English version of this page

Møt forskeren: Fulvio Castelacci

Fulvio Castelacci er i oppstarten av et FRIPRO-prosjekt, som skal se på KIs økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser og hvordan offentlig politikk kan bidra til å regulere utviklingen.

Fulvio Castelacci

Fulvio Castelacci holdt et seminar på IMT
(The IMT School for Advanced Studies Lucca)
i mai og starter opp et spennende KI-prosjekt
finansiert av FRIPRO. Foto: Privat

– Hvilket forskningsprosjekt jobber du mest med nå?

– Jeg starter opp et nytt forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd (FRIPRO-programmet). Prosjektet heter «Artificial Intelligence: Growth, Inequalities and Public Policies». Dette blir hovedprosjektet jeg kommer til å jobbe med i årene som kommer.

– Hva ønsker du å finne ut?

– Kunstig intelligens (KI) kan ha betydelige økonomiske konsekvenser. På den positive siden vil KI kunne bidra til vitenskapelig forskning, teknologisk innovasjon, økt produktivitet og økonomisk vekst. På den negative siden kan KI også føre til automatisering av arbeidsoppgaver og økt arbeidsledighet i enkelte yrker, sterkere markedskonsentrasjon og økende inntektsforskjeller.

Prosjektet tar sikte på å undersøke disse motstridende økonomiske effektene, og studere hvordan offentlig politikk kan bidra til å håndtere slike avveininger.     

– Hvorfor er dette viktig?

– Utviklingen innen KI går for tiden i et forbløffende tempo. For eksempel har en rekke nye generative KI-modeller blitt kommersialisert i løpet av de siste månedene. Offentlige reguleringer og støttetiltak for KI utvikler seg imidlertid langt langsommere. Det er derfor helt avgjørende at samfunnsvitenskapelig forskning på KI gir et mer solid grunnlag for politikkutforming på dette området.

– Hvem samarbeider du med?

– I dette prosjektet vil jeg samarbeide med noen kollegaer ved universitetene i Utrecht, Roma og Sussex. I andre prosjekter har jeg samarbeidet med partnere ved ulike universiteter i Nederland, Frankrike, Italia, Spania og Storbritannia.

Mine forskningsnettverk er først og fremst i europeiske land.

– Hva ser du etter når du velger samarbeidspartnere?

– Det avhenger litt av det spesifikke temaet for samarbeidet. Generelt foretrekker jeg å samarbeide med forskere som arbeider innenfor nærliggende fagområder, men som samtidig har en spisskompetanse jeg selv ikke besitter.

Den ideelle samarbeidspartneren er derfor tematisk nær, men ikke for nær. Hvert nytt samarbeid bør gi mulighet til å lære noe nytt – både for meg og for mine samarbeidspartnere.

– Hvilke andre forskningsprosjekter er du involvert i?

– Blant annet samarbeider jeg for tiden med kolleger ved SSB om et prosjekt med målsetting å kartlegge innovasjonsaktiviteter og kunnskapssamarbeid i det norske FoU-nettverket av offentlig finansierte prosjekter.

Vi analyserer data om alle innovasjonssamarbeid som har fått offentlig støtte i Norge de siste 20 årene, for å undersøke om – og i hvilken grad – avansert kunnskap spres mellom forskningspartnere som inngår i samme FoU-nettverk.

– Hva synes du er det mest interessante med å være forsker?

– Jeg synes det er fantastisk å ha muligheten til å observere verden fra et eksternt perspektiv, og bidra med egne forståelser av samfunnsutfordringer – og hvordan disse kan håndteres og forbedres i fremtiden.

Jeg er også takknemlig for å kunne utføre dette arbeidet i Norge, et forskningssystem som kombinerer høy kvalitet og ambisjon med svært gode arbeidsvilkår og arbeidsmiljø.

– Hva er det vanligste spørsmålet du får om jobben når du er sammen med andre?

– Siden mitt interessefelt er studiet av «innovasjon», hender det ofte at folk utenfor jobbsammenheng stiller interessante spørsmål om helt spesifikke teknologier eller bestemte bedrifter de kjenner til. De forventer gjerne at jeg skal vite alt om ulike typer innovasjoner i ulike organisasjoner – men det gjør jeg ikke..

Publisert 28. mai 2025 09:00 - Sist endret 17. juni 2026 13:59