Denne teksten er oversatt fra engelsk til norsk ved hjelp av UiO GPT.
– Hvilket forskningsprosjekt jobber du mest med nå?
– Prosjektet som tar mesteparten av tiden min er ERC Advanced Grant-prosjektet UNRULY: Unruly entanglements of sociomaterial change, knowledge, and power in energy frontiers (ERC, UNRULY, 101142262). Vi er i en oppstartsfase nå, med mange spennende ting som skjer. Prosjektet undersøker hvordan tiltak for å fremme grønn energi kan føre til uventede sosiale og materielle konsekvenser og usikkerhet.
– Hva ønsker du å finne ut?
– Ambisjonen med prosjektet er å utvikle teoretiske og metodiske tilnærminger til denne usikkerheten og sosiale endringer pga grønn omstilling. Vi forsøker å forene tenkning om usikkerhet fra de mer tekniske og kvantitative fagene med samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver på usikkerhet og omstilling.
– Vi har tre casestudier. I Nepal og Namibia ser vi på vannkraftutvikling og forholdet til geopolitikk, klimaendringer, staten, utvikling og folks ambisjoner om et bedre liv. I Norge ser vi både på vannkraftinfrastruktur og mineralutvinning for energiomstillingen, med mange av de samme temaene. Stedene i Norge er særlig viktige for den metodiske utviklingen i arbeidet, siden de er lettere tilgjengelige enn de utenlandske.
– Hvorfor er dette viktig?
– De siste tjue årene har det vært betydelige teoretiske framskritt i samfunnsvitenskapene og humaniora som ikke skiller mellom samfunn og miljø. Ved å forstå sosiomiljøer (eller socionatures) som sammenflettede og samskapte, flyttes forskningsfokuset fra samfunnets påvirkning på miljøet til de øyeblikkene og rommene der endringen finner sted. Hvis man beholder et teoretisk skille mellom samfunn og miljø, vil forskning som dokumenterer samfunnets påvirkning på miljøet gå glipp av de avgjørende fasene som gjør at bestemte påvirkningsafaktorer blir oppfattet som relevante. De kan også potensielt feiltolke hvilke påvirkningsfaktorer som er de viktigste.
– I stedet ser sosiomiljø-tilnærmingen etter nye sammenkoblinger, hvordan bestemte sosiale og materielle prosesser støter sammen eller vokser fram, og i handlingene der både sosiale meninger og materielle endringer skjer samtidig.
– Metodiske tilnærminger har ikke holdt tritt med disse teoretiske framskrittene. Modelleringsmetoder beholder et teoretisk skille, selv når de forsøker å være integrerende, og kvalitative samfunnsvitenskapelige tilnærminger er tilsvarende begrenset.
– Teamet vårt arbeider med akustiske metoder, multimodal etnografi, stokastisk resonans og andre tilnærminger for å avpasse teoretiske framskritt til metoder som egner seg for å studere sosiomiljømessige endringer.
– Og selv om energiomstillingen får mest oppmerksomhet, er det overraskende lite forskning som kombinerer samfunnsvitenskap, humaniora og mer tekniske problemstillinger knyttet til vannkraft. I Nepal har det egentlig bare blitt gjort to større casestudier, begge stedbundne som del av doktorgradsarbeid. Enda mindre forskning er gjort i Namibia. Mest har blitt gjort utenfor akademia eller som rent teknisk arbeid.
– Hvem samarbeider du med?
– Teamet for prosjektet ble ansatt denne høsten. Vi er et dynamisk, internasjonalt team bestående av to doktorgradsstipendiater, to postdoktorer og meg selv. Alle basert her i Oslo. To av teammedlemmene kommer fra USA, ett fra Norge og ett fra Nepal. Intellektuelt er vi også mangfoldige, med bakgrunner i geografi, offentlig politikk, ingeniørfag, antropologi, poesi, kulturstudier og utvikling. Dette mangfoldet gir livlige og intellektuelt produktive møter.
– Vi samarbeider også med et internasjonalt nettverk ved andre institusjoner, blant annet Helene Ahlborg, ekspert på samfunnsvitenskapelige aspekter ved fornybarprosjekter ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg; Mabel Gergan, ekspert på vannkraftinvesteringer i Himalaya, urfolkskunnskap og sosio-miljømessig endring ved Asian Studies, Vanderbilt University i USA; Aaron Rice, ekspert på bioakustikk i akvatiske miljøer ved K. Lisa Yang Center for Conservation Bioacoustics i Cornell Lab of Ornithology ved Cornell University i USA. Styret vårt inkluderer: Rahul Ranjan, School of GeoSciences ved University of Edinburgh; Dipak Gyawali, Nepal Academy of Science & Technology, Nepal; Tatiana Grandón, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet; Giulia Di Nunno, Matematisk institutt, Universitetet i Oslo, Norge; Tim Forsyth, London School of Economics, Storbritannia; Rose Keller, Norsk institutt for naturforskning, Norge; Andrew Stirling, Sussex University, Storbritannia. Vår prosjektleder, Ting J. Yiu, er forfatter av skjønnlitteratur, sakprosa og poesi.
– Hva ser du etter når du velger samarbeidspartnere?
– Den viktigste egenskapen hos en samarbeidspartner er evnen til å tenke utenfor boksen. Jeg ser etter kreative, bredt anlagte tenkere som er interessert i å engasjere seg på tvers av fag og som stiller spørsmål, heller enn å late som de har alle svarene. Det er selvsagt flott når de også kan bidra med sin ekspertise, men gruppen beveger seg ofte inn i domener der ingen av oss kan ha all nødvendig kompetanse. Å lede en slik gruppe krever at jeg gir dem mye frihet til å slippe kreativiteten løs, samtidig som jeg sørger for at vi trekker i samme retning. Det er viktig for meg at vi kan ha det gøy som team. Den siste kvaliteten er noe som kommer over tid.
– Hvilke andre forskningsprosjekter er du involvert i?
– Jeg er samarbeidspartner i et stort prosjekt ved School of Global Studies i Göteborg, Sverige, om klima og migrasjon. Dette arbeidet bygger på min langvarige forskning på klimatilpasning og inkluderer kolleger i Nepal som jeg har samarbeidet med i over et tiår. Disse kollegene er ikke direkte involvert i UNRULY, men jeg forsøker å legge til rette for dialog, siden vi samkjører så mye av vår tenkning og vårt arbeid.
– Jeg har også langsiktig samarbeid om klimatilpasning i Nepal, med særlig vekt på skogssektoren. Mine nye prosjekter er på en eller annen måte knyttet til dette arbeidet, selv om fokus har flyttet seg noe. Under mitt nylige besøk i Nepal ble jeg overrasket over hvor ofte vannkraft ble nevnt når jeg snakket med folk om skogbruk – og omvendt!
– Hva synes du er det mest interessante med å være forsker?
– Jeg elsker å gjøre feltarbeid fordi det krever kreativitet, samarbeid med mange ulike mennesker, innsikt i nye steder og infrastrukturer, og for min del innebærer det som regel at jeg tilbringer mye tid ute. Jeg liker også veldig godt analysearbeidet i etterkant av datainnsamlingen.