurs med begrenset antall deltagere. På kursene legges det vekt på å oppøve ferdighet i løsning av praktiske oppgaver. Studentene presenteres for saksforhold som reglene skal anvendes på. Arbeidet består dels i å analysere problemstillingene, dels i muntlig presentasjon av løsninger.

Les mer om de praktiske kursene

Adgang til undervisning

Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen

Eksamen

6 timer skriftlig digital skoleeksamen. Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital.

Eksamener i rettsstudiet kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskapskrav.

Det kan gis en stor praktikum, en liten praktikum kombinert med teorispørsmål eller en teorioppgave. Teoretiske spørsmål kan bestå i å avgi en betenkning over oppgitt emne, tolke ukjent lovtekst, gi sammendrag av en dom eller domsanalyse.

Tidligere eksamensoppgaver

Hjelpemidler

Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Studenter som går på mastestudiet i rettsvitenskap har egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Som en del av prosjektet Digital eksamen vil alle kandidater som avlegger eksamen bli invitert til å evaluere eksamensgjennomføringen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

30

Nivå

Master

Undervisning

Vår og høst

Eksamen

Vår og høst

Undervisningsspråk

Norsk

Det blir også undervist på andre skandinaviske språk.