JUS4122 – Rettssosiologi I
Timeplan, pensum og eksamensdato
Velg semester
Kort om emnet
Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Mens rettsvitenskapen i snever forstand først og fremst tolker rettslige normer, er det rettssosiologiens oppgave å beskrive og analysere rettsnormenes og de rettslige institusjonenes plass og virkninger i det sosiale liv. Siktemålet med faget er å gi studentene anledning til å se retten i et videre perspektiv, og til å utvikle evnen til kritisk refleksjon om retten og rettssosiologien.
Det gis plass til nordiske sosiologer, jurister og rettssosiologers ulike tilnærminger til faget. Dette gjelder ideer om hvordan rettssosiologisk kunnskap produseres, om rettens formater og formål, samt spørsmålet om hva rettsosiologi egentlig er for?
Du blir introdusert for grunnleggende rettssosiologiske teoretiske perspektiver på retten med fokus på rettsliggjøring, rasjonalitet, makt og kjønn.
Faget anlegger et profesjonssosiologisk blikk på jussens aktører og praktisering av juss. Fremveksten av advokatrollen, grunnleggende dilemmaer for dommere og kvinnenes inntog i jussen, gis særlig fokus.
Faget fokuserer på forholdet mellom velferd og medborgerskap. En innføring i klassisk perspektiver i nordisk rettssosiologi kombineres med analyser av rettighetskamper og utfordringer ved realiseringen av rettigheter i enkeltborgeres liv. Kjønn belyses særlig. Tilgangen til rettshjelp er et annet viktig tema.
Faget belyser også aspekter ved rettens globalisering. Viktig her er begrepet rettspluralisme som et trekk ved retten i moderne samfunn, hvor en enhetlig nasjonal rett blir utfordret på flere måter. Kritisk oppmerksomhet rettes også mot fremveksten av internasjonale domstoler og organisasjoner som skal håndtere miljøproblematikk, menneskerettigheter, handel, krigsoppgjør, migrasjonsstrømmer og så videre.
I rettssosiologien er forholdet mellom rett, politikk og administrasjon et grunnleggende tema. Debatten om rettsliggjøring i kjølvannet av Makt- og demokratiutredningen belyser sider ved dette. Den historiske og nåtidige utviklingen av samenes rettigheter belyser viktige sider ved Norge som multi-etnisk samfunn.
Du vil også lære om ulike perspektiver på konfliktløsning, rettferdighet og straffekultur. Fokus gis her til forholdet mellom klassiske rettssosiologiske perspektiver på «konflikttyveri» og nåtidens rettslige rammeverk for å ivareta og mektig gjøre ofre, samt hva som er rettens grenser i forhold til å skape rettferdighet. Forholdet mellom straff og forvaltningspraksis, og straff og barns beste blir problematisert. Faget vil også bidra til forståelse av forholdet mellom retten og angrepet den 22 Juli 2011 og konsekvensene for norsk rettskultur.
Hva lærer du?
Læringsmålene for emnet omfatter obligatoriske og anbefalte forkunnskapskrav.
Kunnskaper
Studenten skal ha god forståelse av:
- Sentral rettssosiologisk teori (Weber, Habermas, Marx, Foucault, kjønn)
- Bruken av retten i velferdsstaten
- Rettssosiologiske temaer som: forhold mellom rett og makt, rettsliggjøring, rettspluralisme, konfliktløsningsordninger, og den juridiske profesjon.
Ferdigheter
Studenten skal:
- kunne presentere, drøfte og sammenligne rettssosiologisk teori og empirisk forskning.
- kunne belyse retten og rettslig baserte ordninger i et samfunnsmessig perspektiv, basert på rettssosiologisk teori og forskning.
- vise evne til kritisk refleksjon om retten, rettslig baserte ordninger, rettssosiologisk teori og forskning.
Generell kompetanse
- Studenten skal kunne formidle og drøfte sentralt fagstoff om rettssosiologiske teorier, problemstillinger og empiriske undersøkelser skriftlig.
Opptak og adgangsregulering
Emnet inngår i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år). Du søker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.
For å delta på emnets kurs-/seminarundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
- Bestått eksamen i EXPHIL03 – Examen philosophicum
- Bestått eksamen i JUS1111 – Privatrett I og JUS1211 – Privatrett II (alternativt bestått eksamen i JUR1000 – 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
- Bestått eksamen i JFEXFAC04 – Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant (se også forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo § 3.6 nr.4)
- Bestått eksamen i JUS2111 – Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter og JUS2211 – Forvaltningsrett og EØS-rett (alternativt bestått eksamen i JUR2000 – 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR2000P – Privatisteksamen i 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
- Bestått eksamen i JUS3111 – Formuerett I, JUS3220 – Rettshistorie , JUS3212 – Formuerett II eller JUS3211 – Formuerett II (nedlagt) og valgemne på bachelornivå fra 3. studieår i jusstudiet (alternativt bestått eksamen i JUR3000 – 3. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR3000P – Privatisteksamen i 3.avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
Anbefalte forkunnskaper
Gjennomført JUS4211 – Prosess og strafferett
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp mot JUR4000 – 4. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (videreført)
- 10 studiepoeng overlapp mot JURPFDEL – Fellesdelen av det juridiske profesjonsstudiet (nedlagt)
Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 år vil ikke godskrives i Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år). Regelen gjelder fra og med vår 2013.
Det gjøres følgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inngår sammen med juseksamener som er yngre enn 10 år, vil de kunne godskrives i studiet.
Undervisning
Forelesninger og kursundervisning.
Adgang til undervisning
Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen
Eksamen
4 timers skriftlig skoleeksamen. Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital.
Eksamenstema kan også omfatte problemstillinger fra anbefalte og obligatoriske forkunnskaper for emnet.
Hjelpemidler
Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen
Eksamensspråk
Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Ta eksamen på nytt
- Egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen for studenter på masterstudiet i rettsvitenskap
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Studenter som går på mastestudiet i rettsvitenskap har egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.
Som en del av prosjektet Digital eksamen vil alle kandidater som avlegger eksamen bli invitert til å evaluere eksamensgjennomføringen.
Annet
Emnet kan inngå i graden Master i rettsvitenskap som semi-obligatorisk emne på 4. studieår. Emnet kan også inngå i graden Master i rettsvitenskap som valgemne på enten 4. eller 5. studieår.