– Hvilket forskningsprosjekt jobber du mest med nå?
– Akkurat nå jobber jeg med flere prosjekter som alle er koblet til EU og internasjonalt samarbeid på ulike måter. De viktigste er Reclaiming Liberal Democracy in the Postfactual Age (RECLAIM), som er finansiert av EUs Horizon program, hvor ARENA leder en av arbeidspakkene. Jeg er også leder av et prosjekt finansiert av Forsvarsdepartement om transatlantiske relasjoner som heter Changing transatlantic security relations: Implications for Europe and Norway (TransatDefence). Og så jobber jeg med et forskningsrådsfinansiert prosjekt om samarbeid og konflikt i verdensrommet, som heter Earth to Orbit - Building Bridges in Space (DISCOVER).
– Hva ønsker du å finne ut?
– RECLAIM spør hvordan EU kan bekjempe disinformasjon uten at dette skal gå på bekostning av demokratiske verdier. TransatDefence studerer på hvilken måte og hvorfor transatlantiske relasjoner endres og hva disse endringene betyr for Europa, EU og Norge. Og DISCOVER spør hva som muliggjør internasjonalt samarbeid i rommet og hva som kjennetegner transatlantisk samarbeid i dette domenet.
– Hvorfor er dette viktig?
– Alle disse prosjektene handler på ulike måter om europeisk integrasjon og internasjonalt samarbeid, og ikke minst om mange av de utfordringene våre regionale og internasjonale institusjoner nå står overfor. Selv om internasjonalt samarbeid for å håndtere felles kriser og utfordringer kan synes viktigere enn noen gang, ser vi mer geopolitisk konkurranse og konflikt, en svekkelse av internasjonale organisasjoner, økt polarisering og en endret amerikansk utenrikspolitikk under Trump. Alt dette bidrar til at internasjonalt og europeisk samarbeid synes vanskeligere enn på lenge. Jeg studerer spørsmål knyttet til hva disse endrede rammebetingelsene betyr for Europa, hvordan europeisk og internasjonalt samarbeid likevel kan være mulig, og hvordan og hvorfor EU utvikler seg i denne konteksten.
– I RECLAIM er fokuset på hvordan man kan sikre en kunnskapsbasert informert og demokratisk debatt i en tid med polarisering og desinformasjon, og spesielt hva EUs respons på disse utfordringene er. TransatDefence studerer hvordan transatlantiske relasjoner endrer seg i en mer usikker geopolitisk kontekst og økt polarisering ikke minst i USA, og hva disse endringene betyr for Norge. Vi ser også på hvordan europeiske sikkerhetsstrukturer utvikles i lys av et svekket transatlantisk samarbeid og krig på det europeiske kontinentet. Studier av europeisk integrasjon er viktig fordi det lærer oss noe om EU, som er et mye tettere og mer integrert fellesskap enn vi ofte tar inn over oss i Norge, og derfor påvirker alle deler også av norsk politikk og samfunnsliv. I teoretisk og analytisk forstand er EU også et fantastisk laboratorium for å studere forhold som; hva forklarer internasjonalt samarbeid selv der stater kan ha motstridende interesser, hvordan utvikles organisasjoner, hvordan påvirker kriser politiske systemer, hvordan kan legitimt styresett etableres utenfor og mellom nasjonalstatene, og mye mer.
– Også DISCOVER studerer internasjonalt samarbeid og konflikt, men her ser vi empirisk på internasjonalt romfartsdiplomati. Vi er helt avhengig av verdensrommet for handel, beredskap, kommunikasjon, miljøovervåking, militære operasjoner og mye annet. Samtidig er verdensrommet udelelig, det er en global allmenning som alle har tilgang til, men også det området av verden som ligner mest på et anarki i betydningen fravær av bindende regler og institusjoner. Likevel samarbeider faktisk stater selv i dag om utvikling av internasjonale kjøreregler på noen områder. Vi som jobber med DISCOVER er interessert i hva som muliggjør slikt samarbeid. EU spiller en viktig rolle i romfartsdiplomatiet, så mye av mitt fokus er naturlig nok også på EUs rolle globalt, på utviklingen av EUs egen rompolitikk, og på det transatlantiske forholdet også i rommet.
– Hvem samarbeider du med?
– I Norge samarbeider jeg mye med gode kollegaer på UiO, fra ARENA og Institutt for statsvitenskap, fra NUPI og fra universitetene i Agder og Bergen, i tillegg til mange andre forskningsinstitusjoner som studerer EU eller europeisk sikkerhet. Jeg skulle gjerne sett at forskere ved norske institusjoner som jobber med EU spørsmål samarbeidet enda tettere, og ARENA prøver å tilrettelegge for dette. Jeg har jobbet med europeisk integrasjon i mange år nå, så jeg har også et internasjonalt nettverk av andre forskere som studerer EU, transatlantiske relasjoner og internasjonalt samarbeid, særlig innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikken, både i Europa og USA. Mitt amerikanske nettverk har jeg blant annet gjennom the Institute of European Studies ved UC Berkeley, hvor jeg er tilknyttet som senior fellow, men også fra andre prosjekter jeg har deltatt i.
– Hva ser du etter når du velger samarbeidspartnere?
– Jeg ser først og fremst etter forskere med en forskningsprofil som passer med prosjektet og som har en faglig interesse for de temaene vi vil belyse. Ideelt sett bør det også være nok bredde i et team til at vi ser spørsmål fra ulike perspektiver og kanskje klarer å tenke litt utenfor boksen, gjerne også tverrfaglighet. Jeg tenker også at det er viktig med en balanse mellom mer etablerte og yngre forskere. Etablerte fordi de har relevant erfaring og publikasjoner, og unge som kan ta med seg nye ideer og vinklinger inn i prosjektet. Unge forskere trenger også å bli invitert inn i prosjekter for å kunne utvikle sin egen forskning og karriere. Ofte er det nok også i praksis sånn at jeg kontakter folk jeg allerede kjenner og har god erfaring med å jobbe med, som jeg vet er relevante og som pleier å levere det de skal.
– Hvilke andre forskningsprosjekter er du involvert i?
– Jeg har veldig mange prosjekter for tiden, men en del av dem har akkurat begynt og andre er snart ferdige. Blant annet studerer vi hva EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk betyr for Norge, EUs utvidelse til land i Øst-Europa (RE-Engage, som er Horizon-finansiert), og jeg har i flere år studert krisers betydning for europeisk integrasjon, også i tilknytning til UC Berkeley. Jeg jobber også med et Carnegie-finansiert prosjekt ledet av Mai’a Cross ved Northeastern University, som ser på hvordan transnasjonale nettverk bidrar til internasjonalt samarbeid. Og jeg skal, etterhvert som noen av de andre prosjektene blir ferdige, delta i RECLAIM-prosjektet, som også er Horizon-finansiert og handler om utfordringer knyttet til representativt demokrati i Europa.
– Hva synes du er det mest interessante med å være forsker?
– Jeg er veldig glad i hvorfor-spørsmål, det vi ofte kaller "puzzles" eller spørsmål knyttet til uventede ting. Det er også en av grunnene til at jeg synes det er så fascinerende med europeisk integrasjon, hvor landene deltar i overnasjonalt samarbeid også på områder hvor man minst skulle vente det fordi de er så tett knyttet til nasjonal suverenitet, som forsvar- og sikkerhetspolitikk. Og så er jeg veldig glad i å kunne fordype meg skikkelig i spørsmål som opptar meg, det er luksusen ved å være forsker. Og ikke minst faglige diskusjoner med andre forskere.
– Hva er det vanligste spørsmålet du får om jobben når du er sammen med andre?
– Hvorfor det jeg forsker på er viktig for dem, eller hvorfor vi skal finansiere forskning på det som kan synes som ikke så direkte empirisk relevante spørsmål. Særlig det siste, hvorfor også grunnforskning er viktig innenfor samfunnsfagene, har jeg ofte måttet svare på.