Endringer i regjeringens langtidsplan for forskning: Hva betyr det for oss?

Kjære kolleger,

Regjeringen har varslet viktige endringer i langtidsplanen for forskning. Høyere utdanning flyttes over i andre planer, og innovasjon løftes tydeligere inn. For universitetene og for oss ved Det medisinske fakultet, er ikke dette et brått kursskifte, men en tydelig bekreftelse på en utvikling vi har sett over tid, og som vi allerede har begynt å støtte opp under.

Når høyere utdanning tas ut av langtidsplanen, betyr det ikke at utdanning blir mindre viktig, men at forskningspolitikken rendyrkes rundt kunnskap, innovasjon og verdiskaping. Hva mener vi som fakultet om forventninger til at vår forskning skal legge et grunnlag for utvikling av tjenester, produkter og nye måter å organisere helsetjenesten på? Hva tenker vi om at forskningens «impact» i større grad skal kunne spores i samfunnet?

Fra kunnskapsleverandør til samfunnsaktør

At innovasjon kommer tydeligere inn i langtidsplanen, er en del av en trend, nasjonalt og internasjonalt, der universitetene forventes å være aktive medspillere i næringsutvikling, teknologiutvikling og tjenesteinnovasjon, ikke bare kunnskapsleverandører. Denne trenden har vi tatt på alvor. Det handler ikke om å svekke universitetets egenart eller å svekke grunnforskningen, men om universitetet som en sentral aktør i samfunnet.

Veksthuset for verdiskaping: vår innovasjonsplattform

Allerede i 2022 etablerte Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Veksthuset for verdiskaping som en strategisk plattform for å stimulere til økt innovasjon fra våre fagmiljøer. 

Veksthuset hjelper til med å modne innovasjonsprosjekter som springer ut fra forskningen ved fakultetet. Samtidig har vi lagt økt vekt på innovasjon i en rekke tiltak: Vi har tydeliggjort at forskningsplaner i større grad skal identifisere innovasjonsmuligheter. Ved instituttene har vi gjennomført skreddersydde tiltak for å senke terskelen for å gå fra forskningsfunn til innovasjonsprosjekt. 

Det er denne typen utvikling regjeringen nå ønsker mer av, og som langtidsplanen gir politisk og strategisk ryggdekning for.

Fremvoksende teknologier og nye muligheter

Innovasjon og næringsutvikling står også sentralt i regjeringens nylige satsing på fremvoksende teknologier. At tre av initiativene i denne satsingen er forankret ved vårt fakultet, er både et tegn på tillit og en forpliktelse. Vi posisjonerer oss som en aktør som ikke bare driver fremragende forskning, men som også tar ansvar for å oversette ny kunnskap til produkter og løsninger med potensial til å nå ut til pasienter, helsetjeneste og industri.

Internasjonale partnerskap som nødvendig infrastruktur

Internasjonalt samarbeid er også en viktig del av denne omstillingen. Langsiktig vil EU være en viktig arena (mer om dette senere). Nylig er det inngått en partnerskapsavtale med AstraZeneca der UiO er med. Ad hoc dukker det også opp muligheter. Fakultetet medvirket nylig til å arrangere en high-level workshop om forsknings- og næringslivssamarbeid med India. Slike arenaer er ikke lenger «nice to have», men en nødvendig del av hvordan vi bygger partnerskap og felles plattformer for forskning og utvikling.

Innovasjon som integrert del av forskningsoppdraget

Endringene i regjeringens langtidsplan for forskning bør derfor ikke leses som et krav utenfra, men som en mulighet til å forsterke en retning vi allerede har valgt. Utfordringen fremover blir å sikre at denne innovasjonsagendaen ikke oppleves som noe «ved siden av» forskningen, men som en integrert del av den. 

Det krever at vi fortsetter å bygge kultur, strukturer og støtteapparat som gjør det mulig for fagmiljøene å kombinere forskning på høyt nivå med målrettet leting etter hvordan resultatene over tid kan tas i bruk. Langtidsplanen endrer prioriteringene på papiret. Vår oppgave er å vise i praksis at vi er i stand til å levere på hele bredden av kunnskapsoppdraget: fra grunnforskning til innovasjon, fra idé til resultater og fra laboratoriet til samfunn og pasient.

Hilsen Jan