- Hvilket forskningsprosjekt er du dypest inne i akkurat nå?
- De siste månedene har jeg fokusert på to prosjekter. Det ene er ‘BioRoboost’, et Horizon 2020 prosjekt. Det andre er Res Publica, som er en del Digitalt Liv Norge, et NFR initiativ som er rettet mot konvergens og digitalisering i livsvitenskapene. Res Publica er den eneste samfunnsvitenskapelige satsningen i denne sammenhengen. I prosjektet analyserer vi vitenskap og teknologi som «Res Publica» (som ‘felles ting’).
Vi har fokusert på mikroorganismer som er brukt i utviklingen av nye former for antibiotika blant annet, og vi har forsket på åpne data og big-data infrastrukturer som ‘public good’.
- Hva konkret er du ute etter å finne ut/kartlegge?
- I Res Publica har jeg fokusert på marine mikroorganismer som vitenskapelige objekter og som juridiske objekter (som ‘biodiversitet’ i dette tilfellet). Jeg har sett på hvordan forskere jobber for å 'bioprospektere' havet for å finne mikrober som kan gjøre nyttige ting for oss mennesker. Mikrober produserer ikke bare medisiner, de kan også bryte ned plast eller fange gasser i atmosfæren. De fremstilles som veldig lovende fordi man ser for seg at de kan løse et stort utvalg av menneskeproduserte problemer.
- Fremskritt innen gensekvenseringsteknologi har forstørret tilgangen til mikrobielle livsformer som var utilgjengelige tidligere, som arkaiske mikrober i dype arktiske farvann. Men samtidig har denne teknologiske utviklingen gjort det vanskelig å lage juridiske rammer for å beskytte dem som "offentlige goder".
- Så jeg har sett på hvordan mikrober blir utvunnet fra deres in situ økologiske nisjer for å bli omgjort til digitale data, og så hvordan i økende grad disse dataene blir en slags ‘global commons’. Den overføringen er på mange måter problematisk og sosiale bevegelser har begynt å reagere mot slike globale digitale allmenninger.
- Hvorfor er det viktig/spennende?
- Jeg har alltid vært interessert i liv og politikk, og hvordan teknologi formidler mellom disse. Jeg har forsket på hvordan levende ting som mikrober eller frø fremstår som ‘offentlige’ gjennom vitenskap og teknologi, og loven. Jeg er interessert i alt det folk gjør, regjeringer, men også aktivister, for å få kontroll eller eierskap over livet, og hvordan livet selv er aktivt i dannelsen av politikk: Hvordan livet også former menneskelige relasjoner.
I de siste to årene har de fleste blitt mer bevisst på hvordan et lite virus kan endre livet på nær sagt alle områder. Pandemien må forstås fra et relasjonelt og økologisk perspektiv også.
- Hvem samarbeider du med?
- I Res Publica er vi et team av samfunnsvitere innenfor et større nettverksprosjekt der folk flest er biovitenskapelige forskere. Jeg er veldig vant til å snakke med forskere fra biovitenskap, det har jeg gjort siden jeg var postdoktor. I BioRoboost er jeg en del av et stort konsortium med mange partnere der de fleste er mikrobiologer med spesialisering innen syntetisk biologi. Noen ganger, hvis vi finner et interessant tema, kan vi være medforfattere på artikler skrevet sammen med folk fra disse fagfeltene. I mitt forrige prosjekt (ReDig) samarbeidet jeg også med designere som driver med bioart for å problematisere den nye biøkonomien.
- Hva ser du etter når du velger samarbeidspartnere?
- Kreativitet, mennesker som kan si ting jeg ikke forventer at de skal si, og som plutselig gir mening for meg. Da setter jeg også pris på at folk er utholdende og ikke gir opp, hvis vi tror vi har en god idé fordi gode ideer tar tid å modne. Jeg liker å samarbeide med mennesker som er engasjerte og sjenerøse.
- Hvilke andre forskningsprosjekter er du involvert i?
- Sammen med Res Publica har jeg også jobbet i “BioRoboost”, der jeg undersøker spørsmål knyttet til åpen vitenskap, datadeling og datagjenbruk. I BioRoboost er de fleste mikrobiologer som arbeider ut fra en syntetisk biologitilnærming. Det feltet ble startet med et løfte om at biologi kan standardiseres akkurat som hardware eller software. Men etter mange år har ikke disse løftene blitt oppfylt. Hvorfor er det så vanskelig å standardisere livet? Det er et av hovedspørsmålene bak dette tverrfaglige prosjektet, samfunnsvitere har mye å si om det!
- Jeg er også involvert i et NFR-finansiert prosjekt om matavfall. Der vil jeg se på hvordan mennesker i Skandinavia gjenoppretter tradisjonen med fermentering av mat. Jeg vil se på fermentering som en matteknologi, for å bevare mat, men også kroppen. Så hvordan folk har begynt å drive med fermentering som en form for DIY (gjør det selv) helse, sett ut fra mikrobiomets perspektiv om at ‘menneskekroppen er en økologi av mikrober’. Mer konkret vil jeg studere hvordan folk deler kunnskap om fermentering i digitale plattformer. Og til slutt er jeg også involvert i et NFR-prosjekt om spor- og sporingsteknologier for COVID-19, som Smittestopp. Så alt i alt masse digital infrastruktur, mikrober og politikk.
- Hva er det mest interessante med å være forsker, slik du ser det?
- Det mest interessante er å ‘åpne boksen’ og se hvordan alt som fremsto som organisert (sosial orden) er ganske rotete. Jeg liker den følelsen du får når du gjør empirisk forskning.
Og så er det utrolig hvis du klarer å produsere et godt begrep som blir nyttig, eller klarer å bidra til en viktig debatt.
- Er du opptatt av å formidle forskningen din ut til en større allmennhet?
- Det er definitivt veldig viktig. Samtidig er det klart at ikke alle detaljene i det du gjør er interessante for alle. Derfor er det nødvendig å kunne differensiere og bruke riktig register i hvert tilfelle.
- Hvilket råd gir du når du møter studenter med forskningsambisjoner?
For de studentene som er lidenskapelige og overbeviste om at det de vil gjøre er viktig, vil jeg si: Prøv å glede deg over det du gjør.
Det er mye press i akademia, for meg har den eneste måten å overleve vært å forfølge det som gir glede og mening.
- Hva er det vanligste spørsmålet du får om jobben når du er på en middag med venner og ukjente?
- Hvis de er akademikere, kan de spørre «Hva er bakgrunnen din? ». Hvis ikke, kan vi kanskje snakke om noe som å lage ost, Smittestopp eller nedbrytning av plast ... men vanligvis ikke direkte om jobben min.
- Hvem vil du gi stafettpinnen videre til å svare på de samme spørsmålene som deg - på en annen enhet på SV- og hvorfor?
Jeg gir stafettpinnen til John Parker ved ISS. John har nylig ankommet UiO. Han har gjort spennende forskning på vitenskapelig tverrfaglige samarbeid, kreativitet og sosiale bevegelser, jeg vil gjerne høre hva han holder på med nå.