PSYC4415 – Helsefremmende og forebyggende arbeid (4): psykologisk arbeid i førstelinjetjenesten
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Dette emnet inneholder følgende elementer: Helsefremmende og forebyggende arbeid i førstelinjetjenesten, praksis i førstelinjetjenesten, og evaluering av tiltak på praksisstedet.
Emnet er det fjerde og siste emnet i Helsefremmende og forebyggende arbeid (PSYC2502 - Profesjonsforberedende 4 / Innføring i helsefremmende og forebyggende arbeid (1), PSYC3501 - Helsefremmende og forebyggende arbeid (2): Sosial- og helsepsykologi, PSYC3511 - Helsefremmende og forebyggende arbeid (3): Kultur- og samfunnspsykologiske perspektiver). Emnet skal gi en innføring i helsefremmende og forebyggende arbeid som psykologer kan gjøre i førstelinjetjenesten. Emnet vil ha fokus på selektive helsefremmende og forebyggende tiltak. Det vil være et spesielt fokus på tiltak rettet mot barn, unge og familier. Emnet inkluderer også spesifikke temaer knyttet til arbeid i førstelinjepraksis, f.eks. om psykologisk behandling, sakkyndighet, konsultasjon og krisearbeid i kommuner. En betydelig del av undervisningen vil gjøres av psykologer som har nylig erfaring med selektive tiltak i kommuner. Som del av emnet skal studentene vurdere hvordan et helsefremmende eller forebyggende tiltak som skjer der de har praksis kan evalueres.
Studentene har praksis i førstelinjetjenesten. Erfaringer fra praksis drøftes i gruppeveiledning på PSI. Aktuelle praksisplasser er blant annet: Helsestasjoner, barnevern, PPT, skolehelsetjeneste, kommunepsykologtjenester, flyktningetjeneste, eldreomsorg, rusomsorg og rehabilitering, psykisk helseteam, førstelinje psykisk helsetjenester for barn og unge, familievern, familiesentre og krisesentre
Hva lærer du?
Kunnskapsmål
Du skal:
ha inngående kunnskap om ulike lavterskelintervensjoner innen psykisk helse på individ-, gruppe- og systemnivå.
kjenne til eksempler på helsefremmende og forebyggende tiltak på selektivt nivå i kommuner.
ha kjennskap til førstelinjetjenestens lovverk og rammer som påvirker mulighetene for å foreta psykisk helsefremmende og forebyggende arbeid i kommuner, inklusive rammene for psykologers arbeid i PPT og skolehelsetjenesten.
ha kunnskap om psykologers roller og oppgaver i kommuner.
kunne hvordan evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak. Dette inkluderer både teoretiske gullstandarder for evaluering og mer praktisk orienterte metoder for evaluering.
kjenne til tiltak rettet mot for eksempel:
- mobbing og vold i skolen
- psykisk helse i skolen (f.eks. helsefremmende og forebyggende tiltak i skolen eller tiltak i forhold til skolefravær)
- barnehage-, skole- og klasseledelse
- arbeid i barnevernet
- veiledning av foreldre
- vold og overgrep i nære relasjoner
- rus
- barn med funksjonshemning eller andre sårbare barn
- arbeid med unge med minoritetsbakgrunn, blant annet samarbeid med tolk
- arbeid med eldre
- kriseberedskap og tidlig intervensjon etter kriser og katastrofer
Ferdighetsmål
Du skal:
kunne analysere og kritisk vurdere kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid, og selvstendig anvende relevante metoder og arbeidsformer på ulike intervensjonsnivåer, inkludert overordnet kommunalt nivå.
kunne anvende kunnskap om psykisk helse og kognitiv fungering til å kartlegge ressurser og risikofaktorer i en avgrenset populasjon.
kunne anvende dine kunnskaper og ferdigheter i henhold til helse- og velferdspolitiske føringer for helsefremmende og forebyggende arbeid, og til å analysere etiske problemstillinger knyttet til dette.• kunne planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak som fremmer arbeidsdeltagelse og god arbeidshelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet.
kunne gjennomføre veiledning av brukere, pasienter, pårørende og andre som er i lærings- mestrings- og endringsprosesser.
kunne formidle psykologisk kunnskap på både individ og gruppenivå i situasjoner der man har liten tid til rådighet.
kunne foreta konsultativt arbeid og tverrfaglig samarbeid.
kunne benytte tolker, inklusive tolking til samisk.
kunne utføre evaluering av et helsefremmende eller forebyggende tiltak.
kunne kommunisere konklusjoner fra evalueringsarbeid muntlig og skriftlig.
Generell kompetanse
Du skal:
kunne bidra til at brukere og borgere medvirker i utviklingen, implementeringen og evalueringen av likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet.
kunne anvende sine kunnskaper til å planlegge, lede, gjennomføre og evaluere prosjekter.
kunne kommunisere med spesialister, beslutningstakere og allmennheten om faglige problemstillinger innen helsefremmende og forebyggende arbeid.
kunne reflektere over og anvende kunnskap som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud for alle, deriblant samiske pasienter.
være bevisst om ulike virksomheter som yter hjelp ved psykososiale problemer og utfører helsefremmende og forebyggende arbeid i kommuner. Du skal være bevisst på skole, barnevern, helsestasjoner, barnehager, rusomsorg og eldreomsorg som arena for helsefremmende og forebyggende arbeid.
ha et reflektert forhold til håndtering av uenigheter og konflikter når man samarbeider med andre fagfolk.
kunne ha fokus på temaer som har store folkehelsemessige konsekvenser, slik som: rus, angst og depresjon.
Opptak til emnet
Emnet er forbeholdt studenter på profesjonsstudiet i psykologi.
Obligatoriske forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Basale grunnkunnskaper om helsefremmende og forebyggende arbeid, tilsvarende PSYC2502 - Profesjonsforberedende 4 / Innføring i helsefremmende og forebyggende arbeid (1), PSYC1210 - Introduction to Developmental Psychology og PSYC2210 - Utviklingspsykologi 2.
PSYC3501 - Helsefremmende og forebyggende arbeid (2): Sosial- og helsepsykologi og PSYC3511 - Helsefremmende og forebyggende arbeid (3): Kultur- og samfunnspsykologiske perspektiver
PSYC4315 - Utredning av psykiske forstyrrelser hos voksne, relasjonskompetanse og praksis
Overlappende emner
- 5 studiepoeng overlapp med PSYC4401 – Psykologisk arbeid i førstelinjetjenesten.
- 5 studiepoeng overlapp med PSYC4501 – Helsefremmende og forebyggende arbeid i førstelinjetjenesten (4).
Undervisning
Pedagogisk form vil være en kombinasjon av følgende:
A. Forelesning om tema generelt (2 timer 13 ganger). En del av disse vil gjøres av personer med erfaring fra ulike godt evaluerte selektive helsefremmende og forebyggende tiltak i kommuner.
B. Seminargrupper. Disse deles i følgende temaer/aktiviteter:
i. Studentaktive seminarer som omhandler hvordan gjøre det som snakkes om i forelesning (7 ganger av 3 timer).
ii. Seminarer hvor man drøfter og får veiledning relatert til prosjektoppgave (4 ganger av 3 timer).
iii. Studentpresentasjoner (20 minutter pluss 10 minutter feedback og spørsmål) av sine prosjektoppgaver i evaluering. Dette gjøres komprimert over 4 dager i seminargrupper på slutten av emnet.
C. Praksis: minimum 33 klokketimer fordelt over omtrent 5 uker. Se utfyllende informasjon i veileder for mer informasjon om praksis. Det er også laget en egen veileder for praksis i sykehjem.Studenter som deltar i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er pliktige til å opplyse om dette til praksisstedet i forbindelse med at de får tilbud om praksisplass jf. helsepersonelloven §8 første og annet ledd. "Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette."
D. Praksisveiledning med erfarne psykologer gjennomføres på psykologisk institutt, med fokus på praksis, totalt 12 timer fordelt over 4 ganger.
E. Prosjektoppgave (hvor studentene vurderer hvordan man kan evaluere et fortrinnsvis eksisterende, eventuelt hypotetisk, helsefremmende eller forebyggende tiltak på sitt praksissted). Det vil være stor forskjell i type tiltak, fra for eksempel planlagte evidensbaserte tiltak (se for eksempel Ungsinn.no) til mindre omfangsrike tiltak uten dokumentasjon. Eksempler på mindre, ikke nødvendigvis dokumenterte, tiltak kan være: felles aktiviteter i omsorgsboliger, måltidsstøtte, brukermedvirkning, samtalegrupper, kursavholdelse eller enkeltstående arrangementer/infomøter o.l.
Krav til godkjenning av obligatorisk aktivitet
Det er obligatorisk oppmøte på forelesninger, seminarer, veiledning og praksis. Obligatorisk oppmøte må være godkjent før man kan presentere og levere prosjektoppgave.
Du skal også skrive en kort rapport fra praksis der arbeidsoppgaver og erfaringer beskrives. Du benytter skjema som finnes her: Evalueringsskjema. Evalueringsskjemaet legges til grunn for en avsluttende samtale mellom deg og din kontaktperson ved praksisplassen. Kontaktpersonen undertegner som en bekreftelse på at praksis er fullført og du returnerer deretter skjemaet til Psykologisk institutt innen 8 virkedager etter endt praksis. Evalueringsskjemaet kan også benyttes som utgangspunkt for siste gruppeveiledning på Psykologisk institutt etter avsluttet praksis.
For å få godkjent obligatorisk aktivitet må man ikke ha mer enn 15% fravær innen hver av de obligatoriske aktivitetene, dvs maksimalt totalt 4 timer på forelesninger, 7 timer på seminarer, og 3 timer på gruppeveiledning. Dersom du blir syk og har gyldig dokumentasjon på dette fra lege (leveres i nettskjema til SV-info), har du krav på mulighet til å kompensere for fraværet innenfor visse grenser. Det er kun ytterligere fravær på opptil dobbelt av det som er nevnt over som det er mulig å få lov til å kompensere for. Dette betyr at hvis du totalt har et fravær på over 8 timer på forelesninger, 14 timer på seminarer eller 6 timer på gruppeveiledning, så vil du ikke kunne få godkjent fraværet selv om du har gyldig grunn. Form for kompensasjon avtales med emneansvarlige.
Dersom man overskrider 15% fravær i forpraksis må dette evt. kompenseres på praksisplassen, dersom praksisplassen har mulighet til å tilby dette. Har praksisplassen ikke mulighet til å tilby studenten å kompensere på et annet tidspunkt, vil praksis ikke bli godkjent.
Det er hver students eget ansvar å holde rede på at man er innenfor gyldig fraværsgrense. Det er også ens eget ansvar å be om mulighet til å kompensere for gyldig fravær dersom dette er mulig. Dette må gjøres i god tid før eksamen.
Godkjent obligatorisk aktivitet er kun gyldig i 3 semestre.
Eksamen
En prosjektoppgave hvor et helsefremmende eller forebyggende tiltak evalueres, presenteres både muntlig og innleveres skriftlig. Der det er mer enn en student på en praksisplass skal det være en felles presentasjon og prosjektoppgave. Der det er kun en student på praksisplass, kan studenten gjøre prosjektoppgave sammen med andre med lignede praksisplass.
Kandidaten må ha godkjent praksisrapport, oppmøte og bestått eksamen både på presentasjonen og innleveringen av prosjektoppgave for å bestå emnet. Kandidater som ikke består en del av eksamen, må ta begge deler på nytt.
Tidligere eksamensoppgave og sensorveiledninger.
Hjelpemidler til eksamen
Prosjektoppgave: Alle hjelpemidler er tillatt, men det er ikke tillatt å generere hele eller deler av eksamensbesvarelsen ved hjelp av AI-verktøy som Chat GPT eller liknende.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamenen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging på eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen på nytt
- Fusk/forsøk på fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.