Oppstart med emner, brukerkonto og passord:
Interne kandidater får raskt en gjestebruker og student-ID ved ansettelse. De kan derfor begynne med opplæringsdelen ved oppstart, dersom dette sammenfaller med emnekalenderen ved UiO. Det er fint mulig at PhD-kandidater melder seg til emner sent i semesteret, med forbehold om at de ikke har gått glipp av eventuell obligatorisk aktivitet osv.
Eksterne kandidater vil det ikke gis tilgang til UiOs systemer før opptakssøknaden foreligger og er godkjent av fakultetet. Eksterne PhD-kandidater må dermed vente med å ta emner til opptakssøknaden er godkjent.
Opplever du problemer med brukernavn og/eller passord?
Se nettsidene for IT-support: https://www.uio.no/tjenester/it/brukernavn-passord/
Opptakssøknaden
Opptakssøknaden skal utarbeides i samarbeid mellom kandidat og veileder(e), og leveres til instituttet senest 2 måneder etter ansettelsesdato.
Opptakssøknaden til MN kan finnes her: https://www.mn.uio.no/forskning/phd/soknad-opptak/
Prosjektbeskrivelsen:
Prosjektbeskrivelsen skal være på 4-10 sider inklusiv en referanseliste. ITS har en egen mal for prosjektbeskrivelsen.
Prosjektbeskrivelsen skal inneholde følgende:
- redegjørelse av problemstillingen (mål og eventuelle hypoteser), der bakgrunn for prosjektet beskrives og prosjektet relateres til internasjonal forskning innen fagfeltet. Prosjektbeskrivelsen skal ha en referanseliste i tråd med god siteringspraksis
- beskrivelse av datagrunnlag og kildemateriale som skal brukes og hvordan dette skal samles inn og analyseres (der dette er relevant)
- redegjørelse for søkerens selvstendige bidrag dersom doktorgradsprosjektet skal inngå i et større forskningsprosjekt
- fremdriftsplan for arbeidet, med etterprøvbare milepæler. Fremdriftsplanen skal kunne benyttes i forbindelse med tredjesemesterrapportering og annen fremdriftsrapportering (se § 9)
Opplæringsdelen – omfang, sammensetning og innhold:
Opplæringsdelen skal være på minst 30 studiepoeng, dog ikke mer enn 40 studiepoeng (i henhold til The European Credit Transfer System (ECTS)). Innholdet av opplæringsdelen må være slik at det sammen med arbeidet med avhandlingen gir faglig bredde og fordypning. Inntil 10 studiepoeng med karakter A eller B kan dekkes av mastergradsemner. Minst 5 studiepoeng skal være innen et emne i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringsdelen skal normalt bestå av minst 20 studiepoeng i faglige/vitenskapelige emner.
- Bacheloremner kan ikke inngå i opplæringsdelen.
Annen info:
Det forutsettes at emner/kurs som inngår i opplæringsdelen ikke samtidig er del av opptaksgrunnlaget eller inngår i tidligere avsluttede utdanningsenheter.
Alle emner som skal inngå i opplæringsdelen, må ha avsluttende eksamen med karakterfastsettelse.
Opplæringsdelen må være fullført og bestått i sin helhet før PhD-kandidaten kan søke fakultetet om å få avhandlingen bedømt.
Spesialpensum og forskerkurs:
Inntil 10 studiepoeng kan tas som nasjonale eller internasjonale forskerkurs eller spesialpensa i form av litteratur eller metodiske studier som er relevante for forskningsoppgaven. Forskerkurs med avsluttende eksamen som organiseres helt eller delvis av MN/NHM kan inngå i opplæringsdelen som ordinære emner.
Forskerkurs skal vurderes av grunnenheten i forhold til kursets omfang og faglige nivå. Følgende normering skal benyttes: 25-30 timer studentinnsats krediteres med 1 studiepoeng. Nasjonale og internasjonale forskerkurs med en varighet på fem fulle arbeidsdager gir 2 studiepoeng.
For å få godkjent et forskerkurs uten avsluttende eksamen, må PhD-kandidaten holde et seminar ved grunnenheten innen seks måneder etter at kurset er gjennomført. Seminaret skal evalueres av en representant for det lokale PhD-utvalget.
Emner som tas i form av spesialpensa skal beskrives på eget skjema hvor innhold, nivå og omfang angis tilsvarende andre emnepresentasjoner på fakultetets nettsider. Eksamensformen må angis. Pensumbeskrivelsen må være godkjent av ITS og MN før eksamen avlegges.
Fakultetet krediterer forskerkurs og spesialpensa kun med et helt antall studiepoeng.
Regler for ECTS (studiepoeng) for eksterne kurs og spesialpensum:
- 25-30 timer = 1 ECTS
- 5 fulle arbeidsdager = 2 ECTS
- 50 boksider = 1 ECTS
- 33 artikkel/journalsider = 1 ECTS
Det er ikke ønskelig at spesialpensum direkte overlapper med innholdet i forskningsarbeidet. Når spesialpensum ligger for tett opp mot oppgaven blir kunnskapsmålene støttet, mens ferdighetsmålene og de generelle kompetansemålene ikke godt nok forankret. Dette gjelder spesielt når spesialpensum er satt til gjennomarbeid av en tekstbok som ligger tett opp i avhandlingen.
Det er derimot OK og ønskelig at spesialpensumet består av mer fundamentalt stoff som danner grunnlag for forskningen. Det er også OK om spesialpensumet er fra et tilgrenset fagfelt som ikke direkte overlapper med forskningsarbeidet. Dette kan for eksempel være kurs i andre fagfelt eller ved andre institusjoner enn UiO.
Eksempel for spesialpensum: Hvis kandidaten mangler kompetanse i et fag, så er PhD-utvalget sin anbefaling at deler av et 10 studiepoengs-(bachelor eller master) kan godkjennes som 5-studiepoengs spesialpensum.
Tidligere godkjent forskerkurs- og skoler som spesialpensum:
- UiO:Energi NorRen Summer School (5 ECTS)
- XIX Seminar on Software for Nuclear, Subnuclear and Applied Physics (5-June 10, 2022): www.infn.it (2 ECTS)
-
2022 FLUKA.CERN course - Brussels (16-May 20, 2022): (2 ECTS)
-
21st SWISS CLIMATE SUMMER SCHOOL (ETH Zürich - center for Climate systems modeling:Summer School 2023 – Center for Climate Systems Modeling (C2SM) | ETH Zurich) (2 ECTS)
-
ESoA Antenna Synthesis Course, University of Napoli: https://antenna-synthesis.dieti.unina.it/ (3 ECTS)
-
Intensive course (Matematisk institutt): Optimization algorithms: Theory and large scale applications, https://www.nora.ai/research-school/schools/optimizationcourse.html, (5 ECTS)
Pliktarbeid:
Noen PhD-kandidater fullfører PhD-graden på 4 år, til gjengjeld for ett ekstra år med pliktarbeid ved institusjonen hen er ansatt. Dette skal fremkomme i opptakssøknaden. Det må spesifiseres hvilket type pliktarbeid kandidaten skal gjøre.
Det er hovedveileder sitt ansvar å følge opp pliktarbeidet. Kandidaten bør sende timelister til hovedveileder. Hvert år vil instituttet be om en rapport.
Et pliktår tilsvarer ca. 1600 timer. Det vil si at kandidaten burde arbeide 200-250 timer med dette hvert semester (foruten siste semester, da fokus bør være på innlevering av avhandlingen), dersom det fordeles utover alle de fire årene hen er tilsatt.
På ITS ønsker vi kun å ansatte kandidater til 3-års kontrakter, med mindre det er et spesifikt behov for pliktarbeid. (for eksempel undervisning til emner)
Residensplikt:
PhD-programmet er en organisert forskerutdanning, og PhD.-kandidaten skal normalt tilbringe minimum ett årsverk ved Universitetet i Oslo (residensplikt). Residensplikten kan fordeles over maksimum tre perioder. Residensplikten kan reduseres dersom det kan dokumenteres at PhD-kandidaten er i et aktivt forskningsmiljø, og at de faglige krav til veiledning blir ivaretatt i dette.
I avtalen skal det fremgå hvordan residensplikten er tenkt overholdt. Det er instituttets ansvar i samarbeid med de(n) interne veileder(e) å påse at residensplikten overholdes.
Ved ITS ønsker vi at eksterne PhD-kandidater skal tilbringe minst 10% residensplikt ved instituttet.
Hovedveileders uttalelse:
Som del av søknadsskjemaet skal hovedveileder skrive en uttalelse om søkeren. Denne skal inneholde følgende punkter:
- veileders vurdering av søkerens forutsetninger for å gjennomføre den aktuelle forskningsoppgaven
- utgangspunkt for arbeidet. Det skal fremgå om undersøkelsen er en videreføring av søkerens tidligere arbeider (ev. publiserte arbeider), og om deler av slike er tenkt å inngå i avhandlingen
- ressurssituasjonen for prosjektet
- eventuelle samarbeidspartnere eller forskernettverk som søker skal knytte seg til