English version of this page

Retningslinjer for forskergrupper ved Det juridiske fakultet

Nye retningslinjer for forskergrupper ved Det juridiske fakultet ble vedtatt av dekanen 29. april 2022, med endringer av 18. mai i kursiv.

Innholdsfortegnelse

1. Formål

Fakultetets forskergrupper skal bidra til forskning av høy kvalitet, til styrket forskningssamarbeid på tvers av fakultetets institutter, til gode fagmiljøer for både rekrutter og seniorforskere ved fakultetet, og til nettverksbygging. Det er også et siktemål at fakultets forskergrupper gir bidrag inn til relevante undervisningsfag.

Forskergruppene skal bidra til at det utvikles gode søknader om eksterne midler fra fakultetets forskere.

Forskergruppene kan ikke være tematisk konkurrerende, og eventuelle faglige overlapp skal begrenses til et minimum.

Fakultetet tar sikte på å ha 7-10 forskergrupper til enhver tid.

2. Oppnevning og varighet                                                  

Forskergruppene oppnevnes av dekanen for en periode på fem år etter søknad fra fagmiljøene. Dekanatet fastsetter søknadsfrist hvert femte år, og søknadene diskuteres i et fellesmøte med instituttledere og kontorsjefer før dekanen vedtar oppnevningen. I ekstraordinære tilfeller kan dekanen unntaksvis godkjenne at det søkes om opprettelse av forskergrupper utenom de fastsatte fristene. Dette forutsetter at grunnlaget for å skape en forskergruppe har oppstått etter den ordinære søknadsfristen.

3. Ledelse av forskergrupper

Forskergruppene må ha en tydelig forskningsledelse bestående av en leder og eventuelt en nestleder. Rullerende lederskap kan foreslås. Leder av forskergruppe må være fast ansatt ved fakultetet i stilling som professor, førsteamanuensis eller lektor. Forskergruppelederen har ansvaret for drift og utvikling av forskergruppens virksomhet. Dette innebærer blant annet:

  • planlegging av gruppens faglige mål og satsninger
  • arbeid for å fremme kvalitet og samarbeid i forskningen
  • arbeid for å skape et forskningsmiljø som binder sammen seniorforskere og rekrutter
  • arbeid for å synliggjøre forskergruppens aktiviteter både internt ved fakultetet og utadrettet
  • nettverksbygging med eksterne miljøer (nasjonale og/eller internasjonale)
  • arbeid for å bidra inn i undervisningsfag på alle nivåer der det er relevant

Forskergruppeleder skal sikre god dialog med gruppens medlemmer. Minst en gang i året skal forskergruppeleder invitere gruppens medlemmer til å komme med forslag og diskutere gruppens aktiviteter og bruk av økonomiske midler.

Forskergruppeleder får 10 timers uttelling i timeregnskapet per semester. For ledere som har opparbeidet seg plusstimer på mer enn ett semester i timebanken, kan kronetillegg være et alternativ til uttelling i timeregnskapet.

Ingen kan samtidig være leder av mer enn én forskergruppe eller faggruppe.

4. Medlemskap i forskergrupper

For å oppnå formålene, må forskergruppene ha en viss størrelse og robusthet. For å realisere forskergruppenes formål om blant annet nettverksbygging, bør forskergrupper helst ha eksterne medlemmer. Det skilles mellom primærmedlemmer og assosierte medlemmer. Medlemmene skal bidra til gjennomføringen av gruppens aktiviteter og planer.

Forskergruppene må være åpne for alle som ønsker å være medlem.

4.1 Primærmedlem

Opprettelse av forskergrupper forutsetter et visst antall primærmedlemmer. Leder av forskergruppen regnes som et primærmedlem, og gruppen skal i tillegg ha minst fem andre primærmedlemmer.

For å være primærmedlem må man være vitenskapelig ansatt i fast eller midlertidig stilling på fakultetet, og hovedstillingen må være ved fakultetet. Av primærmedlemmer forventes aktiv innsats i forskergruppens drift og utvikling, herunder jevnlig oppmøte og deltagelse. Fakultetets ansatte kan av denne grunn ikke være primærmedlem i mer enn to grupper (forskergrupper/faggrupper) til sammen.

Forskergruppen skal ha primærmedlemmer fra minst to av fakultetets grunnenheter. Unntak fra dette må begrunnes særskilt.

For primærmedlemmer som blir emeriti i løpet av forskergruppens oppnevningsperiode, må videre status i forskergruppen avklares individuelt, i kjølvannet av gruppens årlige rapportering, se punkt 8.  Primærmedlemmer som slutter ved fakultetet, kan fortsatt være assosiert medlem.

Hvis antall primærmedlemmer faller under fem i tillegg til leder i løpet av oppnevningsperioden, må gruppen ha en plan for å sikre nye primærmedlemmer slik at gruppens robusthet opprettholdes.

4.2 Assosiert medlem

Med assosiert medlem menes interne eller eksterne som eksplisitt ønsker å være medlem i en forskergruppe, men som enten ikke ønsker å være primærmedlem eller som ikke fyller kravene til primærmedlem. Eksempler på assosierte medlemmer er:

  • vitenskapelig ansatte ved fakultetet
  • ansatte i bistilling
  • emeriti
  • ansatte på Internasjonal avdeling ved SMR
  • forskningsadministrative
  • eksterne forskere som ikke er ansatt ved fakultetet eller andre som jobber innen feltet

Fakultetets ansatte kan velge å være assosiert medlem i så mange grupper som vedkommende selv ønsker.

5. Vertsinstitutt

Forskergrupper skal som hovedregel være lagt til det instituttet der forskergruppelederen har sin arbeidsplass, heretter kalt vertsinstitutt. Ved rullerende lederstruktur der gruppens ledere har arbeidsplass på ulike institutter, tas det stilling til vertsinstitutt gjennom dialog mellom de berørte institutter, lederne i den aktuelle forskergruppe og fakultetet. Endringer av vertsinstitutt skal diskuteres med de respektive instituttlederne og godkjennes av dekanen.

Vertsinstituttet skal støtte opp om forskergruppens arbeid, og bistå forskergruppen med praktiske og administrative gjøremål, så som nettsider, regnskap, forskningsadministrasjon, organisering av faglige aktiviteter, m.m. Støtte til NFR- og EU-/ERC-søknader gis etter ordinære rutiner.

Ledelsen ved vertsinstituttet har overordnet faglig og administrativt ansvar for forskergruppen.

6. Økonomisk modell

Forskergruppen får tildelt et grunnbeløp på kr. 80.000 per år. Grunnbeløpet disponeres fritt av forskergruppens leder innenfor ramme- og regelverk ved UiO og i staten. Vertsinstituttet følger opp økonomistyringen i samarbeid med forskergruppens leder.

Etter at forskergruppen er oppnevnt, kan gruppen søke vertsinstituttet om å få disponere inntil kr. 500.000 ut over grunnbeløpet i løpet av oppnevningsperioden. Aktiviteten det søkes midler til skal gjelde ny aktivitet og inngå i en større helhetlig plan for forskergruppen. Tilleggsbevilgningen kan disponeres slik gruppen ønsker i løpet av oppnevningsperioden, det vil si at beløpet kan spres utover i perioden eller gruppen kan velge at hele beløpet brukes samlet. Søknaden til vertsinstituttet må angi hvordan og når forskergruppen ønsker å bruke tilleggsmidlene.

Slik tilleggsbevilgning kan gis ut fra ett til fire hovedkriterier:

  1. Arbeid med en større forskningssøknad, eksempelvis Forskerprosjekt og Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (Forskningsrådet) og koordinatorprosjekt (Horisont Europa), dvs prosjekter med flere internasjonale partnere, samt ERC-søknad eller Senter for fremragende forskning. I tillegg inngår også arbeid med andre typer søknader til Forskningsrådet, nordiske finansieringskilder og samarbeidsprosjekter med nasjonale partnere her. Vitenskapelig assistent på timebasis (til søknadsarbeidet) og/eller reiseutgifter og møtevirksomhet for å få nasjonale og internasjonale partnere på plass, er eksempler på utgifter som kan dekkes. I tillegg kan midlene nyttes til ekstern konsulentbistand for kvalitetssjekk av søknad.
  2. Støtte til en større nasjonal eller internasjonal konferanse med eksterne aktører. Det er mulig å søke støtte til avlønning av studenter eller vitenskapelige assistenter på timebasis til slikt arbeide. I tillegg gis det støtte til aktivitet knyttet til langsiktig nettverksbygging innenfor forskergruppens fagområde. 
  3. Støtte til publisering av artikler og bøker. Kostnader til publisering (for eksempel Open Access) vil kunne dekkes. Det er mulig å søke støtte til avlønning av studenter eller vitenskapelige assistenter på timebasis til arbeide relatert til publisering.
  4. Støtte til forskningsformidling, for eksempel seminarer som har allmennheten som primær adressat, bruk av sosiale medier til å formidle forskning, eller annet.

NFRs nettverksmidler er en del av forskergruppenes allmenne virksomhet og kommer i tillegg til fakultetets finansiering av forskergruppen. Nettverksmidlene må brukes i henhold til planen som er angitt i søknaden.

Totaløkonomien i forskergruppen gjennomgås i forbindelse med den årlige regnskapsgjennomgangen mellom vertsinstitutt og fakultetets økonomiseksjon. Økonomiseksjonen tildeler midler til vertsinstituttet etter forbruk ved årsskiftet, begrenset oppad til bevilget beløp. Forbruk ut over bevilget beløp må dekkes av vertsinstituttet.

7. Søknad

Søknad om opprettelse av forskergruppe sendes fakultetet fra fagmiljøet selv. Søknaden skal støttes av instituttet til den som foreslås som leder, det vil si fra det som eventuelt blir vertsinstitutt for forskergruppen.

I søknaden skal det inngå en beskrivelse av temaet for forskergruppen og en begrunnelse for hvorfor organisering som forskergruppe er å foretrekke. Søknaden skal i tillegg inneholde:

  • angivelse av primærmedlemmer og beskrivelse av hva primærmedlemmene skal bidra med i forskergruppens arbeid
  • en kort beskrivelse av assosierte medlemmer i gruppen
  • en beskrivelse av gruppens planlagte aktiviteter for perioden
  • refleksjon over hvordan gruppen vil bidra til nettverksbygging innad på fakultetet, til samarbeid og til fagutvikling
  • refleksjon over hvordan gruppen vil bidra til nettverksbygging til relevante eksterne miljøer
  • refleksjon over hvordan gruppen vil bidra til at medlemmene utvikler søknader om eksterne midler
  • refleksjon over hvordan gruppens aktivitet kan bidra til relevante undervisningsfag

8. Årlig redegjørelse

Innen utløpet av hvert kalenderår skal forskergruppen utarbeide en redegjørelse for gruppens aktivitet i inneværende år. Gruppen skal også redegjøre for fremtidige planer opp mot budsjettet, herunder også justerte planer og ønsker om justeringer av budsjettet.

Gruppene skal videre redegjøre for status i gruppens primærmedlemmer, se punkt 4.1. Den skal i tillegg gjøre rede for endringer i forskergruppeledelsen. Endringer i ledelsen skal godkjennes av dekanen.

Redegjørelsene skal sendes fakultetet og gjennomgås av dekanatet. Manglende rapportering kan få konsekvenser for videre økonomisk støtte. Fakultetsadministrasjonen holder en overordnet oversikt over forskergruppenes tildelinger og forbruk.

9. Nedleggelse av forskergrupper

Status som forskergruppe opphører ved utløpet av femårsperioden. Videre vil det kunne være aktuelt å legge ned forskergruppen underveis i oppnevningsperioden dersom den ikke har tilstrekkelig antall primærmedlemmer, ved bortfall av leder, vedvarende manglende aktivitet eller ikke gjennomførte planer. Forut for eventuell nedleggelse i oppnevningsperioden vil fakultetet initiere dialog med leder og primærmedlemmer i den aktuelle gruppen samt med gruppens vertsinstitutt.

Publisert 5. mai 2022 13:48 - Sist endret 15. okt. 2026 09:41