Kjære alle ansatte,
Det første kullet fra Helsams masterprogram i folkehelsevitenskap og epidemiologi er uteksaminert i disse dager. Det er stor stas, både for hver enkelt student og deres lærere, for administrasjonen som har fulgt tett på – og for Det medisinske fakultet!
Et fagfelt som har betydelig interesse både nasjonalt og internasjonalt
Disse masterstudentene har valgt et kunnskapsfelt som har betydelig interesse både nasjonalt og internasjonalt. Studiet omhandler flere av de store utfordringene i samfunnet, som helsekonsekvenser av klimaendringer, pandemier, livsstil og sosiale ulikhet.
Det er krevende spørsmål som stilles: Hvordan kan vi arbeide systematisk for å fremme befolkningens helse, hvordan kan vi forebygge uhelse, hvordan kan vi utvikle, implementere og evaluere folkehelsetiltak? Noen av studentene har fordypet seg i epidemiologi og forståelsen av sykdommers utbredelse, årsaker og konsekvenser. Andre har valgt folkehelsearbeid og bærekraftige helsetjenester som sin studieretning.
Sykdomsbildet i Norge sett opp mot helsepolitiske målsetninger
Sykdomsbildet i Norge er dominert av ikke-smittsomme sykdommer: I 2021 kunne 87 prosent av sykdomsbyrden tilskrives ikke-smittsomme sykdommer. Bortimot en tredel av sykdomsbyrden har sammenheng med risikofaktorer som kan forbygges. Samtidig lever de som har lang utdanning og god økonomi lenger, og har færre helseproblemer, enn andre. Befolkningshelsen varierer også med bosted. Det er en helsepolitisk målsetning å øke antall gode leveår i befolkningen og, samtidig, redusere de demografiske, sosiale og geografiske helseforskjellene i befolkningen.
Folkehelsevitenskap og epidemiologisk metode blir viktigere
Den siste folkehelsemeldingen (Meld. St. 15 (2022–2023) - regjeringen.no) gav en overordnet nasjonal strategi for arbeidet med folkehelse framover.
Mye av folkehelsearbeidet foregår i kommunal sektor. Det har vært påpekt at lokalt folkehelsearbeid, både knyttet til å fremme god helse og utjevne sosiale forskjeller, har vært lite prioritert. Det mangler både kunnskap og ressurser. Bedre kompetanse på folkehelseområdet er etterspurt også i sentralforvaltningen, i forskning og utdanning.
Samfunnsutviklingen tilsier at folkehelsevitenskap og epidemiologisk metode vil få økende anvendelse fremover. Vi opplever en generell økning i antall tapte leveår som følge av ikke-smittsomme sykdommer, og verden omkring oss er urolig med konflikter, klimaendringer, mulige nye pandemier og svekket oppslutning om kunnskapsbasert politikkutforming.
Fakultetet er stolt av å kunne bidra med denne utdanningen
Derfor er det flott at fakultetet gir en utdanning på masternivå som bidrar til å løfte dette kunnskapsfeltet, og utdanne kandidater som vil kunne arbeide med utredning, innovasjon, implementering og forskning på folkehelseområdet. Kanskje vil noen også komme tilbake til oss og være med å prege en ny generasjon studenter.
Gratulerer til det første kullet. Vi er stolte av dere!
Vennlig hilsen Eli
Bilder fra avslutningsseremonien
/for-ansatte/enhetssider/med/aktuelt/ledelsen/2025/13-eli-feiring-ny-master.html, 110:3: ${include:image-listing}: resource not found: /for-ansatte/enhetssider/med/aktuelt/leder/2025/bilder/13-avslutning