– Hvilket forskningsprosjekt jobber du mest med nå?
– Inntil nylig har jeg jobbet med hvilken rolle land med gassressurser kan komme til å spille i klimaomstillingen, sammen med Bård Harstad.
– Vi tar utgangspunkt i forskning fra USA som viser at mer skifergass i det amerikanske markedet hadde forskjellige virkninger på kort og lang sikt. På kort sikt erstatter gass kull. Da bidrar gass til å redusere globale klimagassutslipp. Men på lang sikt kan imidlertid mer gass bremse omstillingen. Grunnen er at lavere strømpris fører til mindre investering i fornybar energi.
– Vår forskning viser at denne motsetningen mellom virkninger på kort og lang sikt kan skape et dilemma for land med gassressurser som ønsker å ta klimahensyn.
– Vi kommer fram til at slike land kan havne i en paradoksal situasjon som vi har kalt Gassfellen: For å redusere klimagassutslipp vil myndighetene på kort sikt øke gasseksporten for å presse kull ut av markedet, samtidig som de sier at de på lang sikt vil redusere gassproduksjon for å bidra til investeringer i fornybar energi. Men fordi de ikke kan forplikte seg til å utvinne mindre gass i framtiden, vil de ende opp med å ønske å produsere gass for å presse ut kull også da. Dette skjønner investorene, og derfor blir det mindre investeringer i fornybar energi. På denne måten ender et gassproduserende land som ønsker å ta klimahensyn opp med å bidra til å økte globale utslipp.
– Hva ønsker du å finne ut?
– I utgangspunktet var vi interessert i å undersøke hvilken rolle naturgass kan spille i tiårene framover.
– Hvorfor er dette viktig?
– Det er mange hensyn som er viktige når et gasseksporterende land, som Norge, skal velge politikk for å regulere olje- og gassektoren. Klimahensyn er bare ett av disse, men det er likefullt viktig å forstå hvordan de globale klimaeffektene av norsk gasseksport kan se ut.
– Det er også viktig å være klar over at dersom klimahensyn blir viktige for norske myndigheter på dette området, så vil det kanskje være mer virkningsfullt å regulere letevirksomhet, framfor eksport, som er ett av våre funn.
– Hvem samarbeider du med?
– På dette prosjektet samarbeider jeg med Bård Harstad, som er professor ved Stanford University.
– Hva ser du etter når du velger samarbeidspartnere?
Samarbeid med andre forskere har vært viktig for meg. Det er viktig å velge samarbeid som både gjør forskningen bedre og som bidrar til at jeg utvikler meg som forsker.
– Hvilke andre forskningsprosjekter er du involvert i?
– Jeg er del av Norsk senter for skatteforskning (NFS) som er et forskningssenter ved Økonomisk institutt. Knyttet til NFS undersøker Karen Helene Ulltveit-Moe, Esther Ann Bøler og jeg hvordan oljeprisfallet i 2014 påvirket innovasjon i leverandørindustrien. Vi finner at selskaper som opplevde lavere lønnsomheten etter oljesjokket ser ut til å ha vridd innsatsen sin mot fornybar energi i større grad enn andre selskaper.
– Hva synes du er det mest interessante med å være forsker?
– Å virkelig kunne fordype seg i problemstillinger som en opplever som viktige for samfunnet, er selvsagt et enormt privilegium!