Forskning krever i større grad enn tidligere samarbeid i store grupper eller med mange partnere for å tilnærme seg en problemstilling fra ulike vinkler. Teknologisk fremgang gir stadig større datamengder og høyere kostnader for anskaffelse og analyse av data. Dette økende behovet for kapital kan i stor grad bare dekkes gjennom ekstern finansiering.
Det er derfor en gledelig nyhet at Forskningsrådet øker maksgrensen i FRIPRO for erfarne forskere fra 12 til 15 millioner kroner. Beløpsgrensen har stått stille siden 2019. Mange, blant andre innovasjonsprofessor ved MED Jan Terje Andersen, har argumentert for hevet maksbeløp.
Fra før hadde Forskningsrådet allerede oppjustert maksimalt søknadsbeløp for FRIPRO tidlig karriere til 10 millioner etter at det hadde stått stille på 8 millioner kroner i mange år.
Nesten ingen fra Klinmed blir satt i FRIPRO-karantene
Finansiering fra Forskningsrådet utgjør en vesentlig del av Klinmeds eksternfinansierte virksomhet. Færre nye NFR-prosjekter i 2023 til 2025 fører til nedgang i totalvolumet av eksternfinansiert virksomhet på Klinmed for 2026 og 2027. Nå har søknadsaktiviteten til Forskningsrådet endelig tatt seg opp igjen, og tilslagsprosenten er høy. For UiO sett under ett er den på cirka 30 prosent, og på Klinmed har dette tallet i perioder ligget nærmere 50 prosent. Nesten ingen av våre forskere blir satt i den fryktede karantenen. Så for de som fortsatt ikke har prøvd seg, er det bare å skrive i vei og søke!
FRIPRO-omleggingen har også bidratt til en større diversitet i finansieringskilder ved instituttet. Dere søker nå mer aktivt fra EU, spesielt innen ERC, hvor Klinmed har fått tilslag nesten årlig.
Klinmed støtter søknader til Kreftforeningen og andre finansiører
Mange steder på UiO snakkes det nå om «gode penger» og «mindre gode penger» fra eksterne finansiører. Skillet handler om i hvor stor grad prosjektfinansieringen betaler for seg, både administrative og faste kostnader, bedre kjent som overhead. Klinmed har holdt fast ved at vi ikke skal nekte noen å søke eksterne midler selv om pengene er «mindre gode».
Vi støtter søknader til Kreftforeningen, Stiftelsen Dam, Nasjonalforeningen for folkehelsen, MSCA Doctoral Networks under Horisont Europa med flere, selv om disse tildelingene til tider ikke en gang dekker kostnadene for stipendiatstillingene som ansettes, langt mindre de administrative kostnadene til Klinmed. Instituttet støtter også alle Jebsen-søknader, og vi stiller med 100 prosent egenandel slik Jebsen-stiftelsen krever. I tillegg tildeler vi ph.d.- og postdoktorstillinger til store prosjekter slik som sentre for fremragende forskning (SFF) og ERC, selv når det ikke er påkrevd.
Basisfinansieringen er et viktig grunnlag for eksternfinansiert forskning
På Klinmed har volumet av eksternfinansiering gått forbi basisfinansiering i løpet av de siste åtte årene mens jeg har vært nestleder. Vi håper og tror at den vil fortsette å vokse.
Selv om det ikke er praktisk mulig å forske med bare midler fra basisbevilgning, forsøker vi å bruke de midlene vi tross alt får fra Kunnskapsdepartementet på en klok måte. Vi ønsker å bruke basisbevilgningen til UiO som såkornmidler til å stimulere forskning slik at ideer kan bli til gode prosjektsøknader. Klinmed har over 80 såkalte KD-stillinger, det vil si ph.d.- eller postdoktorstillinger som finansieres fra basisbevilgningen. I tillegg til å tildele disse til store prosjekter finansiert gjennom SFF, ERC, Jebsen-stiftelsen osv., er de fleste kliniske stipendiatstillinger. Ved siden av bidraget til klinisk undervisning, er disse stipendiatene en viktig, og noe ganger den aller viktigste, forskningsressursen i mange kliniske fag.
Videre deler Klinmed ut over 30 millioner kroner i året i driftsmidler til alle toppstillinger. Disse midlene kan brukes fritt til alt fra kortvarig lønn for avslutning av en ph.d., innkjøp av mindre utstyr og reagenser, reiser, til middag for disputaskomiteer osv. I tillegg har vi over 40 årsverk basisfinansierte ingeniører som holder ved like driften av laboratorier og kjernefasiliteter, og som bidrar aktivt i forskningsprosjekter.
Og sist, men ikke minst, Klinmed har en relativt stor administrasjon både sentralt på Søsterhjemmet på Ullevål og distribuert ute i klinikkene. Den bistår med nødvendige støttetjenester som HR, økonomi, innkjøp, IT, studie- og forskningsadministrasjon, forskningsstøtte og kommunikasjon til de hundretalls eksternfinansierte prosjektene. Uten disse støttetjenestene ville Klinmed ikke ha klart å drifte over 300 millioner eksterne midler årlig.