Kjære kolleger,
Nylig var 50 ledere for forskningsgrupper på Institutt for medisinske basalfag (IMB) samlet, for å blant annet snakke om framtidens forskning. Et betimelig treff i lys av rapportene fra fagevalueringen av medisin og helsefag (EVALMEDHELSE) som nylig ble publisert av Norges forskningsråd.
IMB er godt omtalt – et velstyrt institutt med et sterkt, dynamisk og tverrfaglig forskningsmiljø, høykvalitets vitenskapelig infrastruktur, en høy-kompetent administrasjon, effektive datastyringssystemer og bred praksis for «open access». Samtidig skal vi fortsette å jobbe mot mer bærekraftige finansieringsmodeller for å møte økende kostnader – og øke vår konkurransedyktighet.
Vi trenger både programbaserte og forskerinitierte prosjekter
Den nasjonale rapporten er tydelig: forskerinitierte prosjekter kan bli nedprioritert og midlene omdirigert til store programmer med tydelig samfunnsnytte.
Noen forskere jobber allerede mer i form av program, med klar samfunns- eller klinisk nytte. Eksempler finner du innen kreftforskning, ernæring, nevrovitenskap, immunologi eller atferdsmedisin.
Men i flere miljøer jobbes det med viktige temaer hvor du ikke nødvendigvis ser «nytten» umiddelbart. Mange har viktige prosjekter i gang med FRIPRO-midler. Dette trenger vi mer av. Forskerinitiert grunnforskning har uvurderlig verdi. Et eksempel er en lang historikk med forskning på mRNA som førte til rask utvikling av RNA-vaksiner under pandemien.
Vi trenger forskningsgrupper som tenker utenfor boksen og kan jobbe individuelt – men samtidig er i stand til å samarbeide. Det er ikke slik at vi kan kjøre på med masse siloforskning. Vi trenger rett og slett begge deler, både programbaserte og forskerinitierte prosjekter.
Vi kan måtte danne allianser i større grad enn før
Det foreslås økt basis-finansiering til mindre institusjoner. Går det slik, må forskere i store institusjoner som UiO danne allianser og samarbeide i økende grad med de mindre aktørene. Så det kan bli slik at midlene da skal fordeles på flere: dette vil sannsynligvis gjøre utslag på budsjettet til institutter som IMB – med mindre taket på hvert prosjekt blir vesentlig høyere.
De mindre institusjonene har mye ekspertise og kunnskap å bidra med. Men vel så viktig er det å holde toppforskningsmiljøene på store institusjoner som UiO sterke, og samtidig gjøre mulig utvikling av flere nye fremragende forskningsmiljøer.
Jeg er klar til å brette opp ermene. Vi har omstilt oss før på IMB, og har vært kreative i å finne gode løsninger for å forbli konkurransedyktige. Dette skal vi kunne gjøre igjen.
Vennlig hilsen Philippe