– Hvilket forskningsprosjekt jobber du mest med nå?
– Jeg jobber med prosjektet Organising Impact. Dette er et prosjekt som studerer organisasjoner som finansierer helseforskning, og vi undersøker hvordan deres egne aktiviteter og rutiner påvirker den samfunnsmessige nytten av forskningen de støtter.
– Hva ønsker du å finne ut?
– Hovedmålet vårt er å utvikle en dypere forståelse av det vi kaller «impact in the making». Vi ønsker å finne ut hvordan samfunnsnytte utvikler seg gjennom små skritt i forskningsprosessen før de endelige resultatene blir synlige.
– Tre aspekter er særlig viktige for oss. For det første skal vi studere hvordan finansieringsorganisasjoner påvirker forskningen ut over selve tildelingen av penger, for eksempel gjennom oppfølging og krav om rapportering, og gjennom fleksibilitet.
– For det andre ser vi på hvordan de som skal bruke kunnskapen, slik som helsepersonell og pasientorganisasjoner, faktisk interagerer med forskningsmiljøene.
– Og for det tredje er vi opptatt av hvordan tidsaspekter, som hastighet og timing, påvirker veien fra forskning til bruk i helsetjenesten. Dette skal vi gjøre med ulike empiriske innfallsvinkler: vi bygger opp en database over forskningsprosjekter innen helse, vi gjør intervjuer med forskere og relevante brukere, og vi skal følge noen prosjekter over tid.
– Hvorfor er dette viktig?
– I dag vet vi for lite om den rollen finansieringskildene spiller etter at en bevilgning er gitt. De fleste tidligere undersøkelser har søkt å måle effekter etter at de har skjedd, men i vårt prosjekt ser vi på de små organisatoriske stegene som tas underveis for å sikre gode utfall for pasienter og helsesystem. Innen helse og medisin er dette spesielt kritisk fordi effektene er mangefasetterte – det handler om alt fra nye medisiner og retningslinjer til økonomiske gevinster og bedre pasientbehandling. Bedre forståelse av prosess og tidsaspekter er faglig interessant, og vi ønsker også å hjelpe finansieringsorganisasjoner med å ta beslutninger som gjør at forskningen mer effektivt kommer samfunnet til gode.
– Målt i penger og personer er helse det største fagområdet vi har. Fortsatt er det slik at hovedtyngden av kunnskap om forskning er basert på evalueringer, enkle indikatorer og kost-nytte-tankegang. Vårt lille prosjekt søker å åpne for flere perspektiver.
– Hvem samarbeider du med?
– Prosjektet er et partnerskap mellom akademia og praksisfeltet. Vi samarbeider tett med tre av de viktigste finansieringskildene for helseforskning i Norge: Kreftforeningen, Stiftelsen Dam og Helse Sør-Øst. Jeg leder prosjektet sammen med førsteamanuensis Silje Maria Tellmann, og vi har ansatt Linn Zapffe som stipendiat. I tillegg har vi med oss et internasjonalt råd av eksperter fra University of Bristol, Wellcome Trust og Research on Research Institute (RoRI).
– Hva ser du etter når du velger samarbeidspartnere?
– Akkurat denne utlysningen krevde samarbeid med aktører ute i samfunnet, og heldigvis var alle de tre mest relevante organisasjonene interesserte i å delta. Vi er opptatt av at de skal være aktive partnere, altså at de gjør mer enn å gi oss tilgang til data. I prosjektet har vi lagt opp til at perspektiver og resultater skal diskuteres med alle partnerne underveis.
– Faglig sett har vi gode kontakter med mange fremragende miljøer som er interesserte i bedre forståelse av forskningssystemet. For et tiår siden startet vi på TIK en workshop om forskning og innovasjon på helsefeltet. Dette er blitt en årlig begivenhet, og vi skal arrangere den igjen i Oslo neste år.
– Hvilke andre forskningsprosjekter er du involvert i?
– I år avslutter vi det store forskningssenteret OSIRIS, hvor vi i bred forstand har undersøkt hvordan forskning brukes i ulike deler av samfunnet. Det er først og fremst en rekke publikasjoner som skal ferdigstilles. Blant annet er en spesialutgave av Science and Public Policy om bruk av forskning i politikkutvikling rett rundt hjørnet, og i løpet av våren sender vi inn om lag 20 kapitler til en internasjonal bok om nye perspektiver på «impact».
– Ellers er jeg medlem i to porteføljestyrer i Norges forskningsråd – systemstyret og muliggjørende teknologier – og dette er svært interessante arenaer for å lære mer om forskningssystemet.
– Hva synes du er det mest interessante ved å være forsker?
– Jeg liker fellesskapet både lokalt og internasjonalt, og jeg motiveres av å arbeide empirisk og tverrfaglig. Å lære om noen andres erfaringer og virkelighet gjennom intervjuer, spørreundersøkelser og feltarbeid er spennende – gøy, om en kan bruke et slikt ord – og for meg den viktigste kilden til nye perspektiver og faglig innsikt.
– Samtidig er jeg opptatt av at vi har et ansvar for et faglig kunnskapsgrunnlag. Mye av det som skjer i verden i dag, om det er geopolitikk, sikkerhet eller radikale nye teknologier, har også vært sentrale temaer i tidligere arbeid. Selv om ikke alt fra kald krig eller tidligere teknologier vil være relevant, er det vårt ansvar å ivareta en kunnskapsbase i stedet for å starte med blanke ark og nye begreper hver gang noe endrer seg.
- Mer om prosjektet Organising Impact
- Mer om forskningssenteret OSIRIS