Denne teksten er oversatt fra engelsk til norsk ved hjelp av UiO GPT.
– Hvilket forskningsprosjekt jobber du mest med nå?
– For tiden arbeider jeg med to forskjellige forskningsprosjekter som tar for seg religion og politikk i Brasil. Det første utforsker de mulige betingelsene for religiøs politikk i liberale sammenhenger. Mer spesifikt undersøker det hvordan statens anerkjennelse av afrobrasilianske religiøse tradisjoner som religioner, og faktisk overføring av deres styring til statlige kontorer for likestilling mellom etniske grupper, har påvirket disse religiøse tradisjonsutøvernes innsats for å involvere den brasilianske staten på begynnelsen av 2000-tallet. Dette prosjektet er basert på langvarig etnografisk forskning som jeg har gjennomført med utøvere av disse religiøse tradisjonene i Salvador, Brasil.
– Det andre prosjektet jeg har jobbet med, utforsker konservative evangeliske kristnes engasjement og forsøk på å omforme liberal politikk og lovgivning i Brasil. Med dette prosjektet har jeg vært særlig interessert i å utforske konservative evangeliske kristne advokaters og politikers omfavnelse og tilegnelse av liberale begreper som religiøs frihet og religiøs toleranse for å rettferdiggjøre deres angrep på andre minoriteter. Som jeg har vist gjennom forskningen min så langt, har slike diskursstrategier hatt en sterk påvirkning på eksisterende liberal politikk om religion i Brasil. Forskningen for dette prosjektet pågår fortsatt, og jeg ser frem til å se hvor det vil føre meg de kommende årene.
– Hva ønsker du å finne ut?
– Generelt sett er forskningen min motivert av en interesse for å forstå hvordan liberale politiske strukturer både begrenser og muliggjør religiøse samfunns politikk. Et relateret spørsmål som motiverer min forskning, er hvordan religiøse samfunn posisjonerer seg i forhold til og engasjerer seg med liberale politiske strukturer.
– Samtidig er jeg også opptatt av å forstå hvordan politiske utviklinger i Brasil de siste førti årene har skapt mulighetene for en fremvekst av religiøst orienterte og forankrede politiske prosjekter. Her er jeg spesielt interessert i å forstå hvordan den progressive liberale demokratiske orden som ble etablert ved landets demokratisering på 1980-tallet, og den progressive demokratiske politikken som ble drevet av både føderale og lokale myndigheter på 2000-tallet, har bidratt til fremveksten av tilsynelatende ulike religiøse politiske prosjekter. Disse spenner fra initiativene til utøvere av afrobrasilianske religiøse tradisjoner til prosjektene hos Brasils raskt voksende evangeliske kristne samfunn.
– Hvorfor er dette viktig?
– Selv om vi kan argumentere for at religion aldri virkelig forsvant fra liberale politiske systemer, har den blitt tatt opp av konservative politiske grupper på særlig kraftfulle måter de siste tiårene. For eksempel kan vi ikke forstå Trumps vei til presidentembetet i USA, Modis hinduistiske nasjonalistiske politikk, eller økende angrep på kjønns- og seksualitetsrettigheter over hele verden uten å rette oppmerksomhet mot denne vendingen mot religion og religiøse argumenter i konservativ politikk. Jeg mener at å forstå hvordan disse forsøkene ikke bare truer, men også omformer liberal politikk, er en av de viktigste spørsmålene i vår tid. Som antropolog nærmer jeg meg dette gjennom en analyse av det spesifikke: de spesifikke måtene spesifikke religiøse grupper på et spesifikt sted (Brasil) arbeider for å engasjere og gjenforestille liberale politiske idealer.
– Hvem samarbeider du med?
– Jeg samarbeider med et bredt spekter av mennesker: I Brasil avhenger mitt feltarbeid av tett samarbeid med utøvere og aktivister fra afrobrasilianske religiøse grupper, advokater og offentlige ansatte. På det akademiske området samarbeider jeg spesielt med forskere hvis forskning fokuserer på afrobrasiliansk religiøs politikk i Brasil, fremveksten av høyrepolitikk i Latin-Amerika og andre steder, og sekulære statlige forsøk på å styre minoritetsreligioner. For tiden arbeider jeg med en gruppe antropologer som studerer religion og sekularisme for å produsere en publikasjon som undersøker hvordan sekularisme og sekulær styring er sammenflettet med forestillinger om rase over hele verden. I tillegg er jeg med i fire andre publikasjoner og bokprosjekter organisert av kolleger innen politisk antropologi, juridisk antropologi, språklig antropologi og religionsstudier. Forrige måned møtte jeg også en gruppe forskere fra Europa og Amerika for å diskutere muligheter for å opprette et tverrfaglig forskningsnettverk om fremveksten av høyrepolitikk i Latin-Amerika.
– Hva ser du etter når du velger samarbeidspartnere?
– Felles og/eller komplementære forskningsinteresser med mine egne, og en synergi av interesser mer generelt, både når det gjelder de akademiske spørsmålene vi er interessert i å utforske og måtene vi ønsker å utforske dem på.
– Hvilke andre forskningsprosjekter er du involvert i?
– I tillegg til de to forskningsprosjektene jeg har beskrevet ovenfor, jobber jeg med å ferdigstille et par artikler fra et femårig prosjekt om juridisk behandling av religiøs intoleranse i Brasil som ble finansiert av det finske forskningsrådet.
– Hva synes du er det mest interessante med å være forsker?
– De mulighetene det gir til å tenke dypt om verden og å gjøre det i dialog med andre mennesker, både de som er akademikere som meg og de jeg har møtt gjennom feltarbeidet mitt i Brasil.
– Hva er det vanligste spørsmålet du får om jobben når du er sammen med andre?
– Oftest blir jeg spurt om hvordan det er å gjøre etnografisk feltarbeid i Brasil. Folk er ofte nysgjerrige på hva antropologisk feltarbeid er i praksis: Hva gjør jeg når jeg gjennomfører feltarbeid for prosjektet mitt? Hvor bor jeg? Snakker jeg bare portugisisk når jeg er i felt? Hvordan har det vært å leve i svært segregerte brasilianske byer? Hvordan er afrobrasilianske religiøse praksiser, hvor mye har jeg kunnet delta i dem, og hva synes jeg om dem?
– I tillegg er folk ofte interesserte i å høre om hvordan brasilianerne jeg har møtt gjennom forskningen min ser på Brasils nåværende politiske situasjon: hva er deres største politiske bekymringer? Hvordan opplevde de den høyreorienterte politikeren Jair Bolsonaros presidentskap? Og hvordan har de opplevd Lula, presidenten av Workers' Party, sin retur til presidentembetet etter Bolsonaro?