SVLEP3090 – Fordypningsoppgave i samfunnsfag for lektorstudenter

Kort om emnet

I dette emnet skal du anvende kunnskapene du har tilegnet deg gjennom de fem første semestrene av studiet, og gjennomføre en selvstendig analyse av en faglig problemstilling. I fordypningsoppgaven skal du fordype deg i et samfunnsvitenskapelig tema som for eksempel sosiologi, statsvitenskap, samfunnsgeografi, eller sosialantropologi (evt. et samfunnsdidaktisk tema) som kan knyttes til ett eller flere av de emnene lektorprogrammet i samfunnsvitenskap er bygget opp av.

Det overordnede målet for forelesningene i begynnelsen av semesteret er å knytte sammen de samfunnsvitenskapelige kunnskapene fra de foregående teori- og metodeemnene og kople dem til forskningstema, slik at de forbereder til praktisk forskningsarbeid.

Du blir presentert for ulike samfunnsvitenskapelige metoder og deres faglige grunnlag, og du får en innføring i vitenskapelig forfatterskap. Samfunnsvitenskapelig forskningsdesign inngår som en viktig del. Det legges spesiell vekt på sammenhenger mellom teori, problemstillinger, metode og forklaringsstrategier. Hensikten er å gi en generell oversikt over hva forskningsdesign er, og hvordan forskjellige former for design er knyttet til ulike teoretiske og metodiske innretninger. En annen viktig del tar for seg stadier i forskningsprosessen, hvordan et forskningsarbeid er bygd opp, ulike teoretiske og metodiske avveininger som gjøres, og hvilke muligheter og begrensninger som preger forskningsarbeider.

Et hovedformål med emnet er å øve opp evnen til å arbeide selvstendig med faglige spørsmål og skrive et faglig arbeid (fordypningsoppgaven) som oppfyller de grunnleggende kravene til vitenskapelig framstilling og argumentasjon. Du skal selv avgrense fordypningstema, formulere en problemstilling, samle data, gjennomføre en faglig forsvarlig analyse og rapportere i form av en bacheloroppgave. I tillegg til skrivetrening gir seminardelen av emnet øvelse i muntlig presentasjon og kritisk, faglig diskusjon.

Emnet gir ferdigheter i å skaffe seg oversikt over tidligere forskning om et tema, formulere spørsmål som lar seg undersøke, samle og analysere relevante data, for så å skrive en rapport. Dette er en kompetanse som vil komme til nytte i svært mange deler av arbeidslivet, men ikke minst viktig som en ledd av lektorkompetansen, hvor tilsvarende ferdigheter skal formidles og læres bort til elever i skolen.

Hva lærer du?

• Emnet gir ferdigheter i å skaffe seg oversikt over tidligere forskning om et tema, formulere spørsmål som lar seg undersøke, samle og analysere relevante data, for så å skrive en rapport. Dette er en kompetanse som vil komme til nytte i svært mange deler av arbeidslivet.
• Kunnskap om forskjellige former for forskningsdesign
• God forståelse av hva som er felles og hva som skiller ulike forskningsdesign
• Innblikk i teoretiske og metodologiske grunnprinsipper og viktige debatter rundt dem
• Innblikk i ulike måter å utarbeide vitenskapelige problemstillinger
• God forståelse av ulike forklaringsstrategier

Ferdigheter

Du ska etter kurset:

• kunne formulere og utvikle en problemstilling
• kunne gjøre rede for og begrunne din metodologiske tilnærming
• kunne gi og ta i mot konstruktive tilbakemeldinger
• kunne holde presentasjoner og argumentere for egne synspunkter
• ha kunnskap om hvordan faglig argumentasjon kan bygges opp
• kunne hente inn, analysere og kritisk vurdere informasjon knyttet til samfunnsvitenskapelige temaer
• ha videreutviklet skrivetekniske, teoretiske og analytiske ferdigheter
• kunne gjøre rede for og begrunne din metodologiske tilnærming
• kunne gi og ta i mot konstruktive tilbakemeldinger
• kunne holde presentasjoner og argumentere for egne synspunkter
• analysere sterke og svake sider ved vitenskapelige arbeider

Generell kompetanse

Du skal:

• Kunne prinsippene for akademisk skriving som redelighet, presisjon og kritikk
• Kunne skille mellom kunnskap og meninger
• Ha utviklet etisk bevissthet om problemer som kan oppstå i forskning og ved bruk av forskningsresultater
• Ha forståelse for hvordan samfunnsvitenskapelige arbeider inngår i mer omfattende faglige debatter
• Utvikle selvstendig og kritisk tenkning

Opptak til emnet

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Opptak til emner skjer på bakgrunn av rangeringsregler.

Emnet er kun tilgjengelig for studenter på lektorprogrammet som tar 80-gruppe innen samfunnsfag.

Anbefalte forkunnskaper

• SVLEP1000 – Innføringsemne i samfunnsvitenskapene for lektorstudenter
• SOS1001 – Introduksjon til sosiologi (nedlagt)
• STV1200 – Internasjonal politikk
• STV1400 – Offentlig politikk og administrasjon
• SOSANT1000 – Innføring i sosialantropologi
• SOS2100 – Ulikhet, klasse og lagdeling
• SOS2603 – Nordic welfare society - contemporary perspectives
• SOS1120 – Kvantitativ metode (videreført) / STV1020 – Politisk analyse 2: Forskningsdesign og kvantitative metoder

Emnet bør avlegges som siste emnet i 80-gruppen i 6. semester.

Undervisning

Emnet har paralellundervisning med SOS3090 – Sosiologisk analyse - bacheloroppgave, men har sine egne seminargrupper.

E-læringsverktøyet Canvas benyttes som en del av undervisningsopplegget.

Intensiv undervisning

Det er obligatorisk, intensiv undervisning i begynnelsen av semesteret med to hele dager med forelesninger og seminarer. Resten av semesteret vil undervisning gis i seminarundervisning.

Obligatorisk aktivitet

• Oppmøte på de to første dagene med undervisning
• Oppmøte på minst 6 av 7 seminarer (sett deg inn i temaene som behandles, og møt godt forberedt hver gang)
• Levere og presentere en kortfattet plan for arbeidet med oppgaven inkludert en begrunnet problemstilling (en prosjektskisse), og et utkast til bacheloroppgaven
• Være opponent på minst to andre prosjektskisser og to andre oppgaveutkast

Obligatorisk aktivitet på seminarene må være godkjent for at du skal kunne avlegge eksamen.

Seminarundervisning

Gjennom seminarundervisningen skal du først arbeide med å skrive og presentere en prosjektskisse til diskusjon i seminaret. Prosjektskissen skal leveres inn og godkjennes, og du går samtidig i gang med å klargjøre et utkast til selve bacheloroppgaven. Utkastet skal du etter hvert presentere i seminaret, og i tillegg skal du være opponent på andres utkast.

Deltakelse i seminarer

Det forventes at du er aktiv i seminardiskusjonene, og at du kan svare på spørsmål eller komme med kommentarer til de andre studentenes prosjektskisser og utkast. For å kunne gi konstruktive og gode tilbakemeldinger til de andre i gruppen, er det viktig at du forbereder deg godt til hvert seminar.

Seminarene har flere formål. Først og fremst er de et forum for refleksjon og drøfting av faglige spørsmål som oppstår i forbindelse med oppgavearbeidet. Du får også nødvendige tilbakemeldinger på din egen prosjektskisse, og du får nyttige verktøy og impulser i arbeidet med å skrive en best mulig oppgave. Analysen av andres oppgaver vil kunne gjøre deg i stand til å bevisstgjøre din egen strategi for bacheloroppgaven.

Gjennom seminarene får du anledning til å følge skriveprosessen fra oppgaveidé og skisse til ferdig oppgave.

Individuell veiledning

I tillegg til kollektiv veiledning i tilknytning til fremleggelse av arbeidet ditt i seminaret, får du tilbudet om 1 time individuell veiledning for å utvikle problemstillingen (tiden inkluderer veileders forberedelser). Veiledningen gis i forbindelse med den første delen av undervisningen.

Veiledning kan gis av din seminarleder, eller av en annen vitenskapelig ansatt. Om du ønsker veiledning med en vitenskapelig ansatt, kan du avklare dette med seminarleder og den vitenskapelige ansatte det gjelder. Vitenskapelig ansatte har også treffetider, hvor de tar i mot henvendelser om oppgaver innenfor egne kompetanse- eller forskningsområder. Se ansattsidene for mer informasjon om treffetider.

Fravær fra obligatorisk aktivitet

Ved sykdom eller andre tungtveiende grunner kan du i noen tilfeller få godkjent gyldig fravær eller utsettelse av obligatorisk aktivitet.

• Meld fra om fravær fra eller behov for utsettelse av obligatorisk aktivitet

Eksamen

• Fordypningsoppgave over selvvalgt tema
• Formelle krav og retningslinjer for fordypningsoppgaven

Gjentak av eksamen

Studenter som har strøket på eksamen eller studenter som ønsker å forbedre sin opprinnelige karakter, må levere ny fordypningsoppgave neste gang emnet går.

Seminarundervisningen er obligatorisk også for studenter som tar opp igjen eksamen for å forbedre karakteren, eller på grunn av stryk. En tidligere levert hjemmeoppgave i SVLEP3090, kan ikke brukes som utgangspunkt for ny oppgave; du må velge en annen problemstilling, og skrive en helt ny oppgave.

Dersom du er i tvil om din nye problemstilling er tilstrekkelig forskjellig fra den du har behandlet før, må dette tas opp med seminarleder eller emneansvarlige før du går i gang med arbeidet.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.