Kjære kolleger,
.jpg)
«Kunnskapsberedskap» handler ikke lenger bare om å ha et kunnskapsgrunnlag for å være forberedt på fremtidens behov. I den senere tid har begrepet fått et nytt innhold i retning av krisehåndtering, sikkerhet og forsvar.
En ny måte å tenke på forskningen på
Forskningsrådets nye strategi omtaler nasjonal sikkerhet og beredskap i sammenheng med forskning tydeligere enn før.
Det har vært vanlig å skille mellom forskning for sivile/allmennyttige formål (selvsagt inkludert grunnforskning) og forskning for militære formål. Nå gir myndighetene signaler om en oppmykning av grensene, omtalt som et helhetlig forskningssystem.
Resonnementer er at sivile aktører kan og bør bidra med forsvarsrelevant forskning, teknologi og kunnskap som kan styrke forsvarsevnen vår. Dette er en form for kunnskapsberedskap basert på samarbeid mellom sivile og militære forsknings- og innovasjonsmiljøer - intendert «flerbruk».
Noen ganger kan «dual use» utgjøre en trussel
Men flerbruk av forsknings- og innovasjonsresultater er ikke alltid intendert og kan i noen tilfeller representere en risiko. Denne formen for flerbruk omtales som «dual use» og handler om flerbruk som kan utgjøre en eller annen form for trussel.
Det kan for eksempel dreie seg om forskningsresultater og metoder som fanges opp av en aktør som benytter kunnskapen til å produsere nye former for våpen, eller til å utvikle nye metoder for sabotasje.
Genteknologi er et kjent eksempel på et forskningsfelt som har potensiale ikke bare til å fremskaffe nye behandlingsmetoder, men også til å lage biologiske våpen. Maskinlæring kan brukes til effektiv bildediagnostikk, men også til å utvikle systemer for destruktive formål. Kan vi som samfunn beskytte oss mot slik ikke-intendert flerbruk?
UiO tar nødvendige forholdsregler
Et måte å beskytte samfunnet på er å forhindre at ny kunnskap med «dual use» potensiale kommer på avveie. For å forhindre dette finnes en rekke reguleringer som UiO har tilpasset og samlet på en informasjonsside om Ansvarlig internasjonalt samarbeid.
I den senere tid har oppmerksomheten blitt skjerpet ved at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har besøkt universitetene og kommunisert med mange av oss i både ledelse og fagmiljøer. Det er også nytt at PST går åpent ut med informasjon om et trusselbilde de færreste har tenkt på. I PSTs nasjonale trusselvurdering for 2024 dukker ordet «forskning» opp 14 ganger.
MED følger opp i dialog med de andre medisinske fakultetene
Ansvarlig internasjonalt samarbeid blir et viktig oppfølgingsområde for vårt fakultet. Vi er i dialog med de andre universitetene i BOTT-samarbeidet (Bergen-Oslo-Trondheim-Tromsø), med de andre fakultetene ved UiO og selvsagt med vår ledelse. Dette tar vi på alvor, samtidig som vi beholder roen og søker mot å finne den rette balansen mellom våre grunnfestede behov for samarbeid, åpenhet og deling av informasjon og saklige behov for å passe på hva vi holder på med. Rektoratet har en god oppsummering av denne problematikken.
Med vennlig hilsen
Jan