Fra forskningsfronten: Maren Toft

- Det er så mange sider ved jobben som sosiolog som er veldig givende. Det er sjeldent mye frihet; til å stille spørsmål, til å fordype seg i teori og analyser, til å diskutere eget og andres arbeider med voldsomt flinke og kloke hoder, sier Maren Toft, postdoktor ved Institutt fopr sosiologi og samfunnsgeografi.  

Bildet kan inneholde: person, panne, nese, kinn, hud.

Viktig å forske på formue: Fraværet av forskning på formue er problematisk for en sosiologisk forståelse av makt og ulikhet i Norge, mener Maren Toft, postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. (Foto: UiO) 

- Hvilket forskningsprosjekt er du dypt involvert i akkurat nå?

- Jeg jobber for tiden på et NFR-finansiert prosjekt som heter «Paradoxes of wealth and class (HISTCLASS)». Prosjektet er ledet av Marianne Nordli Hansen og jeg har vært ansatt som postdoktor i en 3-års periode.

- Hva er det du ønsker å finne ut/kartlegge?

- I prosjektet undersøker vi den norske overklassen og klasseulikheter over tid. En del av prosjektet omhandler ekteskapsmønstre, rekruttering og karrier til eliteprofesjoner, som eksempelvis jurister. Her gjør vi bruk av historiske data som ble samlet inn av Vilhelm Aubert på 1960-tallet og vi kobler dem til populasjonsregistre for nyere tid. Vi kan på denne måten studere eliteprofesjoner siden 1814 og fram til i dag.

- Den andre delen av prosjektet tar utgangspunkt i økende formuesulikhet og omhandler betydningen av formue og eierskap for reproduksjonen av klasser i nyere tid. I dette arbeidet er vi opptatt av hvordan formuesulikhet kan forstås fra et klasseperspektiv og betydningen av eierskap for maktforhold i klassesamfunnet.

- Hvorfor er det viktig/spennende?

- Norge forstås ofte som et land med relativt små ulikheter og der sjanselikhet er forsøkt promotert gjennom sosialdemokratisk politikk. Likevel er Norge et land der eiendom og formue er mindre regulert og der ulikhetene er store i absolutt forstand – også til sammenligning med andre land. Fordi forestillingen om likhet er så sterk i Norge, og fordi komparative studier av lønnsulikhet og yrkesmobilitet ofte grupperer skandinaviske land som relativt likhetspregede, er fraværet av forskning på formue problematisk for en sosiologisk forståelse av makt og ulikhet i Norge i dag.

- Jo mer markerte formuesulikhetene blir, jo viktigere er det å forstå nyere norsk historie i et klasseperspektiv der også formue innlemmes.

- Vi finner for eksempel at sammenhengene mellom foreldrebakgrunn og eiendomsbesittelse er langt sterkere i dag enn de var på begynnelsen av 1990-tallet.

- Hvem jobber du med?

- På prosjektet deltar sosiologer fra flere universiteter. Her fra UiO deltar Marianne Nordli Hansen, Øyvind Wiborg, Magne Flemmen og meg selv, fra OsloMet deltar Håvard Helland og Vegard Jarness, og fra Bergen deltar Johs. Hjellbrekke.

- Hva ser du etter når du velger samarbeidspartnere?

- Jeg syns samarbeid fungerer best når man har et felles epistemologisk grunnsyn  og gjerne teoretisk innretning til en problemstilling. Samarbeid er også morsomst når alle parter inngår i alle faser av en studie – fra problemstilling, dataanalyse og fortolkning og der retningen på arbeidet er preget av diskusjon, nysgjerrighet og felles engasjement.

- Hvilke andre forskningsprosjekter er du involvert i?

- Jeg har nettopp startet opp mitt første prosjekt som prosjektleder. I dette prosjektet, som heter «Weaving the fabric of Elite Bonds (WEB)», skal jeg arbeide med en nettverkstilnærming til eliter i Norge. Prosjektet bygger videre fra HISTCLASS ved å rette et spesielt fokus på familiens betydning for næringslivsnettverk og eierskap og kontroll i økonomien. Jeg holder for tiden på å ansette en stipendiat som skal jobbe sammen med meg på prosjektet og jeg er glad for å også ha dyktige Christoph Ellersgaard fra CBS med meg på laget.

- Hva er det mest interessante ved å være forsker, slik du ser det?

- Det er så mange sider ved jobben som sosiolog som er veldig givende. Det er en jobb som er preget av sjeldent mye frihet; til å stille spørsmål, til å fordype seg i teori og analyser, til å diskutere eget og andres arbeider med voldsomt flinke og kloke hoder (og det er mange av dem blant kolleger fra både inn- og utland og blant de dyktige studentene vi har her på UiO).

- Hva er det vanligste spørsmålet du får om jobben når du er på middag med venner og fremmede?

- Om klasseforskjeller er noe å studere i Norge.

- Hvem vil du gi stafettpinnen til for å svare på de samme spørsmålene som deg - på en annen enhet på SV og hvorfor?

- Jeg skulle likt å høre mer om forskningen til Elisabeth Schober på SAI. Jeg syns hun reiser betimelige og viktige spørsmål om arbeid, kjønn og stedsforankring i kontekst av dagens globale kapitalisme og politiske økonomi.

Publisert 14. des. 2021 11:15 - Sist endret 8. jan. 2026 14:34